Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Derfor er en stemme til Trump moralsk god

Noen av mine kristne venner sier at de ikke har samvittighet til å stemme på Donald Trump, fordi at stilt overfor «to onder», er det rett å ikke velge noen av dem. De anbefaler å stemme på en tredje kandidat, eller å skrive inn et forslag til kandidat på valgseddelen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.11.2016 kl 15:43

Som en professor som har undervist kristen etikk i 39 år, mener jeg deres analyse er feil. Nå som Trump har vunnet den republikanske nominasjonen, mener jeg det er et moralsk godt valg å stemme på Trump.

Amerikanske borgere trenger å ha tålmodighet med hverandre i denne vanskelige tiden. Nære venner kommer ubønnhørlig til å velge forskjellig når det gjelder det forestående valget. Vi må fortsatt respektere hverandre og takke Gud for at vi lever i et demokrati med frihet til å være uenige om politikk. Og vi må fortsette å snakke sammen – fordi demokrati fungerer best når tenkende borgere kan føre rolig dialog med hverandre, om hvorfor de er uenige. Dette er mitt bidrag til den diskusjonen.

En god kandidat med mangler

Jeg tror ikke det å stemme på Donald Trump er et moralsk ondt valg, fordi det er ikke noe moralsk galt med å stemme for en kandidat med mangler, dersom du mener han vil gjøre mer godt for nasjonen enn sin motstander. Det er faktisk det moralsk riktige å gjøre.

Jeg støttet ikke Trump under primærvalget. Jeg talte endatil mot ham på en pastorkonferanse i februar. Men nå har jeg tenkt å stemme på ham. Jeg tror ikke det er rett å kalle ham en «ond kandidat». Jeg tenker heller at han er en god kandidat med mangler.

Han er egoistisk, bombastisk og uvøren. Han mangler ofte nyanser i sine uttalelser. Noen ganger kommer han med ugjennomtenkte ideer som vil føre galt av sted, (som å bombe terroristers familie, for eksempel) som han senere må forlate. Han fornærmer folk. Han kan være hevngjerrig når han blir angrepet av andre. Han er sen med å ta avstand fra upassende ord.

På den andre siden, tenker jeg at noen av anklagene som har kommet mot ham er urettferdige. Hans mange år i forretningsverden har vist at han ikke er rasist, eller mot (lovlige) innvandrere. Han er heller ikke antisemittisk eller mannssjåvinistisk.

Jeg mener disse er urimelige forsterkninger fra en fiendtlig presse som overdriver noen tankeløse uttalelser han har gitt. Jeg tror han er en ekte patriot og oppriktig vil det beste for landet vårt. Han har vært usedvanlig dyktig som problemløser i business. Han har oppdradd strålende barn. Mange som kjenner ham personlig snakker vel om hans godhet, tenksomhet og generøsitet. Men hovedgrunnen til at jeg kaller ham en «god kandidat med svakheter» er at jeg tror at den politikken han støtter, vil gjøre mest godt for landet.

Søk nasjonens beste

Skal kristne prøve å påvirke valg overhodet? Ja, definitivt. Apostelen Peter sier at kristne er «fremmede» på jorden (1. Peter 1:1). Derfor tar jeg på alvor Jeremias formaning til det jødiske folket som levde i eksil i Babylon.

- Se til at den byen som jeg har ført dere bort til, må ha fred og fremgang, og be til Herren for den! For når det går den vel, går det også dere vel, Jeremia 29:7.

Overført til moderne tid mener jeg kristne har en tilsvarende forpliktelse til å stemme på en slik måte som søker at det skal gå USA vel. Derfor er det overliggende spørsmålet følgende: Hvilken stemme gir mest sannsynlig best resultat for nasjonen?

Dersom dette valget er jevnt (som synes sannsynlig), og noen velger å skrive inn en kandidat i stedet for å stemme på Trump, vil den handlingen trolig hjelpe Hillary Clinton direkte, fordi hun da trenger en stemme mindre for å vinne. Derfor er spørsmålet kristne burde stille seg dette: Kan jeg med god samvittighet agere slik at det hjelper Hillary Clinton til å vinne presidentvalget?

