En rekke talere deltar under konferansen, blant andre: Juanito Jonsson, Rune Edvardsen, Thomas Hansen, Camilla Olsson og Scott Wilson.

Thomas Åleskjær, pastor for Oslo Kristne Senter introduserte Øystein Gjerme med å vise et klipp da Øystein Gjerme besøkte OKS utkledd som en maskorama-figur. De fremmøtte fikk høre Gjerme danse og synge i et dyrekostyme.
– Dette var sist du var her sa Åleskjær, til latter fra salen.

Gjerme sa:
– Den dagen skulle jeg vært på fredsgudstjeneste med Norges Kristne Råd, men jeg skyndet meg til OKS for. å delta på Maskorama.
Men sist jeg var her, var da jeg vikarierte for deg og da danset profetene på bordet, sa han humoristisk.

Sekularisering og individualisme

Tema han talte over er det som også er tema for konferansen: «Videre».

– Dette er viktig å gripe i den tiden vi er inne i. Vi hører mye om sekularisering og individualisme. Vi som pastorer er lei oss for før var det masse Gud og Jesus og bønnemøtene var fulle.

Pinselederen, som er utdannet i teologi fra USA, startet med å trekke de lange linjene.
– Da 10% var kristne i år 300, gjorde Konstantin det til statsreligion. Martin Luther og reformasjon på 1500-tallet hadde enorm betydning. Så kom renessansen og vekkelsene på 1800-tallet, Indremisjonsvekkelsen varte fram til 1860. Og i dag er det sterke frikirkemiljøer i Europa der det slo gjennom for over 100 år siden. Pinsevekkelsen oppstod i lekmannsbevegelsen. Vi har hatt en sterk kirke de siste 200 årene.

Gjerme mener mye har gått feil vei den siste tiårene.
– Men så kjenner vi at det er en tiltagende endring i kulturen. Da teologisk fakultet og de andre vitenskapene måtte begynne å snakke sammen, da begynte mirakelhistoriene å tolkes bort, og mennesket ble satt i sentrum, hevdet Gjerme.

– Hvor er oppstandelseskraften?

Han advarte om at den sekulariserte tankegangen også har sneket seg inn i kirkene.
– Det finnes sekulære tendenser og ateistiske metoder også i teologien. Vi må lære oss å skjelne. Hvor er Skriftens kraft og Åndens kraft? Hvor er oppstandelseskraften som gjør at vi kan få et gjennombrudd i tiden vi lever i? Er det noe vi trenger i Norge nå, er det en fornyelse. Vi trenger å se det igjen. Også i nyere vekkelseshisorie er det slik Herren gjør det. Det var inen som stod i kø for å bli prest på slutten av 60-tallet, men så skjedde den karismatiske vekkelsen på 70-tallet. Vi trenger det på nytt og skal vi få det til, må vi ha våkne kirker.

Han leste fra Apg. 20:7-12: Den første dagen i uken var vi samlet for å bryte brødet. Paulus talte til dem, og han holdt på helt til midnatt siden han skulle reise neste dag. 8 Vi var samlet i en sal i øverste etasje, og der var det mange lamper. 9 I vinduet satt en ung gutt som het Evtykos. Da Paulus talte så lenge, falt han i dyp søvn, og overmannet av søvnen falt han ut av vinduet fra tredje etasje. Da de tok ham opp, var han død. 10 Men Paulus gikk ned, bøyde seg over ham og slo armene rundt ham. «Vær ikke urolige», sa han. «Det er liv i ham.» 11 Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og talte igjen lenge, helt til det lysnet. Da dro han av sted. 12 Gutten brakte de hjem i live, og det var til stor trøst for dem.

– Hvordan ville dette sett ut i den kristne pressen? Jeg ser det for meg: «Døde på møte» og bilde av meg, og da tror alle: «Gjerme har drept en fyr», for de legger selvsagt saken bak betalingsmur.

– En epidemi av ensomhet

For at folk skal bli en del av menigheten mener Gjerme at vennskap er avgjørende.

– Folk blir kun igjen i kirken hvis vi velger å bygge vennskap med dem. Bare det å møte blikket kan ha en helbredende effekt. Vi har hatt et prosjekt i Norge at vi skal være individualister. Vi setter personlig frihet og uavhengighet øverst. Men resultatet er en epidemi av ensomhet. Vi trenger å si at den levende Guds menighet født inn i pinsefestens dag i vår verden har en verdi også i vår tid. Vi er ikke en krykke i verden, men skal vi bygge en våken kirke i vår tid, må vi ta denne utfordringen. Vi har så mange migranter. Mange sier de kommer til kirken, men de blir aldri invitert hjem. Kan vi ikke bestemme oss for å bli en kirke som har tid nok til å møte hverandre, oppfordret Gjerme og fortsatte:

– Måtte vi bygge kirker med sunne og gode vennskap. Vi trenger smågrupper der vi kan prate om det vi har sett og hørt. Gruppene må ha en egenverdi, ikke bare være et instrument for kirkevekst. Samtalen er relasjon, sa pastoren og poengterte at vi bruker altfor mye tid på telefoner og iPader og blir for lite oppmerksomme på hverandre.

Knytte folk til Ham

Han understreket også viktigheten av å holde seg til Ordet i forkynnelsen.
– Paulus bruker ordene argumentere, forklare, bevise, proklamere, overtale. Når vi skal gi evangeliet videre, la oss holde oss til Skriftens Ord når vi forkynner. La oss knytte dem til Ham, og ikke til oss selv. Slik at de som kommer på møte, opplever at Skriften blir levende for dem.