Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Nasjonal Misjonskonferanse – Filadelfia Kristiansand

– Hvorfor er vi ikke villige til å dø for Jesus?

– Hvorfor er vi ikke villige til å dø for Jesus?

SOHEILA FORS: En engasjert Soheila Fors har hjerte for muslimske kvinner FOTO: Bente Levisen

Soheila Fors har levd i kontraster hele sitt liv. Muslim, opprørsk, prinsesse, kortklipt geriljasoldat, klansleder, sosialminister, voldsoffer, gründer, forfatter, kvinneaktivist, reddende engel og eier av nordens største krisesenter for voldsutsatte kvinner og barn.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
15.11.2016 kl 10:19

Reisen fra ung muslimsk jente til sterk kvinne midt i Guds plan, har vært langt fra lett. For mange ønsker henne død for arbeidet hun gjør. Vinduene i hjemmet til familien Fors er av pansret glass. Livvakter og sikkerhetstjenesten følger henne hakk i hæl overalt.

– Det er intet vanlig liv jeg lever, sier hun fra plattformen med en glød, en iver og en entusiasme så tårene renner i hele salen.

– Jeg er villig til å dø for Jesus, nærmest roper hun ut. Muslimene er villige til å dø for sin tro.

– Hvorfor er ikke vi villige til å dø for Jesus? Vi har jo livet. Om man ikke har noe å dø for, har man heller ikke noe å leve for!»

Soheila er radikal. Kvinnen som har åpnet krisesenter for kvinnene som alle ser, men ingen ser. Soheila ser dem. Hun ser behovene som skriker og nøden som herjer. Hun ser blåmerker, avkappede neser, brennmerker og hun ser kvinner over hele Sverige som kom til friheten bare for å bli enda mer innestengt. Selv kom hun til Sverige dypt deprimert etter å ha levd sammen med en voldelig ektemann i mange år. Hun vet hvordan de har det. Hun har levd livet innenfra. Derfor kan hun se og derfor kan hun hjelpe.

Soheila er ikke en person som slår seg ikke til ro med lette svar. Hun går i dybden. Hele livet har hun stilt store spørsmål.

– Hvorfor måtte vi be til Allah på arabisk? Kan han ikke andre språk?

Soheila forteller at hun en natt ba 5000 bønner til Allah, uten å kjenne noe som helst. Hun var lei av å frykte helvete, lei av å be uten å få svar. Som fjortenåring begynte hun å hate Allah. Et hat som blandet seg med misnøye mot styresmaktene, og den iranske prinsessen klipte håret og ble geriljasoldat i sin søken etter mening. Hun fant den ikke der heller. Først mange år etter, en natt hun trodde hun skulle dø, fant hun meningen med livet. Hun så Jesus. Hun hørte Jesus. Og hun valgte Jesus.

– Ingen kan hindre Jesus. Han viser seg for dem han vil. Salen gløder når hun forteller om veien til frelse for mange muslimske kvinner.

– Han møter dem i drømmene deres!

Miraklene har stått i kø rundt Soheila siden den dagen. Hånd i hånd med vanskelighetene. Hun lar seg ikke rikke i sin tro, og denne staheten har ført henne inn i posisjoner og situasjoner som vi knapt kan ane ringvirkningene av.

– Jeg ble spurt om å være kulturminister. Jeg sa nei. Jeg vil bli president.

Det opplyses fra talerstolen senere at hun kanskje får ønsket sitt oppfylt. PYMs Kent Andersen forteller at hun er ønsket som president i Kurdistan. Det er en ydmyk kvinne med sterke meninger, sterk tro og sterkt engasjement.

– Gud har kalt meg til disse kvinnene, sier hun, og forteller om hvordan Hagar skal bli til Sara.

– Jeg forteller ikke så ofte om Jesus, men jeg viser hvem Jesus er.

En forfallen bygning ble tatt i bruk som krisesenter før dører og vinduer var fikset. Steg for steg bygde miraklene senteret opp til at det nå bor 25 kvinner med barn der. Alle på flukt fra vold i Sverige.

I 2010 åpnet Soheila verdens første tehus for kvinner. Tehus er vanlig i den muslimske verden, men de er kun åpne for menn. På Soheilas tehus får kvinner lov å gå fordi mennene deres vet at det bare er kvinner der. Over tekoppen lærer de svensk, svensk kultur og mange blir integrert i arbeidslivet gjennom tiltak de har satt i gang. Og de får møte Jesus. Ikke i ord som forkynnes, men i hjerter som viser hvem Jesus er. Og de blir frelst. En etter en.

Det er en takknemlig Soheila som går av scenen og ned på første rad i salen. Bak henne denne siste dagen på misjonskonferansen sitter 1000 takknemlige mennesker, som har fått et ørlite glimt av hva et menneske kan utgjøre av forskjell, hvis man er villig til å dra ut, i tro!

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!