Under president Obama, har en føderal regjering tiltatt seg mer og mer kontroll over våre liv. Men dette kan forandre seg. I år har vi en uvanlig mulighet til å beseire Hillary Clinton og den liberalismen som representerer abort, kjønnsforvirring, anti-trosfrihet, økt skatt og pengebruk og stor stat. Jeg tror at å bekjempe denne ideologien er moralsk riktig å gjøre. Derfor opplever jeg trykket fra Jakobs ord:

- Den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, han synder. Jakob 4:17

Noen føler kanskje at det er lettere å bare holde seg unna dette styret med Trump, og kanskje bli hjemme på valgdagen. Men Skriften lærer at vi ikke kan unnfly et moralsk ansvar ved å si at vi gjorde ingenting. Profeten Obadja refset folket i Edom for at de stod og gjorde ingenting, da babylonerne inntok Jerusalem.

- Den dagen du holdt deg borte, dagen da fremmede førte hæren hans bort som fanger, da utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem. Obadja 1:11

Jeg skriver denne artikkelen fordi jeg tviler på at mange «Jeg-kan-ikke-stemme-på-Trump»-kristne har forstått hvor helt forskjellig nasjonen vår vil bli som resultat av at Hillary blir president, eller analysert hvor forskjellig det ville være med Trump.

Hillary Clinton vil raskt erstatte (den sterkt konservative) Antonin Scalia med en liberal dommer, lik Breyer, Sotomayor og Kagan. Det vil gi liberalerne 5-4 overtak i høyesterett, selv uten Kennedy (vippestemmen som veksler mellom sidene, red. anm), og 6-3 når han stemmer med dem.

Men det er ikke alt. Dommer Ginsburg er 83 år og har hatt tarmkreft, bukspyttkjertelkreft og hjerteproblemer. Dommer Kennedy er 80. Dommer Breyer er 78.

En president Clinton kan muligens nominere tre eller fire dommere til høyesterett, og låse fast en sterkt venstrevridd høyesterett i kanskje 30 år. Hun vil også kunne utnevne dusinvis av aktivister til dommere i føderale distriktsdomstoler, og ankedomstoler. I disse domstolene avgjøres 99% av alle saker.

Juridisk tyranni av den typen vi har sett når abortrettigheter og kjønnsnøytral ekteskapslov har blitt tvunget inn over nasjonen vil oppnå permanent triumf.

Nasjonen vil ikke lenger bli styrt av folket og deres valgte representanter, men av ikke-valgte dommeraktivister, som slipper å stå til ansvar for velgerne, og dikterer fra dommerstolen som de behager. Det vil ikke være noe vårt styresett kan gjøre for å stanse dem.

Derfor handler ikke dette valget bare om Hillary Clinton. Det handler om å nedkjempe ytre venstres agenda. Liberale demokrater er nå bare én høyesterettsdommer fra sitt høyeste mål, å kontrollere nasjonen med fem stemmers flertall i høyesterett, og deretter tvinge sin politikk skånselsløst over folket, ikke gjennom å vinne valg, men å paradere høyesterettsdommer en etter en.

- Selv om Clinton skulle droppe ut av presidentvalgkampen (for eksempel som følge av nye sjokkerende epostavsløringer), vil vårt valg ved dette valget være det samme, fordi enhver annen demokratisk kandidat ville utnevne den samme typen dommere til høyesterett.

Abort

I abortsaken vil en liberal høyesterett sannsynligvis komme til at forbudet mot senaborter er grunnlovsstridig. Dette ble innført etter en dom med 5-4 i høyesterett. I tillegg vil domstolen kunne komme til at det skal være en absolutt «rett til abort» i grunnloven. Med et pennestrøk kan en fjerne alle abortbegrensningene ja til livet-bevegelsen har kjempet frem gjennom 43 år. Dette gjelder krav om ultralyd, ventetider, foreldregodkjenning og kravet om at bare leger med autorisasjon kan utføre abort.

