Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Kortnytt

– Kritisk behov for vedlikehold av forsvarsbygg

Publisert: 17.01.2017 kl 19:19

Tilstanden til Forsvarets eiendommer har blitt betraktelig dårligere, advarer Riksrevisjonen – som mener det trengs vedlikehold for nærmere 4,5 milliarder kroner.

Det viser en ny rapport fra Riksrevisjonen, som har undersøkt tilstanden til forsvarssektorens eiendommer. Mange av byggene er av stor økonomisk og historisk verdi, men resultatet av undersøkelsen er nedslående.

– Behovet for vedlikehold er kritisk, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Fra 2009 til 2015 har tilstanden i eiendomsmassen forverret seg, og bare de siste to årene har vedlikeholdsetterslepet økt med 38 prosent. Det er behov for strakstiltak for nær 2 milliarder kroner, viser Riksrevisjonens rapport.

Svak styring

I 2015 forvaltet Forsvarsbygg drøyt 12.400 bygg og anlegg på over 4 millioner kvadratmeter, til en samlet verdi på rundt 39 milliarder kroner.

Forsvarsdepartementet er eier, mens Forsvaret er bruker og kunde.

I rapporten konstaterer Riksrevisjonen at Forsvarsbygg har svak styring og kontroll med gjennomføringen av vedlikehold, og at det mangler styringssignaler fra departementet om at dette skal prioriteres.

– Departementet må gi Forsvarsbygg klarere beskjed om hvilke eiendommer, bygg og anlegg det er viktigst å prioritere for vedlikehold, mener riksrevisoren.

Bør se på husleien

Stortinget har forutsatt at husleien som Forsvaret betaler, skal dekke utgiftene til drift og vedlikehold av bygningene. Men verken dette eller bevilgede midler har vært nok til å dekke kostnadene, fastslår Riksrevisjonen.

Departementet har opplyst at husleieordningen skal evalueres innen utgangen av 2019.

– Vi mener at det bør skje tidligere siden ordningen ikke oppfyller Stortingets forutsetninger om verdibevarende forvaltning, sier Foss.


Oslo katolske bispedømme tapte mot staten

Publisert: 17.01.2017 kl 19:17

Oslo katolske bispedømme tapte søksmålet mot staten, som har krevd tilbakebetalt 40 millioner kroner i medlemsrotsaken. – Vi er skuffet over dommen, uttaler bispedømmet.

Bispedømmet må ifølge dommen fra Oslo tingrett også betale statens sakskostnader på 421.000 kroner, skriver Vårt Land.

Oslo katolske bispedømme stevnet staten da Kulturdepartementet opprettholdt kravet fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Pengene hadde de fått fra medlemmer som ikke hadde meldt seg inn selv i det norske trossamfunnet som Oslo katolske bispedømme formelt er.

Vurderer anke

Dommen slår fast at Oslo katolske bispedømme ikke har rettskrav på at staten etterbetaler støtte for «medlemmer» trossamfunnet ikke visste om per 1. januar i vedkommende år.

Bispedømmet har ikke avgjort om dommen ankes.

– Vi er skuffet over dommen, men tar den til etterretning og skal nå bruke den nærmeste tiden til å lese domspremissene grundig, sier administrativ leder Lisa Wade.

Millionforelegg

Bispedømmet ble i slutten av november ilagt et forelegg på 1 million kroner for medlemsjuks fordi ansatte i perioden fra 2011 til 2014 brukte telefonkatalogen til å finne fram til personer med «katolsk-klingende navn». Deretter innhentet de fødselsnummeret til disse personene og oppga dem som medlemmer i årlige søknader om statsstøtte.

Lisa Wade understreker at bispedømmet ikke gikk til sak mot staten for å forsvare «telefonkatalogmetoden» og at det har beklaget ved gjentatte anledninger.

Straffesak for retten

Bispedømmet mener de ikke har gjort seg skyldige i grovt bedrageri, slik påtalemyndigheten mener, og dermed vil denne saken også havne i retten som en straffesak.

Også økonomisjefen og den daglige lederen i bispedømmet må møte i retten. Saken mot biskop Bernt Eidsvig er henlagt fordi statsadvokaten mener det ikke kan bevises at han hadde kjennskap til det som foregikk under hans ledelse. (NTB)


29 selskaper får tillatelse til oljeutvinning

Publisert: 17.01.2017 kl 19:16

Olje- og energidepartementet sender tirsdag ut tilbud til 29 selskaper om andeler i 56 oljeutvinningstillatelser på norsk sokkel.

Myndighetene har vurdert søknader fra 33 selskaper.

36 av utvinningstillatelsene gjelder Nordsjøen, 17 gjelder Norskehavet og 3 gjelder Barentshavet.

