Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Avisen Dagen – «best på forfølgelse av kristne»

Det var neppe slik ment da redaktør Kari Fure ble utfordret til å beskrive avisen Dagens sterkeste side: «Forfølgelse av kristne» var svaret.

Tekst:

Publisert:

Avisens behandling av Sannhetens Ord Bibelsenter, Jan Hanvold, Visjon Norge og andre, fremstår som eksempel på forfølgelse av kristne.

Dersom avisen fortsetter denne linjen har den utspilt sin rolle som forvalter av sannhet. Enhver journalist og redaktør må kontinuerlig spørre seg: «Hvem har noe å tjene på at denne saken kommer på trykk»?

Stadig dukker det opp saker der avisen helt forlater Arthurs Bergs linje i disse spørsmål som slo fast at privat skal være privat, offentlig offentlig, og politi politi og domstol domstol. Avisen skal ikke usurpere hele vårt rettssystem og bli en gapestokk.

Dagen går, sammen med kollega Vårt Land, inn i rollen både som etterforsker, aktor, dommer og bøddel. En avis som var positiv, blir gapestokk. Mer enn noe annet advarte Arthur Berg mot dette.

Skal noe politianmeldes, så må man politianmelde, ikke begynne amatørmessig etterforskning i avisen og leke alt sammen på en gang: Politi, dommer og straffeanstalt. Det kan virke som en lett løsning på ting. Men det koster oss selve rettsstaten, som er bygget av kristne, ved hjelp av maktfordelingsmekanismer.

Før jeg presenterer mine ytringer i saken vil jeg understreke at forfølgelse av kristne er svært alvorlig, en grusom trussel for millioner av brødre og søstre. Avisen Dagen er et av de få massemediene som tar problemet på alvor – i utlandet. Takk for det. Jeg benytter anledningen til både å rose og takke avisen for det.

Mediehverdagen er totalt forandret fra den tidsperioden jeg selv arbeidet som journalist og redaktør av vår bevegelses tidsskrifter i tillegg til at jeg utga andre magasiner og bøker i eget forlag. Men en ting har ikke endret seg. Det er grunnprinsippene i pressens etiske regelverk og selvjustis.

«Til tekster og bilder som foregir å rapportere om virkeligheten, må det stilles krav om virkelighetstroskap. Sannhetskravet er et grunnleggende objektivitetskrav, i den forstand at andre gode sider ved reportasjen blir irrelevante hvis rapporten er usannferdig», hevder tidligere førsteamanuensis i presseetikk, Odd Raaum.

Dette gjelder flere saker i Dagen – sist den grusomme uthengingen av Jan Hanvold og Visjon Norge. Igjen er gapestokken etablert – i pressen.

Tilbake til den presse-etiske gullstandarden om journalistisk atferd og forholdet til kildene i pressens egne etiske premisser i Vær varsom-plakaten:

§ 3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

§ 3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Avtale om eventuell sitatsjekk bør inngås i forkant av intervjuet, og det bør gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.

Hvorfor tok dere ikke umiddelbart kontakt med Sannhetens Ord Bibelsenter da dere først fikk nyss om en mulig sak?

Dette er en sak som ikke hører hjemme i det offentlige rom, men i sjelesorgens rom. Dersom dere likevel hadde valgt å skrive om saken på et eller annet nivå, hvorfor skulle ikke menigheten inviteres inn i dialogen for å belyse saken?

Videre heter det i pressens regler:

§ 3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.

Dersom noen ønsker å sette seg mer inn i konsekvensene av en pågående presse overfor personer som er i sjokk eller krise etter ulykker eller traumer, anbefaler jeg dem å lese Tom A. Kolstads bok: Medias makt – Ofrenes avmakt. (Institutt for journalistikk; 1994). Han gir rystende informasjon om sterke personer som etter å ha fått sin sak malt med krigstyper i mediene ikke lenger tør å gå for å hente inn avisen. Som lever i angst bak nedrullede gardiner. Dette er alvor!

Videre: § 4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.

Det kan være nyttig å lese Kari H. Slaattelids artikkel om kampanjejournalistikk, publisert 31. januar 2013 i avisen Nordlys’ nettutgave. Slaattelid er kommunikasjonssjef ved FAKT-programmet i Helse Nord, og har bred erfaring innen journalistikk og kommunikasjon:

«Kampanjejournalistikk er legitimt, men omstridt. Kjøres en sak i media med negativ vinkling gjentatte ganger over tid, kan det like godt vippe over til manglende tillit til media som nyhetsformidler. Da defineres gjerne journalistene som en blodtørstig hundeflokk».

«Vi som mottakere av nyhetene, forventer at journalistene har en vinkling som ivaretar alle parter i en sak. Også når saken går sin rundgang i media over tid».

Jeg tillater meg også å sitere fra en masteroppgave fra 2008 med tittel: Hva er kampanjejournalistikk? Oppgaven er forfattet av tidligere leder for Troms Journalistlag og daværende journalist i Nordlys, Stein Fredriksen;

«Mange pressefolk jobber dessverre ut fra konsekvensetikk. Det vil si at målet helliger middelet. Pressen generelt mener derfor at kampanjejournalistikk er legitimt, selv om de selv ikke ønsker å definere denne typen journalistikk som nettopp kampanjejournalistikk. En journalist angriper en sak, har på forhånd bestemt seg for hva svaret skal være og kjører saken fram videre – uavhengig om det er riktig eller ikke. Man er ukritisk».

«Mulighetene for å sette ansvarlige i gapestokken er stor gjennom mediemakt. Så da spørs det i bunn og grunn hvem som «eier» sannheten. Objektivitet er en illusjon, så journalistikk handler derfor om tolkninger. Når da tolkninger styres av en agenda og bestemt vinkling over tid, begynner det å lukte kampanje».

Velger Dagen å fortsette denne type kampanjejournalistikk har Dagen utspilt sin rolle som sannhetsforvalter. Det daglige kjør mot Jan Hanvold og Visjon Norge etter demoniseringen av bibeltro kristne i Brennpunkt gjør konklusjonen enda klarere: Dagen må slutte å være med på verdslige mediers brennemerking av andre kristne.

Nøkkelord

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!