Velgerne trenger ikke tvile på hvilken makt høyesterett har når det gjelder abort. Tenk på makten i dommen i «Obergefell v. Hodges (5-4) i juni 2015. Den utslettet umiddelbart det arbeidet tusener av kristne hadde gjort over mange år, i å overbevise innbyggere i 31 delstater om å godkjenne grunnlovtillegg som definerte ekteskapet som en enhet av én mann og én kvinne. Men ingen kjemper lenger for slike lover. For det er nytteløst. Høyesterett har talt. Derfor er saken avgjort i det politiske systemet i USA. Vi tapte, ikke ved stemmeurnen, men fordi vi hadde en liberal høyesterett som satte strek over den demokratiske prosessen rundt definisjonen av ekteskapet.

Slik kan det utvilsomt bli for ethvert forsøk på å legge juridiske begrensninger på abort. Ingen vil lenger kjempe for abortrestriksjoner, for slike restriksjoner ville være grunnlovsstridige. Lobby-arbeidet til ja til livet-grupper ville bli helt og holdent nedkjempet. Millioner av ufødte barn ville død i fortsettelsen.

Trosfrihet

Den rådende liberale agendaen inkluderer ofte å legge bånd på kristen motstand mot den. Slik vil en liberal domstol i økende grad fjerne samvittighetsfriheten når det gjelder å delta i kjønnsnøytrale ekteskapsseremonier eller å gi uttrykk for moralsk motstand mot homoseksuell adferd.

Kristne blir allerede presset ut av mange yrker. Blomsterdekoratører, bakere og profesjonelle fotografer har alle fått virksomheten sin ødelagt av store bøter for å ha nektet å bruke sitt artistiske talent til et spesifikt arrangement, en kjønnsnøytral ekteskapsseremoni de hadde moralske forbehold mot.

Brannsjef Kelvin Cochran i Atlanta ble fjernet fra jobben sin fordi han utga en bok på eget forlag som kort refererte til Bibelens lære når det gjelder sex utenfor ekteskapet, herunder homoseksualitet og en rekke andre tema. Hans situasjon lover dårlig for alle kristne som jobber i offentlig sektor.

I vårt militære har mange høytstående offiserer blitt tvunget til å gå av stilltiende, fordi de ikke ville gi sin støtte til den homoseksuelle agenda.

Administrerende direktør i Mozilla/Firefox, Brendan Eich ble presset ut av sitt eget selskap kun fordi han ga penger til Proposition 8 i California, som støttet ekteskapet mellom én mann og én kvinne. Det har alvorlige implikasjoner for kristne i ledende stillinger som våger å støtte et politisk standpunkt som er i strid med den liberale agenda.

I fjor mistet urolog Paul Church ved Harvard Medical school, retten til å arbeide ved sykehuset Beth Israel Deaconess Medical Center, fordi han ga uttrykk for bekymring for medisinsk fare knyttet til sex blant personer av samme kjønn.

Er mine forventninger om denne type tap av trosfrihet for dystre? De tre konservative dommerne som er igjen i høyesterett, ga uttrykk for tilsvarende bekymring i forrige måned. Saken gjaldt om et apotek i Washington.

Et apotek som har vært eid i 70 år av Stormans-familien, som er hengitte kristne, vil nå sannsynligvis bli stengt ned av delstatens apotek-etat. De vil ikke selge et preparat som fremtvinger abort. 28. juni i år nektet høyesterett å høre familiens anke, på tross av sterk dissens skrevet av dommer Alito, med støtte fra Roberts og Thomas.

«Det vi står overfor er regler fra Washington som trolig vil nedlegge yrkesforbud for en farmasøyt hvis hun nekter, på religiøst grunnlag, å selge visse typer medisin… Det er mye som tyder på at grunnen til at dette regelverket ble gjort gjeldende, var fiendtlighet mot farmasøyter som har et annet syn på abort og prevensjon enn det som er rådende i delstaten… Dersom dette er et forvarsel for hvordan trosfriheten vil bli behandlet i årene som kommer, vil de som verdsetter trosfrihet ha grunn til stor bekymring.