– Jeg er stolt over at vi kan tilby et stort mangfold av oljeselskaper deltakelse i 56 nye utvinningstillatelser i våre best kjente leteområder. Dette viser både at mange aktører ser store og langsiktige forretningsmuligheter i petroleumsressursene på norsk sokkel, og at regjeringens politikk virker, sier olje- og energiminister Terje Søviknes.

Tillatelsene ble utdelt på konsesjonsrunden Tildeling i forhåndsdefinerte områder 2016 (TFO), under den årlige Sandefjord-konferansen, som avholdes tirsdag og onsdag denne uken.

– Dette er en viktig dag. Tilgang til nytt areal er helt nødvendig for olje- og gassnæringen, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass.

Søviknes kunne dessuten overrekke godkjennelse av planen for utbygging og drift av olje- og gassfunnene på feltene Byrding og Utgard i Nordsjøen. (NTB)


Klart for storfylke på Vestlandet

Publisert: 17.01.2017 kl 19:15

Hordaland og Sogn og Fjordane er ett skritt nærmere å danne et storfylke på Vestlandet. De to fylkene er blitt enige om en intensjonsavtale om sammenslåing.

Bergen blir hovedstad, språket blir nynorsk, mens oppgaver og arbeidsplasser skal deles mellom de to fylkene, ifølge avtalen som ble undertegnet tirsdag av fylkesordførerne. Det nye storfylket vil bli kalt Vestlandet fylkeskommune.

Forhandlingsutvalgene fra Hordaland og Sogn og Fjordane er blant annet enige om å gi Hordaland ansvar for kollektivtransporten, skriver Bergensavisen.

Bergen får i tillegg det overordnede ansvaret for skoler i og like utenfor Bergen, mens distriktsskolene skal styres fra Sogn og Fjordane, opplyser fylkesvaraordfører Pål Kårbø i Hordaland fylkeskommune til BA.

– Dette er en god avtale som tar hensyn til både de særlige utfordringene som distriktene har, og til de behovene som større byer har, sier fylkesordfører i Sogn og Fjordane Jenny Følling til NRK.

Innenfor næring forblir oppdelingen som i dag.

– Vi kom ikke helt i havn innen næring. Det har vi opprettholdt en todeling, sier Kårbø.

Utgangspunktet for forhandlingene er avtalen som ble framforhandlet mellom Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland. Like før jul sa imidlertid Rogaland nei til sammenslåing. (NTB)


Saudi-Arabia ser fram til Trump som president

Publisert: 16.01.2017 kl 22:57

Paris (NTB-AFP): Saudi-Arabia ser optimistisk på at Donald Trump nå overtar som amerikansk president.

Landets utenriksminister Adel al-Jubeir viser blant annet til Trumps utfall mot Iran og løfte om å nedkjempe den ytterliggående islamistgruppa IS.

– Når vi ser på det Trump-administrasjonen har gitt uttrykk for, at den ønsker å gjenreise USAs rolle i verden, så ønsker vi dette velkommen, sier Jubeir.

Trumps løfte om å knuse IS og holde Iran i sjakk er som musikk i ørene på regimet i Riyadh.

– Dette har vi tatt til orde for i årevis, sier Jubeir.

– Vi har sammenfallende interesser, fortsetter han, og viser til at USA og Saudi-Arabia også har samme mål for Syria, Irak, Jemen, Libya, samt når det gjelder bekjempelse av terrorisme og i energispørsmål.

– Vi ser fram til å samarbeide med Trumps team innen alle disse områdene som er av interesse for oss begge, sier Saudi-Arabias utenriksminister. (©NTB)


To av tre stoler mest på egen kunnskap om kosthold

Publisert: 12.01.2017 kl 12:31

Myndighetenes råd om sunt kosthold veier tungt for befolkningen, men flest stoler mest på egne vurderinger, ifølge en undersøkelse.

To av tre – 66 prosent – svarer at de stoler mest på egne erfaringer og vurderinger.

Rundt halvparten svarer også at de har stor tiltro til rådene fra offentlig helsepersonell og myndighetenes kostholdsråd. Like mange mener dessuten at disse rådene passer for de aller fleste, går det fram av undersøkelsen matvarekonsernet Orkla har fått gjennomført.

Mange bloggere har mye på hjertet om spisevaner, men folk er skeptiske, viser undersøkelsen. Omtrent halvparten av de spurte mener bloggere har fått for stor innflytelse. Likevel svarer bare 1 prosent at de selv stoler mest på denne type råd.

Oppmuntret helseminister

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) er godt fornøyd med svarene.

