Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Sirkus 2017

Neste år blir et valgår helt utenom det vanlige for kristne velgere. Det blir vill jakt på de kristne stemmene.

Tekst:

Publisert:

KrF er på firetallet på meningsmålingene, og ser sperregrensen i akterspeilet. Partiet De Kristne stiller med nye profiler som Tomas Moltu og Lill-May Vestly. Fremskrittspartiet har Sylvi Listhaug som velgermagnet overfor kristne. Og Erna Solberg er populær hos kristenfolket, og kan få stemmer fra dem som vil ha fire nye år.

Samtidig kan nettopp kristenfolkets stemmer være dem som avgjør valget, rødt eller blått.

Midt i alt dette skal vi ha Oslo Symposium, 3.-4. mars. Vi vet ikke om det neste året blir bra, men det blir definitivt ikke kjedelig.

I USA har de kristne velgerne samlet seg. Ved dette valget stemte 81 prosent av de hvite evangelikale på samme presidentkandidat. Det ligger bedre til rette for en slik samling i et toparti-system. Særlig når det ene partiet er så fiendtlig mot kristne verdier som demokratene er.

I Norge har vi langt flere partier, og da blir det annerledes. Kristne velgere har forskjellige vurderinger av hva som er viktigst og hva som er strategisk.

Kampen om de kristne velgerne ble trappet opp da Carl I. Hagen og John Alvheim henvendte seg til dem på 90-tallet og i årene som fulgte. Hagen stod opp for kristendommen og Israel. Det var forfriskende at partilederen i Anders Langes Parti valgte den linjen, og mange kirke- og bedehusgjengere stemte Frp for første gang.

I 2013 stilte Partiet De Kristne til valg og kapret 17 000 stemmer. Det var oppsiktsvekkende bra. Og dette skjedde uten at det gikk på bekostning av det ikke-sosialistiske flertallet.

Kristenfolkets stemmer vil trolig dele seg mer ved det kommende valget enn noensinne før. Hovedforklaringen er KrFs linjeskifte. Ved forrige valg lovet KrF at et ikke-sosialistisk flertall skulle gi en ikke-sosialistisk regjering. Det løftet vil de ikke lenger gi. I talen til landsstyret 5. november sa partileder Knut-Arild Hareide at KrF velger Erna.

Men leser man vedtaket ser det mer ut som han velger Jonas. Med mindre Frp ser seg tjent med å gå ut av regjering, går det trolig mot en Arbeiderpartiregjering, med eller uten KrF, i neste stortingsperiode.

Motstanden mot Arbeiderpartiet er stor i kristenfolket. Det er det gode grunner til. 40 års kamp mot kristendommen, og en økende intoleranse mot kristne gjør at mange vil betakke seg. Derfor er det bare ved å late som de vil noe annet, at KrF kan få til en regjering av eller med Arbeiderpartiet.

Heldigvis er det åpent for partilederen å gi en ikke-sosialistisk garanti helt frem til valgdagen, og den kommer nok, bare sperregrensen er nærme nok. Men i motsatt fall vil mange foretrekke å stemme på et parti som er forpliktet på ikke-sosialistisk side. De er det nå tre av.

Kristenfolket i Norge har det til felles med amerikanerne, at de gjerne kan følge venstresiden et stykke på vei i fordelingspolitikken. Men når venstresiden fører kamp mot Israel, kristendommen og mot kristne, slik demokratene og Arbeiderpartiet gjør, vil kristenfolket falle ned på borgerlig side.

Vi kommer til å se det ved kommende valg. Men vi kommer til å se det enda mer ved fremtidige valg. Venstresiden kommer til å mer intolerant. Til sist kommer kristenfolket til å stå igjen med kamp for friheten som siste skanse. Den får de bare på høyresiden.

Derfor er det så skjebnesvangert det som skjer i KrF for tiden. Hele koalisjonen bak partiet står i fare. Og det kan gå riktig galt. Både for partiet og kristenfolket. For om det skulle skje at KrF faller under sperregrensen, kommer det neppe tilbake. Og man kan være så ergerlig man vil på partiet, men det har vært kristenfolkets fremste politiske verktøy i over 80 år. Og uten det blir vi fattigere.

Men det er ikke sikkert dagens partiledelse forstår risikoen med det den gjør, før det er for sent.

Gjør klart for tidenes kamp om kristne velgere.

Nøkkelord

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!