Kristne forretningsfolk

Dersom Clinton utnevner ytterligere én liberal dommer, er det sannsynlig at mange kristne forretningsfolk vil bli rammet. Hobby Lobby (hobbybutikk, red. anm) vant i høyesterett i 2014 med fem mot fire stemmer. Dermed ble de ikke tvunget til å gjøre abortmidler tilgjengelig for sine ansatte. Men den dommen kan bli omgjort. Det ville tvinge Hobby Lobby til å innstille virksomheten. Green-familien må stenge ned selskapet med 23 000 ansatte og over tre milliarder dollar i årlig salg, dersom de taper saken. Implikasjonene for andre kristne bedriftseiere er illevarslende.

Disse sakene viser at det ikke er en overdrivelse å si at under en liberal høyesterett, som blir resultatet av Hillary Clintons valgseier, vil kristne oppleve systematisk utestengelse fra hundrevis av jobbtyper, og tusener ville miste jobben. Steg for steg vil kristne bli marginalisert til de tause ytterkantene av samfunnet. Er det å ikke å stemme på Donald Trump viktig nok til å betale en så høy pris i tap av frihet?

Noen kristne har hintet til meg om at «forfølgelse vil være bra for oss». Men Bibelen oppmuntrer oss aldri til søke forfølgelse, eller håpe på det.

Vi skal heller arbeide for å forhindre forfølgelse av kristne, slik Jesus lærte oss å be. «Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde», (Matt 6:13). Paulus oppmuntret ikke til å be om at Gud ville gi oss dårlige myndighetspersoner, men gode, slik at vi kunne leve våre liv i fred.

«Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt.» 1. Tim 2:1

Kristne skoler og høyskoler

En liberal høyesterett vil også berøre utdannelse. Kristne høyskoler vil sannsynligvis bli funnet skyldige i «diskriminering», dersom de har krav om etterlevelse av Bibelens standard for seksuell adferd, eller krever bekjennelse av kristen tro. Kristne skolelag som Cru og InterVarsity har allerede blitt tvunget bort fra mange universitetscampuser som følge av høyesterettsdommen CLS vs. Martinez (2010). Den opprettholdt utvisningen av den kristne jusstudentorganisasjonen, fra Hastings College of Law, i San Francisco.

Og «Californias Equity in Higher Education Act», som nylig gikk gjennom delstatssenatet og trolig vil bli lov, vil nekte kristne høyskoler å ha bekjennelseskrav. Eller følge bibelsk moralsk standard, når det gjelder seksuell adferd. Den vil forby høyskoler å plassere personer på internat basert på sitt biologiske kjønn, dersom de hevder å være transkjønnet. Høyskoler som Biola og Azusa Pacific vil ikke overleve lenge under et slikt regelverk.

Når det gjelder grunnskoler og videregående skoler, vil det sannsynligvis bli erklært grunnlovsstridig at skolepenger går til kristne skoler.

En skattefordel for stipend til privatskoler, inkludert kristne skoler, ble bare opprettholdt med fem mot fire stemmer i høyesterett i Arizona (Christian School Tuition vs. Winn) i 2011. Og alle de fire liberale dommerne som stemte imot, er fortsatt ved domstolen. Et annet mulig angrepsmål for den liberale agendaen er lover som tillater hjemmeundervisning, dersom den sekulære og liberale fiendtligheten fra myndigheter i Europa kan ses som et forvarsel.

Menigheter

Menigheter vil ikke være forskånet fra virkningen av en liberal høyesterett. Retten kan si at ethvert skoledistrikt kan forby menigheter fra å leie skolebygg på søndager, noe som vil virke sterkt hemmende på små kirker og menighetsplanting i sin alminnelighet. (Dette har en lavere domstol allerede sagt når det gjelder New York).

Noen menigheter i Iowa har fått beskjed om at de må gjøre toalettene sine tilgjengelige uansett «kjønnsidentitet», dersom kirkene skal være åpne for offentligheten i det hele tatt.

Ytringsfrihet

Ytringsfriheten vil bli sterkt begrenset i det offentlige rom. I 2014 dømte høyesterett at når et bystyremøte ble åpnet ved andakt fra en besøkende pastor og vedkommende ba «i Jesu navn», ville dette være tillatt. Men det ble bare forsvart med fem mot fire stemmer. Og alle de fire som ville innskrenke friheten, er fortsatt en del av domstolen.

