Hans død er med på å spare liv. Han ble ilagt sanksjoner fra USA som følge av hans rolle som én av fire dommere i tribunaler kjent som «dødskomiteen» som gjenopptok straffesaker for omkring 5000 allerede dømte politiske fanger, og ga dem dødsstraff fra 1988.

Han har blod på hendene, ifølge Det Hvite Hus. Talsmann for utenriksdepartementet, Matthew Miller, sa på en pressekonferanse at president Raisi var en brutal deltaker i undertrykkelsen av det iranske folket i nesten fire tiår.

Den iranske presidenten var involvert i en rekke forferdelige menneskerettighetsbrudd, inkludert å spille en nøkkelrolle i drapet på tusenvis av politiske fanger i 1988, ifølge Det Hvite Hus. Noen av de verste menneskerettighetsbruddene skjedde under hans periode som president, spesielt menneskerettighetsbruddene mot kvinnene og jentene i Iran.

Etter denne tvilsomme berømmelsen, fikk han tittelen «slakteren av Teheran»)eller på engelsk: «The butcher of Teheran».

Mange i Iran har høy utdanning. Men Raisis utdanning er et omstridt tema. Selv hevdet han å ha en doktorgrad i jus fra Shahid Motahari University i Teheran, men kunne ikke frembringe dokumenter som bekreftet utdanningen.

Raisi støttet angrepet mot Israel i april, der mer enn 300 droner og missiler ble skutt mot landet.

USA - via det amerikanske finansdepartementet, sanksjonerte Raisi i 2019 for hans tilsyn av henrettelser og tortur.

Han har tidligere kalt seg ayatolla, men også her manglet bevis på religiøs utdanning. Dermed kalte han seg hojat-ol-eslam, som er en tittel med litt lavere rang enn ayatolla.

Irans hardbarkede president, Raisi, har lenge vært sett på som en protégé for Irans øverste leder og en potensiell etterfølger av den 85 år gamle øverste lederen i landet, ayatollah Ali Khamenei. Iran er som kjent et prestestyre. Etter revolusjonen i 1979 har Iran vært en islamsk republikk. Grunnloven fra 1979 slår fast at islamsk lov, sharia, står over alle lover i samfunnet.

Han var sjef for Irans rettsvesen fra 2019. I 2020 ble minst 246 personer henrettet i Iran, ifølge Amnesty International.

Han støttet landets sikkerhetstjenester da de slo ned på all dissens, etter at 22 år gamle Mahsa Jina Amini i 2022 ble drept i det iranske moralpolitiets varetekt. Drapet utløste de største politiske demonstrasjonene mot presteregimet siden det kom til makten i 1979.

Iran har bevæpnet Russland i deres krig mot Ukraina og har fortsatt å bevæpne proxy-grupper i Midtøsten, som Jemens Houthi-opprørere og Libanons Hizbollah.

Han stilte med suksess for presidentskapet tilbake i august 2021 i en avstemning som fikk den laveste valgdeltakelsen i Den islamske republikkens historie, da alle hans potensielt fremtredende motstandere ble utestengt fra å stille under Irans kontrollsystem.

Kilder: Store Norske Leksikon, Apnews Nobel Peace Center Sky News

Les også:

Abonner på vårt nyhetsbrev? / Motta vårt nyhetsbrev per e-post med nyheter og spennende innhold!