Ivar Aasen-tunets direktør Ottar Grepstad mener staten bør bidra til å finansiere en oversettelse av koranen til nynorsk. - Der går grensen, mener derimot Fremskrittspartiets Per Willy Amundsen. - Grepstad gjør muslimer en bjørnetjeneste, mener Paul Johansen, som selv er tidligere muslim.

For å fremme språklig og kulturell integrering, mener Ottar Grepstad at viktige grunntekster fra flere religioner enn kristendommen bør finnes både på bokmål og nynorsk.

- For 100 år siden var det viktig å få bibelen på nynorsk. Nå er det viktig at også koranen blir oversatt til nynorsk, sier direktøren i Ivar Aasen-tunet.

Han lanserte først forslaget i forbindelse med presentasjonen av Ivar Aasen-tunets undersøkelse om språk i Norge, ”Språkfakta 2010”, 27. januar.

- Det er viktig for den kulturelle integreringen av innvandrere at de ikke bare har muligheten til å lese koranen på arabisk, men også på det språket som brukes i deres nye land, mener han.

- Behovet er en konsekvens av at vi har flere religioner i Norge. De religiøse miljøenes tekster er svært viktige for samfunnet, og må derfor være tilgjengelige.

- Ikke etterspurt av muslimer

- Har du opplevd at muslimer har etterspurt en nynorsk koranoversettelse?

- Nei, jeg kan ikke huske å ha sett det. Det kan ha noe å gjøre med at svært mange av de toneangivende muslimske miljøene holder til i osloområdet, og da blir problemstillingen med målform mindre.

Grepstad sier også at han ikke vet hvor selvsagt det ville være for muslimer å lese koranen på andre språk enn arabisk. Han sier forslaget betinger at det viser seg at muslimene selv ønsker en slik oversettelse.

Statlig finansiering?

Ottar Grepstad mener oversettelsesarbeidet bør finansieres delvis av staten, men som et spleiselag der flere parter bidrar.

FrPs innvandringspolitiske talsmann Per Willy Amundsen mener det vil være helt unødvendig for staten å blande seg inn i et slikt prosjekt.

- Dersom noen vil oversette koranen til nynorsk, får de gjerne gjøre det. Om behovet er til stede, kommer det nok en slik oversettelse på markedet. Men dette er ingen offentlig oppgave. Av og til må man trekke noen grenser for hva staten skal bidra til å finansiere med skattebetalernes penger, og dette er et eksempel på noe det er helt unødvendig at samfunnet skal ta ansvar for, mener han.

- Ikke integrering

- Grepstad begrunner forslaget med at dette vil fremme språklig og kulturell integrering av innvandrere. Er ikke integrering noe det er viktig for staten å ta ansvar for?

- Integrering handler først og fremst om at innvandrere fra andre kulturer må tilpasse seg det samfunnet de skal bosette seg i, og ikke om at samfunnet skal tilpasse seg den kulturen og den religionen innvandrerne tar med seg. Der må man ha klare skillelinjer. Jeg kan ikke forstå at dette har noe med integrering å gjøre, svarer han.

- For mange innvandrere som ikke først og fremst har lært seg nynorsk, vil det antagelig tvert imot være forvirrende å forholde seg til to målformer, legger han til.

At staten jevnlig bidrar til å finansiere nye oversettelser av Bibelen, mener han ikke er noe argument for å gjøre det samme med koranen.

- Man må huske at det er forskjell på en religion som er helt ny i Norge og en religion som har tusen års tradisjon i Norge. Kristendommen er en del av norsk kulturarv, det kommer man ikke utenom. Skal man forstå Norge, er kristendom en helt uadskillelig del av bildet, sier Amundsen.

- En bjørnetjeneste

Paul Johansen, som selv er tidligere aktiv muslim og som i dag leder organisasjonen Kristent Arbeid Blant Arabere, sier en oversettelse av koranen ikke vil bli behandlet som en hellig bok, fordi muslimer ser på oversettelser kun som tolkninger. Koranen skal leses på arabisk, og muslimer ber på arabisk.

Han mener de norske oversettelsene som så langt er gjort ikke er i overensstemmelse med den arabiske koranen, og at nordmenn derfor får et usant bilde av islam ved å lese de norske koranutgavene.

I tillegg mener Johansen det er en stor fordel dersom muslimer ikke har kjennskap til islam og koranen.

- Deres uvitenhet om Koranens innhold er en stor tjeneste til dem selv og samfunnet de lever i. Vi ser det veldig tydelig i land som Pakistan, Afghanistan, Iran, Sudan, Algerie, Egypt og Vestbredden i de palestinske områdene: Mange av de som lever etter Koranen vil ta livet av mennesker som ikke lever etter islams lover, og mange steder ønskes nasjonale ledere ryddet av veien på samme vis, sier han, og spør:

- Ønsker vi virkelig denne kunnskapen om koranen? Ønsker vi at menn skal påberope seg retten til å slå sine koner, og at de skal lære at de kan være gift med fire kvinner, kanskje være gift både i hjemlandet og her i Norge. Ønsker vi velkommen ytterligere en utgave av koranen, en bok som sier at kvinnen har femti prosent av mannens rettigheter, både juridisk og økonomisk?

- Jeg har aldri sett noen utvikling mot likestilling i noe muslimsk land. Det er heller ingen tegn til at koranen bidrar noe sted til integrering av muslimer i samfunnet de lever i, tvert imot fører boken til mer segregering. Muslimer ønsker å leve i, og med, sin egen kultur, og vi ser en sterk tendens til oppblomstring av gettoer når muslimer slår seg ned i vestlige land, hevder han.

- Et bidrag av det norske folk til en nynorsk versjon av koranen vil bidra til en fordervelse av det norske samfunnet. Jeg kan imidlertid støtte en ny versjon av koranen på både nynorsk og bokmål med den betingelse at den skal si sannheten om islam, at den skal vise hva som virkelig står i den arabiske koranen, konkluderer K.A.B.A.-leder Paul Johansen.

Tor-Bjørn Nordgaard
17.02.2010 12:25

<--Tilbake      Tips en venn