Kriminalisering av uenighet

En annen mulighet, som er bekymringsverdig, er at liberale aktivister, så fort de får makten, vil bevege seg i retning av å kriminalisere politisk opposisjon. Vi har allerede sett et skattevesen, som siktet seg inn på konservative grupper. Delstatsadvokater vil straffeforfølge grupper som mener at global oppvarming er menneskeskapt.

«Men min samvittighet nekter meg å stemme på Donald Trump,» sier noen til meg. Jeg lurer på om deres samvittighet har vurdert tyngdekraften i disse destruktive konsekvensene som vil følge av at Hillary Clinton blir president. En stemme til Trump vil i det minste gjør noe for å forhindre disse tingene.

I tillegg, mener jeg at det er en rekke positive grunner til å stemme på Trump.

Høyesterett med Trump som president

Donald Trump har lagt frem en liste over 11 dommere som viser hvilken type kandidat han vil utnevne til høyesterett. En advokat som kjenner mange av disse navnene, har fortalt meg at de utgjør en «drømmeliste» av fremragende dommere som vil holde Grunnlovens opprinnelige betydning i hevd, og ikke skape nye lover fra dommersetet.

Trump har sagt at han vil støtte seg på «The Federalist Society» for råd i saken, organisasjonen som vil holde denne opprinnelige betydningen av Grunnloven i hevd, eksemplifisert gjennom dommer Scalia, som nå er borte.

Dersom Trump vil utnevne en erstatter til Scalia fra denne listen av 11, og sannsynligvis en eller to høyesterettsdommere til, kan vi få et 5-4-flertall, eller kanskje 6-3 av konservative dommere i høyesterett. Resultatene for nasjonen ville være overveldende gode.

En slik høyesterett ville endelig gi kontrollen over nasjonen tilbake til folket og deres valgte representanter, og fjerne den fra diktatoriske dommere som stadig lager lover fra dommersetet.

Abort

En slik høyesterett ville sannsynligvis omstøte Roe v. Wade (avgjørelsen som åpnet for fri abort, red. anm) og overlate abortlovgivningen til delstatene.

Trosfrihet

En konservativ domstol vil også holde det første grunnlovstillegget høyt, og beskytte trosfrihet og ytringsfrihet for kristne høyskoler, tjenester og menigheter.

En slik domstol vil sannsynligvis også omstøte den sterkt ødeleggende beslutningen i «Lemon v. Kurtzman» (1971) som endret betydningen. En konservativ domstol ville sannsynligvis uttrykke at det første grunnlovstillegget kun var ment til å forby en statskirke, eller et annet statlig trossamfunn, (- ikke forby religion i det offentlige rom).

Nye høyesteretts-dommere ville igjen tillate uavhengig bekjennelse av personlig tro på offentlige skoler, og igjen la trener be med sine fotballag før kamper, og gi prester og pastorer anledning til å bli invitert til å be en bønn på skoleavslutninger. Det ville også bety at julekrybber, uten julenissen og Buddha, blir tillatt i offentlige parker og bygninger ved juletid. Det vil gjeninnføre sann trosfrihet slik det første grunnlovstillegget mente.

Et valg av Trump vil beskytte samvittighetsfriheten til kristne som ikke vil ta del i abort, eller utstede abortfremmende preparater, eller ikke delta i bryllupsseremonier med to personer av samme kjønn. Det er også mulig at en konservativ høyesterett vil gi delstatene kontrollen over ekteskapslovgivningen igjen.

Frihet for kristen påvirkning i politikk

Noe som er svært betydningsfullt er at Trump har lovet å arbeide for å omstøte endringen i skattelovgivningen fra 1954 (Johnson amendment), som har blitt brukt i 62 år til å true pastorer til taushet i politiske spørsmål, av frykt for å miste skattefritaksordningen. Det ville være en stor seier for trosfriheten og ytringsfriheten.

