Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Kommentar

«Diskusjonen om samarbeid fortsetter»

«Diskusjonen om samarbeid fortsetter»

Etter KrFs vedtak i helgen, ligger veien åpen for et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet, skriver Norge IDAG-assisterende redaktør Bjarte Ystebø. FOTO: NTB/Scanpix

Etter helgens samarbeidsvedtak i KrF kan resultatet av valget bli en regjering sammen med Arbeiderpartiet, dersom KrF havner på vippen. KrF kunne stengt døren for et slikt regjeringssamarbeid, men gjorde det ikke.

Tekst:

Publisert:

Ja, partilederens tale peker i motsatt retning, og det er godt. KrFs førstevalg er både tydelig og oppriktig. Men det er ikke KrFs førstevalg som er mest interessant. Det har lenge vært klart at KrF foretrekker en regjering sammen med Venstre og Høyre, slik de også ønsket ved forrige valg. Nå er Senterpartiet også med i planene.

Men landsstyret er også åpent for å samarbeide med Arbeiderpartiet.

Her er vedtaket:

• KrF er et kristendemokratisk sentrumsparti og går til valg på at Norge trenger en ny regjering.

• KrF har som mål å komme i regjering etter valget 2017. KrFs deltakelse i regjering vil avhenge av valgresultatet, styrkeforholdet mellom partiene og politisk gjennomslag i viktige saker for partiet.

• KrF mener landet er best tjent med en regjering med et sterkest mulig sentrum. KrF vil arbeide for en regjering i 2017 som består av flest mulig av sentrumspartiene og partiet Høyre. Med respekt for de politiske forskjellene er et regjeringssamarbeid med FrP ikke aktuelt.

• Dersom et regjeringssamarbeid sentrum/Høyre ikke er mulig etter valget, må KrF søke andre gjennomslag for vår politikk og mest sannsynlig velge opposisjon.

Det er ikke vanskelig å forstå at Knut Arild Hareide ønsker handlingsrom til begge sider, slik at hans posisjon i forhandlingene ikke er låst på forhånd. Det motsatte ville dessuten kunne skape problemer for budsjettsamtalene i høst.

Men den historiske åpningen for at KrF kan sitte i regjering med Arbeiderpartiet, gjør at det hele er et spørsmål om forhandlinger, hva FrP gjør og hva KrFs ledelse egentlig vil.

De siste to årene har vi sett et teater utspille seg når det gjelder forholdet mellom KrF og FrP. Enighet i stortinget, høye bølger i media. Det har hatt sammenheng med at KrF (og kanskje FrP) ønsker å betone konfliktdimensjonen. Slik har man skaffet legitimitet for å avsette FrP i regjering ved kommende stortingsvalg, og om omstendighetene tillater det, innsette Arbeiderpartiet.

Dersom KrF havner på vippen, vil partiet nå være forpliktet til å forsøke å finne en løsning på ikke-sosialistisk side. Det er en ligning med mange ukjente. Men i korte trekk betinger den løsningen at FrP ser seg bedre tjent med å stå utenfor regjering. Da vil FrP spille en tilsvarende rolle som sentrum har gjort i denne perioden. Som regjeringens primære krangle- og budsjettpartner.

Dersom FrP ser seg bedre tjent med at KrF går i regjering med Arbeiderpartiet, i troen på at de fire år senere vil være kvitt KrF en gang for alle (og det kan fort skje), stenger de for en borgerlig regjering de selv ikke sitter i. Da har venstresiden i KrF fått det de har drømt om lenge, legitimitet for å gå i regjering med kristenfolkets politiske hovedmotstander i 50 år.

Både KrF og FrP burde besinne seg for landets beste. En flertallsregjering på ikke-sosialistisk side ville bringe frem det beste i alle. Men det er urealistisk, slik partiene har posisjonert seg.

Muligheten for at det låser seg på ikke-sosialistisk side, og at vi får en Støre-regjering er reell.

Slik sett har vi ikke kommet noe lenger med dagens vedtak. Spørsmålet er bare utsatt på ubestemt tid. Det er fortsatt uklart hva partiet gjør, i en tilspisset situasjon.

Partiet benyttet ikke muligheten til å si nei til et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet.

Den usikkerheten fører ingenting godt med seg.

Nøkkelord

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!