Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Hva blir det neste?

Hva blir det neste?

Hylles på facebook: – Nylig var det stor jubel på facebook da den homofile stortingspolitikeren Anette Trettebergstuen (Ap) annonserte at hun skulle bli mor sammen med sin homofile mannlige venn. FOTO: Skjermdump: Facebook

Det er en setning som ofte melder seg når vi ser alt som foregår i verden i dag. Mennesket eksperimenterer med livet og leker Gud i stor skala.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.12.2016 kl 20:28

Nylig var det stor jubel på Facebook da den homofile stortingspolitikeren Anette Trettebergstuen (Ap) annonserte at hun skulle bli mor sammen med sin homofile mannlige venn.

Påfølgende tekst stod å lese:

«Hurra! Om noen måneder får ponnidressen en liten eier, og vi blir foreldre. Den lille karen som kommer har bokstavlig talt laget en del kvalm for moren sin i høst, og står bak en del avlyste jobboppdrag, men har heldigvis nå begynt å oppføre seg ordentlig. For de som lurer så er jo vi som begge er homofile følgelig ikke et par, men skal oppdra barnet sammen i delt omsorg.»

Ganske raskt fikk hun over 2000 liker-klikk og gratulantene stod i kø. Blant annet kulturminister Linda Hofstad Helleland (H): «Så fantastiske nyheter Anette :-) For en nydelig tid og gave dere har i vente. Hils så mye til barnefaren. Håper det går bedre med deg, skrev ministeren.»

Det er ikke vanskelig å forstå at noen ønsker seg barn. Men mon tro om de har vurdert hva som er det beste for barnet de har produsert? Barnet som blir født vil vite at foreldrene har planlagt at det skal ha en splittet oppvekst mellom to homofile par. Er det en god konstellasjon for et barn å vokse opp i?

Selve naturen lærer oss at det normale er at mann og kvinne hører sammen. Og det er en grunn til at barn ikke er et resultat av homofil praksis. Det beste for et barn er selvsagt å vokse opp med sin egen mor og far. At det noen ganger oppstår problemer som fører til en uønsket situasjon der foreldre skilles, er en ting. Noe ganske annet er planlagt mor- og farløshet der barnet blir offer for foreldrenes egoistiske behov og plasseres i ulike unaturlige forhold.

Norge er et land bygget på kristne verdier. For ikke lenge siden, fram til 1972, var det forbudt med homofile handlinger i Norge. Vi ønsker oss ikke tilbake til det. Men det er påfallende hvor fort utviklingen har gått de siste tiårene. Vi fikk partnerskapslov og deretter ekteskapslov for homofile. Selv om både naturen og vårt felles kristne verdigrunnlag lærer oss at ekteskapet er forbeholdt mann og kvinne.

Homolobbyistene har vært få, men dyktige. De har krevd å bli forskjellsbehandlet på alle måter, slik at den andre 99%-andelen av befolkningen må føye seg etter dem. De krever å kalle noe som ikke er det for et juridisk ekteskap og dette har medført at ekteskapet ifølge den gjeldende loven er omdefinert for alle nordmenn med tilbakevirkende kraft, uansett hva de måtte mene om saken. Det er ikke lenger det hellige kristne ekteskapet mellom mann og kvinne, men et kjønnsnøytralt avtaleverk. Filosof og statsstipendiat Nina Karin Monsen sto i bresjen for å gå til sak mot staten på grunn av dette. Men de fikk ikke behandlet sin sak, den ble blankt avvist.

Tidligere i høst fikk vi høre om babyen fra Jordan som var født med tre biologiske foreldre.

Moren hadde tidligere født syke babyer, og nå ville forskerne fjerne den arvelige sykdommen ved å kombinere DNA fra tre ulike personer.

Deler av morens egg ble fjernet, tilsatt et donoregg fra en annen kvinne, og så befruktet med sæd fra faren.

«For et medisinsk gjennombrudd!» vil noen si. Men det er en grense for hva mennesker kan gjøre innenfor en etisk forsvarbar grense. Hva gjør det med et barn å ha et så rotete opphav? Og hvordan ser stamtavlen til dette barnet ut?

Det er et sykdomstegn i tiden når barn blir anskaffet og produsert på kunstige måter, der målet er å skape det perfekte barnet. Vil det noen gang si stopp? Er det også greit å styre kjønnet til babyen? Hva med hårfarge? Og hvor mange foreldre kan hvert barn ha? 0, 1, 2, 3, 4? Kanskje der ikke finnes en grense i det hele tatt som menneskene ønsker å forholde seg til. Situasjonen vår får meg til å tenke på Babels tårn. Menneskene gikk sammen for å bygge et tårn til himmels mot Guds vilje. Gud sa at ingenting ville være umulig for dem om de holdt sammen, men det var ikke av det gode. Han gikk derfor ned og stanset dem.

Mon tro når han stanser våre postmoderne kjønns- og DNA-utskeielser. Det ser ikke ut til at vi klarer å stoppe selv.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!