En høyesterett utnevnt av Trump vil, sammen med dusinvis av utnevnelser til lavere rettsinstanser føre til betydelig fremgang på mange de politikkområder som er viktige for kristne. Det vil også åpne døren til økt innflytelse for kristne lobby-grupper som kjemper for kristen familiepolitikk i diverse delstater, og gjøre dem i stand til å arbeide for juridisk beskyttelse for livet, ekteskapet o familien, og for trosfrihet.

Ombestemme seg?

Hvordan kan vi vite at Trump ikke vil ombestemme seg?

«Men Trump har skittet syn tidligere» sa en politisk engasjert person til meg. «Hvordan kan du vite at han vil holde ord? Kanskje han vil bedra deg og utnevne en liberal dommer til høyesterett?

Mitt svar er at vi aldri kan forutse fremtidig adferd for noe menneske med 100% sikkerhet. Men i slike etiske spørsmål som dette bør vi basere vår beslutning på det mest sannsynlige scenariet. I dette tilfellet er det mest sannsynlig at Trump vil gjøre mesteparten av, eller alt det han har sagt.

I amerikansk politisk historie har kandidater som har blitt valgt fra tid til annen gått tilbake på en eller flere saker når han ble valgt, men ingen president har noensinne gått tilbake på mesteparten av det han har sagt, særlig når det gjelder saker som er avgjørende for valget.

I dette valget er det rimelig å tro at både Trump og Clinton vil gjøre det de har sagt de vil gjøre. Det er det grunnlaget vi må fatte vår beslutning på, når vi skal stemme.

Legg merke til hvordan Trump har skiftet syn. Han beveger seg stadig i konservativ retning, slik hans liste over dommerkandidater, og valg av visepresident viser. Likesom han har lyktes i business ved å lytte til de beste ekspertene til å løse hvert problem, tror jeg at han har lært av de fremste ekspertene på konservativ politisk tenkning, og har kommet til en økende erkjennelse av at disse løsningene vil virke. Vi burde applaudere disse forandringene.

Visepresidenten kristen garanti

Hans valg av Indiana-guvermør Mike Pence som sin visepresidentkandidat er en særlig betydningsfull indikasjon på at han vil regjere som en konservativ. Trump kunne valgt en moderat kandidat, men har i stedet valgt en livslang konservativ som er en tenkende og grasiøs politisk trollmann. Pence er tidligere advokat og radiovert som har sittet 12 år i kongressen og hatt betydningsfulle lederverv der, og vil således være svært god å ha i arbeidet opp mot kongressen. Han er en hengitt evangelisk kristen. Han er tidligere styremedlem i Indiana familieinstitutt, en konservativ kristen lobby-gruppe i Indiana.

Likevel, høyesterett er ikke den eneste saken som står på spill ved dette valget. Selv om jeg er uenig med Trump i noen saker (særlig handelspolitikk), vil Trump, på de fleste viktige områder, sannsynligvis gjøre mye godt for landet.

Skatt og jobb

Trump har lovet å kutte skattene vesentlig, mens Clinton vil øke dem. Trump tar til orde for en 15% skattesats for selskaper, i stedet for dagens 35%. Laver selskapsbeskatning vil føre til vekst i næringslivet og en masse ledige jobber med god betaling. For individuelle skatteytere foretrekker Trump en toppskatt på 25%, mens Clinton vil ha 45%. De fleste småbedriftseiere beskattes av denne skattesatsen, så også der vil Tumps lavere skatt føre til sterk vekst i næringslivet, og mange flere jobber. Økonomien vår vil raskt vokse etter åtte år med stillstand.

Etter min vurdering bør kristne støtte lavere skatt, som før bør lede til flere jobber, fordi Obamas økonomiske politikk over de siste åtte årene har skadet lavinntekts- og middelinntektsfamilier mest. Mange finner ikke arbeid, og andre finner ikke heltidsarbeid. De som har jobb kjemper for å overleve uten noen nevneverdig lønnsøkning fra år til år. Det er ingen overraskelse at disse menneskene støtter Trump i overveldende grad.

Skattesatser er også en god indikator for offentlig kontroll. Høyere skattesatser betyr økt offentlig kontroll over våre liv, mens lavere skatter betyr større frihet.

