«Valg har konsekvenser. Og dersom dere lurer: Jeg vant».

Sitatet tilskrives USAs president Barack Obama i 2009. Han ville orientere sine republikanske motparter i kongressen om hvem som nå skulle bestemme.

Sitatet har blitt et begrep i amerikansk politikk, og brukt tilbake mot demokratene, blant annet av president Trump, etter at han vant, og reverserte en del av Obamas beslutninger. Hovering over motstandernes valgnederlag er en fristelse de fleste politikere gir etter for.

Her hjemme opplever friskolene og de private barnehagene at stortingsvalget 2021 har konsekvenser. Fredag før påske kom høringsutkastet fra Støre-regjeringen, om ny politikk for denne sektoren. Den viser at det blir en annen hverdag fremover.

- Vi må kalle en spade for en spade, sa kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) sa hun la fram forslaget på en pressekonferanse 8. april.

Det skal hun ha, hun legger ikke skjul på at den sittende regjeringen er mot private skoler og barnehager, og har tenkt å gjøre det de kan for å stanse veksten i antall elevplasser i private skoler, og gjøre det mindre attraktivt å drive private barnehager.

For barnehagenes del, er det en rekke nye regler som skal regulere pengestrømmen. I første omgang en ny regnskapsplikt til 103 millioner i årlige kostnader. Regjeringen vil ikke kompensere kostnadene overfor de private aktørene.

Foreløpig varsler regjeringen at det skal bil slutt på opprettelsen av såkalte profilskoler, altså idrettsskoler og andre nisjeskoler. Det er kanskje ikke så dramatisk, all den tid det ikke fører til nedleggelse av eksisterende skoler.

For de kristne friskolene er det ikke noe i det nye lovverket som tyder på at de vil måtte stenge dørene. Skoler som allerede er godkjent, vil få fortsette sin virksomhet, men vil ikke få godkjent endringer utover det som er «nødvendig». Økt antall elever vil ikke bli godkjent.

Rødgrønn motvilje mot kristne- og andre private skoler kommer også til uttrykk gjennom den økonomiske politikken overfor skolene. På grunn av en serie uheldige endringer i skolenes økonomiske rammebetingelser, blant annet på grunn av korona, er det nå flere skoler som er truet av nedleggelse. Det må den forrige regjeringen ta ansvar for.

To rapporter, den ene bestilt av Kristne Friskoles Forbund, den andre av Kunnskapsdepartementet selv, konkluderer med at det er nødvendig å justere støtten til friskolene opp allerede i revidert statsbudsjett for 2022. Om de gjør det får vi vite 12. mai.

Den mest effektive diskrimineringen er den økonomiske, særlig i et land som Norge, der staten finansierer det aller meste. Da kan det å knipe igjen pengesekken være like effektivt og mye mindre kontroversielt enn å innskrenke reglene eller forby skolen.

Påskens innstramming overfor friskoler og barnehager er dessverre bare et forvarsel på det som kommer i fortsettelsen.

Presset fra SV og Rødt om å gjøre det enda trangere å drive skole og barnehage uten å være offentlig eid, vil gjøre at sektoren taper i den politiske hestehandelen. Det er bare å feste setebeltene for det som kommer, og håpe på et nytt stortingsflertall i 2025.

Ellers kan det bli veldig få kristne skoler og barnehager igjen i 2030. Obama hadde rett. Valg har konsekvenser