Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Toppen av bistands-isfjellet

Så kom det allikevel frem, samtidig som Knut Arild Hareide kunne «feire» å ha presset regjeringen til opprettholdt bistandshjelp.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.11.2016 kl 15:58

Fordi Hanne Skartveit i VG 5. oktober 2016 tok et modig oppgjør mht bistandsindustrien: «Når det blir viktigere hvor mye som bevilges (over statsbudsjettet) enn hva som kommer ut av pengene, må det gå galt. Det er det vi nå ser i bistandspolitikken...».

Det at pengene forsvinner på veien lenge før de når frem til de fattige vet alle, også han selv. Om dette snakker han i så fall mot bedre vitende, ved ikke å fortelle den hele sannhet. Dette er høyst selektiv informasjon

Egeninteresse

Der var en helt annen ånd den gang indre-misjonens kvinner stikket klær for fattige barn i Afrika, og de private donerte penger til mange og små klart definerte formål. Det var oversiktlig, kontrollerbart og prisverdig. Nå ender mye av statspengene i lommene til de feite og skruppelløse kattene.

Dersom 25 prosent av de stats-bevilgede pengene når frem, er det maksimum, i gjennomsnitt.

Og av dette blir mesteparten dessverre plassert i store prosjekter, de fleste aldeles ikke-bærekraftige. Men entreprenørene og noen slike tjener... Dersom Hareide grundig ville analysere denne pretenderte, men skakkjørte veldedigheten, istedenfor å fremstille seg beste gutten i klassen, ville han bli skamfull.

Hanne Skartveits avsløringer

Men dette er ikke ensidig Hareide-kritikk. Han har mange med seg i dette falske skuespillet, med skamløs tildekning. Ikke minst av og fra de norske topp-representantene - samt mange i UD som må forstå realitetene, men som feigt unnlater å påpeke det. Refererer til Hanne Skartveits avsløringer, som bare er toppen av isfjellet.

I realiteten er dette stjeling fra de fattige til fordel for korrupte maktmennesker, både ute og hjemme.

Ansvar for resultatene

Når staten skal være, eller later, som den er veldedig går det galt, fordi ansvaret for resultatene forsvinner. Dette er en jobb for øko-krim. Den utenomparlamentariske, tildels skjulte makten, er stor og høyst uransakelig.

Jeg utfordrer Hareide til en troverdig offentlig analyse av realitetene. Etter fratrekk for administrasjon, konsulenter og dyre reiser og lange og tildels luksuriøse hotellopphold - til en masse mennesker som knapt utretter noe - vil jeg påstå at av 100 prosent når knapt 25 prosent frem til prosjekter, som tildels igjen viser seg ikke bærekraftige. Ryktene florerer, men å være «varsler» i Norge har dårlige betingelser. Det ser vi blant annet gjennom alle skandalene mht statsselskapene nylig.

Analyserer du disse selskapenes «nepotisme, utnevnelser» finner du svaret. Samt at makt og penger korrumperer, absolutt.

Ideologisk slagmark

Dette skjer samtidig som Børge Brende står frem, som om en prosent til bistand er en gladmelding til det norske folk... Han opptrer som en som ingenlunde har kontroll med sitt departement, som en venn av meg beskrev som den reneste ideologiske slagmark.

Vi som ferdes i utlandet, vi ser hvordan våre utenriksstasjoner og ambassader bruker uforholdsmessig mye penger på rapporteringsbløff og alminneligheter. Dersom det norske folket forsto hva som skusles bort i ingenting, ville det blitt en nasjonal oppstandelse.

Problemet er at dette tildekkes og - på autopilot - tillates det å fortsette år etter år. Ved en annen anledning skal jeg fortelle mer om dette siste, og om unødig businessklassereise-aktivitet og andre frynsegoder på skattebetalernes bekostning.

Uanstendig

Utenriksminister Børge Brende fortsetter i Gahr Støres betenkelige fotspor som leder av den internasjonale uanstendige Palestina-hjelpen, noe Ap har stått for i mer enn 30 år. Til fordel for korrupte Arafat og deretter penger til Hamas-terroristene.

Hvorfor ikke en borgerlig regjering kan skjære gjennom dette opplagte korrupsjons og rent politiske anliggendet - som ingenlunde skaper fred, snarere tvert imot - er sterkt å undres over. Er der ikke lenger forskjell på Høyre og Ap?

Se til Danmark

UD er forhåpentlig i gang med et spareprogram for våre ambassader, dvs 50 prosent reduserte budsjetter. Det er fullt mulig å kutte kraftig ned på unødige pretensjoner og representasjoner - og som danskene - å være pragmatiske i reelt samfunns-nyttig arbeide på vegne av norsk tiltrengt ny eksport. Med andre ord, å være kommersielt orientert heller enn politisk orientert. Også fordi vi har særs lite å lære verden, gjennom en generelt lite velkommen «bedreviter-attityde» av kostbar art

Nøkkelord

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!