Minoriteter

To av de dypeste årsakene til fattigdom blant minoriteter og rasespenning i landet vårt er svikten de offentlige skolene i storbyene og mangel på arbeidsplasser. Trump uttrykte at han vil løse disse problemene i sin takketale da han ble valgt til kandidat på det republikanske landsmøtet. Han lovet å redusere skatter og regler, noe som vil føre til mange flere jobber. Og han sa:

«Nesten 4 av 10 afroamerikanske barn lever i fattigdom, mens 58 prosent av afroamerikansk ungdom er arbeidsløs… Denne administrasjonen har sviktet USAs storbyer. Den har sviktet dem på utdannelse. Sviktet dem når det gjelder arbeid. Den har sviktet dem når det gjelder kriminalitet.

For hver handling jeg foretar meg, vil jeg spørre: Gjør dette livet bedre for unge amerikanere i Baltimore, Chicago, Detroit og Ferguson som har like stor rett til å leve ut sine drømmer som andre barn i USA.

Vi skal redde barn fra skoler som svikter, ved å hjelpe foreldrene deres til å kunne sende dem til en trygg skole, som de selv har valgt.»

Til forskjell bøyer Clinton av for lærernes fagforeninger og går imot fritt skolevalg ved hver anledning, og hun vil fortsette å kvele forretninger med høyere skatter og reguleringer, og forhindrer jobbvekst.

Militæret

Trump har lovet å raskt gjenoppbygge vårt utarmede forsvar. Clinton vil fortsette den liberale politikken med å trappe det militære ned, ved å nekte dem midler. Dette er farlig i lys av økte trusler fra Kina, Russland, Iran og IS.

Grenser

Trump har lovet gjentatte ganger at han vil endelig sikre grensene våre, noe som haster for å beskytte nasjonen fra stadig flere terrorister og narkosmuglere. Clinton vil ikke gjør det, men fortsette å slippe inn det hun tror vil være tusener fremtidige velgere for demokratene.

IS og terrorismen

Trump har lovet å gå aggressivt til angrep og totalt utslette IS. Clinton vil fortsette å Obamas politikk med periodiske bombinger og droneangrep, som har vært et system IS har vokst under.

Kina og Russland

Trump vil ikke la Kina, Russland og Iran yppe seg med oss lenger, slik Obama har gjort, med Hillarys støtte da hun var utenriksminister. Hvis det er en ting vi vet om Trump, er det at han ikke vil la seg bølle med.

Israel

Trump har lovet å forsvare og støtte Israel iherdig, mens Clinton sannsynligvis vil videreføre Obama-administrasjonens kritikk, overseelse og marginalisering av Israel.

Energi

Trump har sagt at han vil godkjenne Keystone-rørledningen og gi flere tillatelser til å bore etter olje, som vil gi lavere energikostnader og skape tusenvis av jobber. Lavere energikostnader hjelper alle, men mest av alt de fattige. Clinton, til forskjell, vil gjøre hyrdaulisk frakturering («fracking») nesten umulig og i praksis avvikle kullindustrien, og sende prisene i skyene.

Presidentordre og toaletter

Trump har lovet å annullere flere av de mest problematiske presidentordrene Obama har utstedt.

Trump vil sannsynligvis gjøre ende på den påtvungne moralske degenereringen som den liberale agendaen driver, inkludert ordren om å tvinge skoler til å tillate gutter i jentegarderobene og toalettene, på tross av det amerikanere flest mener i saken.

Men Hillary Clinton vil sannsynligvis videreføre og utvide denne politikken.

Helse

Trump vil arbeide for å gjøre ende på Obamas helsereform, Obamacare, som er i ferd med å ødelegge nasjonens helsevesen. Han vil erstatte den med et markedsbasert system som folk har råd til, der forsikringsselskapene har muligheten til å selge forsikring på tvers av delstatsgrensene, og dermed senke prisene vesentlig, særlig i de delstatene som bare tillater «Cadillac»-forsikringsavtaler, som koster mye penger. Men Clinton vil i stedet arbeide for total statlig kontroll av hele helsesektoren.

