Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Krystallnatt, forfølgelse og antisemitisme

Det er ulovlig å diskriminere i Norge. Ikke skal en diskriminere på hudfarge, selvsagt. Ikke på seksuell legning og absolutt ikke muslimer. Antidiskrimineringslover er begynt å fungere.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.11.2016 kl 15:42

Men diskriminering, på grensen til forfølgelse av kristne er likevel både akseptert, og tiltagende. Faktisk er de kristne i ferd med å bli «spedalske» eller «de nye forhatte» i Norge. Og media er makt-faktoren som sørger for at kristne ikke tør å løfte fanen for høyt.

Det mest urovekkende er at mange kristne er med i hylekoret, som om det ikke gjelder dem selv. Sorry. Det gjelder kristne og kristendommen, ikke Jan Hanvold og Visjon Norge.

Det er slett ikke slutt på antisemittismen heller. Den øker. Anti-israelismen muterer til antisemittisme. BDS-bevegelsen (Boikott, Deinvestering, Sanksjoner mot Israel) griper om seg i Europa. Dette skjer selv om den politiske elite i alle vestlige land stort sett fordømmer antisemittismen. President Obama «tar avstand» fra BDS, men aksepterer boikott som gjelder varer produsert i Judea og Samaria. Det er skammelig og rammer først og fremst palestina-arabernes arbeidsplasser.

Men det som er underlig, er at universiteter og den akademiske elite er i første rekke når det gjelder denne nye antisemittiske aktivitet.

Og selv om det er politisk ukorrekt å diskriminere, er det politisk korrekt å diskriminere Israel – og som en følge av det jødene. Til og med krystallnatt-markeringer er overtatt av slike krefter.

Å bære det israelske flagget eller til og med gå med kippa, den lille hodekalotten som jødiske menn bruker, er ikke akseptert i krystallnattmarkeringer rundt i Norge.

Det er virkelig ikke til å tro.

Heldigvis er det noen som fortsatt skjønner at krystallnattmarkeringene må ta avstand fra det antisemittiske trollet som igjen viser sitt grimme ansikt. Et eksempel er markeringen som fant sted på Bibelskolen på Sotra.

Hva var det som skjedde i mellomkrigs-tiden? Krystallnatten i 1938 skjedde selvsagt ikke i et tomrom. Jødene ble først demonisert i Europa. Karikaturer og holdninger ble til slutt også til et jødefiendtlig, helt absurd lovverk.

Nürnberglovene ble enstemmig vedtatt av Riksdagen i Tyskland den 15. september 1935. Det dannet det legale grunnlaget for den jødeforfølgelsen som skulle føre til Krystallnatten og så holocaust.

Raselovene innebar at jøder ikke kunne bære «rikets farger» (hvitt, svart og rødt), eller heise det tyske flagget. De kunne ikke spille musikk av ariske komponister. De fikk ikke lov til å gifte seg med tyske borgere. Ekteskap som var inngått, ble annulert. Jøder fikk ikke en gang feire fødselsdag den 20. april, som var Hitlers fødselsdag.

Det toppet seg den 9. november 1938, Krystallnatten. Med unnskyldning i at den tyske diplomaten Ernst vom Rath ble drept i Paris, av en ung jødisk gutt som ville hevne mishandlingen av sine jødisk-tyske foreldre, ble 7500 forretninger knust og plyndret, 200 synagoger brent og 26.000 tyske jøder ble arrestert og puttet i konsentrasjonsleir.

Ikke mange av dem overlevde.

Hvordan er så situasjonen i dag? Antisemittiske holdninger sprer seg igjen i hele Europa. Mest i muslimske miljø, der antisemittismen er akseptert. For i den muslimske verden er jødehatet politikk. Og anti-israelismen i Vesten fungerer som ved på bålet.

Og hva fører dette til? Igjen rømmer jødene. Men i motsetning til mellomkrigstiden, da de møtte stengte grenser overalt, har de nå sitt eget land. Lite, men sterkt. Og jøder reiser da også i strie strømmer til Israel. Landet der de opplever seg trygge og ivaretatt.

Det er en skam for Europa at det er slik, bare 70 år etter holocaust.

Norge IDAG utgir i disse dager en bok-klassiker på ny, «Rachel – på vei hjem» av Per Hilleren. Det er en historisk roman som forteller om hvordan det var å være jøde i mellomkrigstiden. Og hvordan det stadig ble verre.

Det er en utmerket julepresang som beskriver dehumaniseringen, flukten, og lengselen etter Erez Israel. Men også underet som skjedde i Israel mens landet vokste frem og etter 1948. Det er en bok om kjærlighet – mellom Rachel og David, men også til folket, landet og til Herren Gud.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!