Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

De som kjemper for ofrene i barnevernet

De som kjemper for ofrene i barnevernet, kommer nok ikke på maktkartet. Men de står i høyeste grad på åndskampkartet. Kampen for barnevernets sjel og rettsstatsprinsipper er blitt en av de store kulturkamper i dette land. Et nytt bønneopprop i denne avis viser det.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.11.2016 kl 15:59

Det vi trenger akkurat nå, er de som kjemper for at den grunnleggende refleks i barnevernet må være denne: Alt barnevern må bygge på respekt for familien som institusjon. Alle løsninger skal først sikte på å samarbeide med familien. Det er helligbrøde å sette den utvidete familie til side, om den nære kjernefamilie får problemer.

Vi ærer og takker alle ansatte i barnevernet som gjør en formidabel innsats for barnet og det gode. Men systemet som sådant har ennå ikke de rettsstatlige garantier og prosedyrer som kvalitetssikrer det.
Et forbønnsopprop om en ny rettssak i Oslo er enda en påminnelse om det. Fra før har vi ropet fra Naustdalsaken, som nådde en hel verden. Norge skal tas opp i internasjonale organisasjoner. Det europeiske rettssamfunn må visitere Norge. Og 102 internasjonale toppjurister har skrevet til statsministeren.
Da skulle svaret vært noe annet enn at statsminister og stortingsrepresentanter, våre ombud – dessverre har abdisert, og overlatt alt til et lokalt behandlingsnivå.

Da fins det ikke lenger en konge i Oslo å klage til – som i gamle dager, da bøndene trodde fullt og fast på at kongen ville hjelpe – om ingen annen.

Men vi takker Gud for de som går inn i denne åndskampen for barna og et sunt og godt barnevern i Norge. Vår eldregeneral, Jan Pedersen, som leverer de beste intellektuelle innlegg om saken, er viktig. Vi får meldinger fra hele landet om at folk leser disse innleggene i Norge IDAG – for et bedre barnevern bygget på familien som viktigste hjelper der det er mulig - og på de vanlige rettsstatsgarantiene.

Barn skal ikke kidnappes på skolevei fra en kristen mor i Oslo som strever – og gjør en god jobb ifølge alle våre kilder – selv om hun er en av arbeiderklassens fattige.
Og soknepresten skal ikke være angiver – men rådgiver og sjelesørger. Ellers faller hele det kirkelige asylinstituttet og folks tillit til kirkens hjelp.

Dette er en alvorlig sak.

Nøkkelord

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!