Sarons Dal. (Norge IDAG): Berge Furre, som er en mangeårig venn av Sarons Dal-general Aril Edvardsen, avtjente siviltjeneste sammen med Edvardsen i ungdommen.
– Jeg gleder meg til kveldsmøtet, for jeg har ikke hørt Aril preke på 50 år, sa Furre.

– Jeg tror Hans Nielsen Hauge hadde trivdes i Sarons Dal, sa Furre, til stor begeistring fra de fremmøtte.
– Hans Nielsen Hauge ble forfulgt, fengslet og ble som en syk og sliten mann tvunget til å resignere og forsone seg med kirken. Det er denne Hauge vi vanligvis hører om, men hva med Hauge før fengslingen?

Sosialisten Furre trakk frem det han mente var Hauges ideologiske forhold til penger, og mente at dagens grådighetskultur ikke står i forhold til det Haugs sto for.
– Det er noe galt med samfunnet vårt. Mammon er i ferd med å skyve Gud så langt ut på sidelinjen, at vi ikke lenger bryr oss om ham.

Hauge hadde ikke noe imot at noen tjente gode penger, det kunne være en velsignelse, men han mente ikke at den som tjente gode penger skulle bruke pengene på seg selv, men bruke sin rikdom på å tjene folket.
– Vi må lete frem igjen denne arven, sa Furre.

Videre skildret Furre Hauge som en representant for almuen, en bondesønn fra Tune i Østfold, uten utdannelse.
Han skapte en folkebevegelse av kristenfolket. I et land uten veier, aviser eller TV. 1500 mil gikk han, selv om han riktignok brukte hest av og til.

Han talte 2-3 ganger om dagen. Han skrev brosjyrer og bøker, tilsammen 10 bind.
Ingen forfatter har vært så mye lest etter folketallet. Hans verk ble tilsammen trykket i 200 000 eksemplarer, i et land der det bodde 900 000 mennesker.

FARLIG FOR STATEN OG FOR SAMFUNNET
Arrestasjonen og rettergangen var en nøye planlagt aksjon for å ta knekken på Hauge.
Hauge hadde endatil offentlige lisenser og reisepass. Kritikken mot ham var at han skulle være fanatiker og ikke brukte rett talekunst.

Skal vi forstå konflikten, må vi se hvordan kirken var bygget. Øverst i kirkerommet hang kongens monogram. Det å være kongens tjener var det samme som å være Herrens tjener. Kirken var delt mellom de rike og de fattige. Den fremste familien, fra den fremste gården, satt på den fremste benken, den neste på den neste, så den tredje og så videre. Husmennene satt bak, og de ugifte tjenestekvinnene satt på galleriet.

Presteskapet kontrollerte konfirmasjonen, som ga adgang til giftermål og arbeidsmarked.
– Lydighet mot Gud og kongemakt var gjerne tema i samme preken. Kirke og stat var en og samme sak. Kongen var øverste Herre over den offentlige makt, og det geistlige styret, sa Furre.

TRUSSEL FOR KIRKEN
– Hans Nielsen Hauges bevegelse brøt med alt som gjaldt i datidens samfunn. Her prekte lekfolk og kvinner. Her satt bonde og husmann på samme benk, fordi de alle trengte den samme nåde fra Gud. Det Hauge gjorde var å ta religionen ut av kongens hånd. Hauge var ikke bare en trussel mot kirken i seg selv, men mot hele samfunnet, og den sosiale orden som standssamfunnet var tuftet på, sa Furre.

Videre viste historieprofessoren til de ord Hauge hadde brukt for å beskrive presteskapet, og kirken, slik den ble brukt.
– Satans synagoge, den store hore som vil ihjelslå Jesu vitner. Dette var ord som Hauge brukte om presteskapet.
– Det er ikke rart at myndighetene gikk etter Hauge. Det er rart at de ikke kom etter ham tidligere. Han fikk jo holde på i åtte år.

Hauge var i ferd med å bygge opp en korporasjon, en stat i staten. Det er en rimelig påstand, at når myndighetene endelig slo til var det fordi staten følte seg truet. Han var en utfordring mot den sosiale orden.

ÅNDELIGE OPPLEVELSE
I avslutningen av sitt foredrag fortalte Furre at Hauge skildret sin åndelige opplevelse på jordet i Tune som en åndsdåp, og at man kanskje kunne si at Hauge var pinsevenn, men at Hauge var så stor at alle kristne kunne kalle ham sin, og at vi alle kan lære noe av den store vekkelseshøvdingen fra Tune.

Tekst / Foto: Bjarte Ystebø
23.07.2003 11:27

<--Tilbake      Tips en venn