Trump vil til også begynne å anerkjenne og beskytte det Wall Street Journal-kommentator Peggy Noonan kaller «de ubeskyttede» i Amerika – folk i lavinntektsområder som ikke finner gode jobber, ikke gode skoler til sine barn og ikke føler seg beskyttet mot kriminalitet eller opplever at det de hadde spart til pensjon, ikke er tilstrekkelig, fordi det ikke gir rente i banken.

Trump sa i sin takketale da han ble nominert: Hver dag våkner jeg opp fast bestemt på å levere til de menneskene jeg har møtt over hele nasjonen som har blitt oversett, forlatt og forsømt. Jeg har entret den politiske scenen slik at de mektige ikke lenger kan banke opp mennesker som ikke kan forsvare seg selv».

Trump har bygget en forretningskarriere ved å lytte til eksperter, løse problemer og få ting gjort. Velgerne hans forstår at Trump ikke har tjent fire milliarder dollar ved å være dum. Og deres instinkter forteller dem at han kan være akkurat den personen som kan løse de store problemene i en nasjon som har vært styrt i feil retning og vært fastlåst politisk altfor lenge.

Disse velgerne har kanskje ikke universitetsutdannelse. Men sunt bondevett forteller dem at USA ville være et mye bedre sted dersom vi ikke lenger trengte å være redd for å si «Merry Christmas», eller at gutter er forskjellig fra jenter, eller at islamske terrorister er islamske terrorister. De er møkk lei av å bli snakket ned til av den snobbete moralismen til de liberale elitene som dominerer landets maktsentra. Derfor jubler de når Trump gang på gang bryter med det politisk korrekte i sine taler. I ham har de funnet noen som gir dem håp, og støtter ham i tusentall.

Betyr karakter noe?

«Men sier du at karakter ikke betyr noe?» spør noen. Jeg tror at karakter betyr noe. Men jeg tror at Trumps karakter er langt bedre enn slik han blir fremstilt i den politiske gjørmebrytingen, og langt bedre enn den han konkurrerer med.

I tillegg, dersom noen sår tvil om karakter, er den eneste faktoren å vurdere, en svikt i etisk vurdering som jeg kaller «reduksjonisme» - feilen å redusere enhver diskusjon til bare én faktor, når det kreves at flere faktorer må vurderes. I dette valget er den enda større faktor å vurdere, fremtiden som vil følge av presidentskapet til Clinton eller Trump.

Til de av mine venner som sier at de ikke vil stemme på Trump fordi det er fare for at han ikke vil lede slik han lover, svarer jeg at hele amerikansk presidenthistorie viser at det resultatet er usannsynlig, og at det er mangelfull tenkning å basere en beslutning på forventningen om et resultat som er usannsynlig.

Vurder heller det mest sannsynlige resultatet. Det mest sannsynlige resultatet av å stemme på Trump er at han vil styre slik han har lovet, og at det vil føre til mye godt for landet.

Det mest sannsynlige resultatet av å ikke stemme på Trump, er at du vil overlate tusenvis av ufødte barn til å bli avlivet under Hillary Clintons høyesterett. Tusener av kristne vil bli ekskludert fra arbeid de har hatt hele livet. Tusener av fattige vil aldri være i stand til å finne godt betalt arbeid i en økonomi som knuses av en stat som er fiendtlig mot næringsliv. Tusener av barn i storbyene vil aldri være i stand til å få en god utdannelse.

Tusener av syke og gamle vil aldri få tilfredsstillende medisinsk behandling når det offentlige er nasjonens eneste tilbyder av helsetjenester. Tusener av mennesker blir drept av et ukontrollert IS. Og millioner av jøder i Israel vil være alene og omgitt av fiender. Og du vil bidra til et permanent nederlag for det amerikanske samfunnssystemet, på grunn av en endelig seier til juridisk tyranni uten demokratisk kontroll.

Når jeg ser slik på det, forteller min samvittighet og min moralske dømmekraft meg at jeg må stemme på Donald Trump som den kandidaten som mest sannsynlig vil gjøre mest godt for USA.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!