Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Nett-troll kan knekke hvem som helst

Det er en ny erfaring. Undertegnede har hørt om mobbing på nett, men ikke vært der nok til å erfare det. Det har jeg til fulle opplevd nå

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.12.2016 kl 16:23

Jeg blir utskjelt, æreskjelt, mobbet, trakassert, forbannet, fordummet og kalt de mest utrolige ting. På nettet. Så galt er det at nieser og nevøer, søskenbarn og venner ringer. De er fortvilet og sier at jeg må slette «tråden». Og så rykker de ut til mitt forsvar og sier at «Kusina mi er ingen rasist». «Er det ikke rom for ytringsfrihet?» «Det var da ikke så galt». «Jeg kjenner Anita som en snill og fin person». Og så videre. Jeg takker for gode ord. Det varmer.

Jeg får altså støtte også. Og jeg får mange flere «likes» enn «sinte fjes» (ved siste opptelling.) Men hva vet jeg egentlig? Min lille «seiersmelding» fra kristenfolk i USA ved valget, er delt hundretalls av ganger, lagt på blogger og på andre sider, det meste med destruktive, fiendtlig kommentarer til.

Bakgrunnen er altså at undertegnede valgkvelden gav en tidlig rapport fra Florida, USA. Kort og egentlig nøktern, men med tydelig glede over at abortsak, sant ekteskap og Israel hadde sin viktigste seier på tiår.

Jeg kunne ha skrevet om mye annet som var en seier også. For valget var en ganske tydelig «nok er nok»-seier for konservative ideer.

Selve vinneren, Donald J. Trump, sine svakheter av mer intim art, er ikke mitt fag. De tok jeg ikke med. Det var liksom valgnatten. Og det var en facebook-melding, og de pleier ikke være utfyllende – for å si det mildt. Og uansett er Trump nå valgt til verdens mektigste verv. Og hele verden må forholde seg til ham. Men mobberne mente noe annet.

På barneskolen lærte jeg følgende sang – mot mobbing:

«Eit ord er ei pil. Som flyger av stad utan stans eller kvil,

du kan ikke vita kor vide det fer. Det sårar din uven og den du har kjær.

Eit ord er ein gneist som kveikjer ein brann. Du sløkkja ei kan.»

I sin tale til folket, like før valget, tok den nå nye førstedame, Melania Trump, opp mobbing på nett som noe hun ville arbeide for å bekjempe. Jeg lo litt av det, da. Jeg var uten erfaring. Det var før min egen elendighet begynte.

Jeg sa at hun kunne jo begynne med ektemannen, som jo har sleivet på twitter, etter det jeg har hørt. Men nå forstår jeg hva hun snakker om. For jeg har ikke orket å forholde med til alt søppelet. Jeg kjente det i hjertet. En klump i magen. Og det ble ikke bedre av at et par kristne aviser fulgte opp mobbingen. «Får så ørene flagrer», sto det. Og det var de negative som var plukket frem.

Jeg trodde ikke et sekund på at jeg var dum, og på alt det de skriver. Jeg vet jo objektivt sett at det er motsatt, og at skribentene som brennemerker meg, enten er uinformert eller har en stikk motsatt ideologi.

Jeg vet også at ansikt til ansikt ville de fleste ikke brukt slike ord, selv om de var uenig med undertegnete – og «valgt president» Donald J. Trump.

Jeg vet jo også at jeg har ikke mindre enn 60 millioner amerikanere i ryggen, og jeg kan jo flytte til USA? Ja, den tanken streifet meg! Og noen av nettrollene foreslo jo at jeg skulle bli i Florida. Vel, det er jo ikke et uvennlig forslag, selv om det nok var ment slik. De er uinformert i så måte også.

Men jeg kan nå forstå at unge jenter og gutter blir ødelagt av nettmobbing. De lever jo i den verdenen. (Det gjør ikke jeg). Og jeg er forferdet over at mennesker, også voksne folk, kan la all kloakken de måtte føle, renne ut i skriftlig form, fordi det er en smule avstand til mottakeren.

Jeg har opplevd mobbing før, (og tiljubling – som ærefullt folkevalgt tingmedlem i hele 26 år). I media. Og jeg har faktisk vært med i et forsknings-prosjekt om hvordan en takler slikt, sammen med 60 offentlige personer i Norge som har samme erfaring. Noen takler det svært dårlig. Noen tar sin død av det. Vi hadde eksempelvis en helseminister som ikke taklet det.

Men den gang var det forbeholdt noen kjente personer. Nå foregår det på facebook, twitter, blogger og ute i det «store rommet». Og det er skadelig.

Jeg er enig med Melania Trump, om at folk igjen må lære å være høflig, generøs, vennlig og omsorgsfull. Også på nett.

Det er et viktig anliggende.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!