– Regjeringens mål er et sunt og variert kosthold for hele befolkningen. Det høres enkelt ut, men krever ganske mye arbeid, sa han da undersøkelsen ble lagt fram torsdag.

Høie viser til at samfunnet årlig kunnet spart 154 milliarder kroner hvis alle nordmenn fulgte helsemyndighetenes råd – omtrent like mye som det koster å drive sykehusene.

Bare helsevesenet ville spare 12 milliarder kroner i året, og gjennomsnittsnordmannen ville få ytterligere to gode leveår.

– Derfor synes jeg det er så oppmuntrende at så mange har tillit til rådene. Jeg tror noe av grunnen er at de er så enkle, sier Høie.

Svenskene mer sunnhetsbevisste

Svenskene later til å være mest opptatt av sunt kosthold i Norden, fulgt av dansker og finner. 55 prosent av svenskene svarer at de spiser mer sunn mat nå enn for et par år siden.

I Norge svarer bare 15 prosent det samme. Det store flertallet av nordmenn tror heller ikke de vil spise sunnere om ett år.

De færreste mener de spiser mer fisk enn før og tror heller ikke dette vil endre seg. Frukt og grønt frister kanskje mer. I hvert fall svarer fire av ti at de spiser mer av dette i dag enn tidligere, og at de tror de vil spise enda mer neste år. (NTB)


Tror på høy laksepris i minst tre år til

Publisert: 12.01.2017 kl 12:27

Lakseprisen vil forbli høy både i 2017, 2018 og 2019, mener analytiker Tore A. Tønseth i Sparebank 1 Markets.

Den første uken i januar ble det satt nok en prisrekord, og et kilo laks ble i snitt eksportert for 75,25 kroner per kilo, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Analytiker Tore A. Tønseth i Sparebank 1 Markets fastslår overfor Dagens Næringsliv at han ikke ser noen tegn til at lakseprisen skal få seg en knekk i overskuelig fremtid.

– Dette er egentlig ganske enkelt. Etterspørselen vokser samtidig som produksjonen står nærmest helt stille. Det er betydelig mangel på laks globalt, sier han.

Han peker på at det historisk sett er tilbudssiden som har sørget for prisfall. (NTB)


Boligprisene opp i fjerde kvartal

Publisert: 12.01.2017 kl 12:25

Boligprisene steg 2,7 prosent fra tredje til fjerde kvartal i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Prisene på blokkleiligheter steg mest med 4,4 prosent. I samme tidsrom hadde enebolig og småhus en prisvekst på henholdsvis 1,9 og 1,8 prosent, viser SSBs sesongjusterte tall.

Boligprisene i Oslo og Akershus økte mest, med respektive 5,2 og 4,7 prosent i fjorårets siste kvartal. For hele 2016 var sto Oslo for den største prisveksten, hele 7,1 prosent opp fra 2015. Nedgangen var størst i Stavanger, der prisene sank 5,9 prosent i samme tidsperiode. (NTB)


Stadig flere får familiegjenforening

Publisert: 12.01.2017 kl 12:23

I alt 15.580 personer fikk innvilget opphold i Norge gjennom familiegjenforening i fjor. Det er 20 prosent flere enn året før, viser tall fra UDI.

Økningen skyldes imidlertid at Utlendingsdirektoratet behandlet mange saker i 2016, ikke at det reelle antallet søknader økte, opplyser etaten.

Den største gruppen er familiemedlemmer til en norsk eller nordisk borger. Denne gruppen utgjør i alt 5.569 personer.

Nesten én av tre, 4.347 personer, ble gjenforent med et familiemedlem som har fått innvilget asyl i Norge. Av disse er syrere den største gruppen.

Mens det kom vesentlig flere søknader om familiegjenforening fra Syria i 2016, er tallet på søknader fra Somalia omtrent halvert, viser oversikten fra UDI.

Drøyt 2.100 personer var familiemedlemmer til personer med arbeidstillatelse i Norge. (NTB)


182 asylsøkere forsvant fra mottak for mindreårige

Publisert: 12.01.2017 kl 08:57

I løpet av 2016 har 182 personer som bor på mottak for enslige mindreårige asylsøkere, forsvunnet i Norge.

Adresseavisen skriver at 86 av dem forsvant i november og desember, ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI). Myndighetene vet nå ikke hvor disse asylsøkerne befinner seg.

Det er flest med afghansk opprinnelse som forsvinner fra asylmottaket de er bosatt ved, og denne gruppen utgjør 132 av de 182 som har forsvunnet.

Afghanere utgjør også den største gruppen som forsvinner fra ordinære mottak. Totalen for antall asylsøkere som forlot ordinære mottak i 2016, er 2.965. Av dem er 1.134 fra Afghanistan. (NTB)


Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!