Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Aarebrots lærdommer i glitrende form

Frank Aarebrot gjorde det igjen. Først var det 1814 på 200 minutter for hundretusenvis av seere på NRK. Så var det krigen på 200 minutter forrige uke. Vi er like fascinert som studentene hans, som nå snakker om ham med tårer i øynene. «Min lærer», sa en av dem dypt beveget til oss sist søndag på en boligvisning.

Tekst:

Publisert:

Lærdom nummer en i Aarbrots medrivende fortelling var at den viktigste krigsinnsatsen på norsk jord skjedde i nord. Endelig fikk Nord-Norge en påskjønnelse, twitret folk.

Lærdom nummer to var at kirken spilte en større rolle enn historikere og media flest husker på. Kirkens motstandskamp var mest imponerende. Kirken ikke bare reiste seg selv til kirkekamp mot nazismen. De støttet også andre grupper som stod opp mot nazistene – selv om det kostet å bryte tausheten.

Også hos bekjennelseskirken i Tyskland gjorde den norske kirkekampen inntrykk. Martyrteologen, Dietrich Bonhoeffer, hengt 9.april 1945 for evangeliets skyld, kom i etterretningsuniform til Norge i april 1942.

Påskuddet var å se om den tyske okkupasjon over gode norske «germanere» skapte oppslutning eller avsky blant nordmenn flest.

Hensikten var å møte biskop Eivind Berggrav, denne avis sin definitive helt, som var internert på en hytte i Asker.

Bonhoeffer mente at den tyske kirkes skjebne kunne ha blitt helt annerledes om prestene der hadde gjort som i Norge - og lagt ned sine embeter.
Eric Metaxas bok om Bonhoeffer, helt ny, på Hermon Forlag, er den viktigste boken vi kan lese i år om åndskampen.

Vi kunne føye til at norske prester som nedla sine embeter. Det skapte en modell for historisk handling når liv og menneskeverd er truet av sekulære livsfiendtlige ideologier. Hele den historien hadde ikke Aarebrot plass til på 200 minutter. Men tusen, tusen takk for det du nevnte!

Lærdom nummer tre var at Kongen spilte en stor rolle da Norge ble reddet under krigen fra nazigrep. Stortingsfolk og regjeringsmedlemmer vaklet. Det var Kongen å takke at Norge ikke endte opp som Danmark. Der sendte man dagen etter 9. april ut parolen om ikke å gjøre motstand.

Kong Haakons Nei gjorde at Norge ble en motstandsnasjon.
For ikke lenge siden skrev idehistorikeren Finn Jor, den legendariske kulturredaktør i Aftenposten, boka «kong Haralds Nei» før 21. mai 2012. Finn Jor trekker paralleller fram og tilbake – akkurat som den intenst engasjerende samfunnsviteren Frank Aarebrot.

Lærdom nummer fire, om vi skal legge mer til, fikk vi av Gunnar «Kjakan» Sønsteby da vi intervjuet ham til første nummer av Norge IDAG – for 15 år siden.

Norges mest dekorerte krigshelt tok oss med på krigmuseet på Akershus. Da vil skulle gå inn døren der, snudde han seg i døråpningen og sa: Sjøfolkene våre, var det viktigste. Det er de som betød noe for den vestlige krigføring, sa han.

Over 3000 av 38000 krigsseilere gav sitt liv for Norge og Vestens seier. Og de leverte det avgjørende bidrag, sa Sønsteby. Denne uttalelsen, fra hjemmefrontens mest dekorerte helt, gjorde inntrykk.

De norske sjøfolkene holdt havet åpent for forsyninger fra Amerika til England, den siste skanse.

En amerikansk invasjon i 1944 – uten England som base – er lite tenkelig.
I 732 stoppet Karl Martell islamistenes 100 år med angrep på Vesten ved et stort slag i Frankrike – der ridderne var i undertall men hadde mer avanserte våpen, sier den moderne historiker Rodney Stark.

Hadde ikke frankerne klart dette, hadde arabisk vært vårt skriftspråk i dag, sier historikere. Mye hadde da vært annerledes.

At vi ikke endte opp med tysk og nazideologi kan vi takke den norske sjømann for som sørget for de alliertes forsyninger over havet. Mange ble torpedert gang på gang. Vi har kjent noen av dem. En av dem ble senere læstadianerpredikant, og vi har takknemlig hørt ham mange ganger.

Arbeiderpartiet viste sin takknemlighetsgjeld til sjøfolkene ved å beslaglegge alle lønnene deres, som på grunn av krigen ble samlet i Notraship-fondet. Det bør belyses når vi markerer 70 årsjubileet for frigjøringen i 1945
Vårt siste spørsmål til mannen med stålnervene, Gunnar Sønsteby, for 15 år siden var dette: Hvordan gikk det an å klare seg i kampen mot den farlige overmakten, som henrettet alle den fikk tak i av motstandsfolk? Hva er hemmeligheten?

Jo, svarte Sønsteby uanstrengt: Jeg tenkte alltid på det at det er noen som har det verre enn meg!

Det er den gode oppskrift for krigsinnsats – både i krigstider og i åndskamptider.

Slike mennesker blir uovervinnelig. Det fikk nazistene erfare.
Og med Frank Aarebrot som foreleser blir lærdommen av krigen verdifull for nye generasjoner.

Nøkkelord

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!