Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Er festen over for Vesten?

I forrige uke sa Sony Kapoor, en av verdens fremste eksperter på investeringer, noe som sjokkerte norske finansfolk: «Festen er over for Vesten.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.11.2016 kl 15:58

Sviktende demografi (les: høye aborttall og lave fødselstall), pluss landenes høye gjeld, betyr at vi kan få økonomisk vekst på sparebluss de neste tiår. Slår det til, blir det ikke nye arbeidsplasser.

I mange land i Europa er der flere unge som nå er arbeidsledige enn i de harde 30-åra, som Arbeiderpartiet har snakket om så lenge. Da står vi foran store problemer.

Vi kan redde Europa ved en revolusjon som gjør staten slankere og mer effektiv.

Vi kaller det strukturendringer. Offentlig sektor har nesten ikke hatt produktivitetsvekst i det hele tatt, sier redaktørene i The Economist i boka «Den fjerde revolusjonen». De tar opp hvordan Vesten kan få opp farten igjen.

Og når offentlig sektor er blitt større og større, er den samlede produktivitetsvekst og økonomiske vekst gått ned til et lavmål, på rundt en prosent.

Dette kan ikke finansiere velferdsstaten - som nå er i fare. Og det gjør ikke saken bedre at veksten i statlige regler betyr at vi mister mer og mer av vår frihet, sier redaktørene av Europas fremste politiske og økonomiske blad.

Kan vi gjøre noe med at Vesten går glipp av festen?

Vi kan selvsagt skape vekst og arbeidsplasser i hvert eneste land. Men da må vi kvitte oss med skjemavelde og statlig hindremisjon, som sosialismen har frembragt, mer og mer av. Skjemavelde og høyskattestat må bort for å skape vekst og nye arbeidsplasser.

Vi skal og positivt hilse den nye maskinalderen velkommen. 3-D-printere og roboter av alle slag vil revolusjonere samfunnet om vi tar dem i bruk. Sykehusene kan spare de ansatte for tunge løft. De kan øke hygienenivået, og dermed redde pasientene fra sykehusbakterier som fører til et stort antall liggedøgn og dødsfall på våre sykehus.

Den blodfattige økonomiske vekst på en prosent, eller mindre, er ikke noen nødvendighet. Men da må flere av oss på arbeid og færre av oss på trygd, også blant de hundretusenvis av innvandrere.

Det er mulig å øke vår økonomiske vekst. Og et prosentpoeng økonomisk vekst gir like mye penger i kassen som flere oljefond.

Da må vi spørre: Hvorfor gjør vi det ikke?

Hvorfor vil vi klamholde på kontroll og skjemaer som fører til lav vekst – i stedet for å finne penger til å investere i økonomisk vekst, arbeidsplasser og grønt skifte. Det siste kan gi enda mer økonomisk vekst, basert på ren energi og ny teknologi.

Vi kan skape både det produktive og det grønne samfunn, hvis vi vil. Men da må vi gi opp det system av overregulering som redaktørene av The Economist ber om i boka «Den fjerde revolusjonen» og professor Niall Ferguson ved Harvard beskriver med boktittelen «Den store degenereringen».

Festen er ikke over i Vesten – om vi finner tilbake til det Ferguson i boka «Sivilisasjon» kaller de seks vinnerapper, som han faktisk ser i forbindelse med den kristne tro: Konkurranse, vitenskap, demokrati, moderne medisin, konsumerisme og arbeidsetikk.

På noen av disse punktene svikter det i dag fatalt.

Og så er det demografi og høy gjeld som nevnes som årsak til at Festen er over i Vesten, og at vi får lav vekst og høy arbeidsledighet i ti-år fremover.

Den demografiske nedgang er resultat av den sosialistiske kamp for abort og lavere fødselstall. Nå sender økonomien oss en straffedom for det. Høy gjeld er et resultat av at vi ikke har belønnet sparing, men forbruk. Det er også en egen straff for det.

Men fjellvettregel nummer en sier at det er ingen skam å snu.

Nøkkelord

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!