Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Norge og Europa må «trumpe» maktarroganse og avkristning

Donald Trumps seier i valget i USA er enda et signal om hva Brexit og andre europeiske utviklingstrekk har vist oss. Det er også i samsvar med hva det norske folk besluttet i 1972 og 1994 da vi for alvor ble kjent som «annerledeslandet»!

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.11.2016 kl 15:26

Selv er jeg blant dem som tror at Trump har potensiale til å bli en førsteklasses president. Dette vil tiden vise.

Trump vant på grunn av folkebevegelsen han skapte rundt troen på de kristne verdier, beskyttelsen av egne grenser, og muligheter for alle. La oss gjøre Amerika «great» igjen, ropte han ut.

Norge er et lite land – med idealer som er bygd opp av grunnlovsfedrene, haugianerne, de hardtarbeidende sjøfolk og fiskere, gutta på golvet, mødre og fedre, forbedere og misjonærer gjennom Norges 200-årige historie. Vi har god grunn til å være stolte og takknemlige. Og det er ingen andre som kan ta ansvar for vår egen utvikling enn vi selv.

Jeg elsker sitatet fra anarkisten Jens Bjørneboe (1920-1976): «Norge er et deilig land å reise til utlandet fra».

Vi har lov til å elske vårt fedreland, og vi må selv forvalte våre verdier og ressurser.

I 1994 utga Finn Jarle Sæle og undertegnede boken «Skjebnevalg – Norge og EU», der vi fikk med oss hedersfolk som Are Næss, Emanuel Minos, Anita Apelthun Sæle, Johan I. Holm, Ludvig Karlsen, Odd Sverre Hove og Inge Halstensen til å skrive kapitler om kampen mot norsk EU-medlemskap.

Selv skrev jeg bl.a. åpningskapittelet «Vekkelsesfolkets valg» der jeg fastlo sannheter som vakte bestyrtelse i Arbeiderpartiet og mainstream-media:

«Fremfor alt gjelder EU-valget om Norge skal kunne velge sin egen kurs i et Europa som i økende grad vil bli dominert av EUs materialistiske jag etter økonomisk vekst, fremfor en utvikling der de kristne verdier er utgangspunktet for nasjonens prioriteringer.

Nasjoner som endog i sin overordnede lovgivning (Roma-/Maastricht-traktatene) setter økonomisk vekst først, kan umulig ha tilstrekkelig høye idealer om å verne om menneskets ukrenkelighet fra unnfangelse til en naturlig død. Her vil «praktiske hensyn» avgjøre menneskelivets skjebne».

Det er disse sannheter, som vi sjokkerte med i 1994, som har tvunget seg frem over hele Europa og som har ført til at nasjon etter nasjon fastslår at vi er europeere, men hvert land trenger først og fremst å bygge på sine egne fundamenter. Vi ser det i Polen, Slovakia, Tsjekkia, Ungarn, Tyskland og Storbritannia. Listen begynner å bli lang.

Skipsreder og samfunnsdebattant Dan Odfjell skriver tankevekkende om «Den arrogante ideologien» som har strittet mot den verdibaserte utvikling gjennom en mannsalder:

«I konservativ sammenheng finner jeg det naturlig å minne om all den avkristning som de venstreradikale, mest gjennom Ap, har stått for. Dernest vil jeg understreke den gamle sannhet at makt korrumperer og penger korrumperer, og at de to faktorene i kombinasjon korrumperer absolutt. Olje-epoken forklarer derfor mye, også mht. den uetiske liberalismen som er blitt oss til del. Også fordi altfor sterk liberalisme, blir til tapt frihet. Det høres kanskje rart ut, men er presis hva som er i ferd med å ødelegge oss. Ikke bare oss, men store deler av det «troløse» Europa. Utfordret av et trosbasert islam.

Jeg håper dere ikke tar meg for en mørkemann. Alltid har jeg vært en optimist. Det er jeg fremdeles. Men i moden alder føler jeg meg kallet til å advare mot kreftene i denne vår farlige liberalistiske tid, og om prøvelsene som vi nå fremtidig synes å stå overfor. Som «straff» for vår generasjons løssluppenhet samt akademiske middelmådighet.»

Odfjells analyse treffer spikeren på hodet. Nå bør vi handle – som hvite og svarte arbeidere i Amerika gjorde. De som aldri ble lyttet til av eliten.

Arrogansen i EUs kommisjon og ministerråd har fått mange skudd for baugen i de senere år, senest ved Brexit. Makt og penger korrumperer.

Arrogansen blant sosialdemokrater og liberalister i norsk politikk, forvaltning, akademia og presse har også fått herske gjennom mange år. Men nå er tiden inne til nye folkebevegelser som får makta til å skake i sammenføyningene.

I Norge må vi hente styrke fra våre seierrike kamper i 1972 og 1994, samt fra Trump og Brexit, idet vi fortsetter som gode europeere med ansvar for vår egen sunne utvikling så vi kan fortsette å si: «Norge er et deilig land å reise til utlandet fra!».

Gud signe vårt dyre fedreland!

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!