Tips oss:
Tips
55 92 29 00
Kontakt
Artikkelen fortsetter etter annonsen.
Kometen A3 er synlig på den norske himmelen denne uken dersom man har været med seg.
– Det er den fineste kometen man kan se fra Norge på 17 år. Sist det var en komet som var så sterk og synlig, var i 2007, sier Håkon Dahle, forsker ved Institutt for astrofysikk på UiO, til VG.
Kometen vil i løpet av uken være synlig med det blotte øyet etter at solen har gått ned. Er det skyfritt, kan man se A3 om man kikker mot vest.
– Man må sjekke værvarselet. Og kometen vil nok endre seg, så utover uken vil den stå høyere og høyere på himmelen, sier Dahle.
(©NTB) NTB
Den russiske ambassaden i Norge sender hjem flere diplomater. Ambassaden hevder at det skjer på forespørsel fra norske myndigheter.
– I henhold til en forespørsel fra Norges side om nedbemanning innen 17. oktober, vil ambassadens konsulære seksjon bli redusert til bare to diplomater, heter det i en uttalelse fra ambassaden.
Det er ukjent hvor mange diplomater som reiser hjem.
NTB har vært i kontakt med Utenriksdepartementet, som per nå ikke kan kommentere saken.
Russiske militærstyrker har tatt kontroll over landsbyen Levadne sør i Ukraina, ifølge det russiske forsvarsdepartementet.
Landsbyen ble okkupert av russiske styrker tidlig i krigen, men gjenerobret av Ukraina i en motoffensiv sommeren 2023 sammen med seks andre landsbyer i Zaporizjzja-regionen.
Ukrainske myndigheter, på sin side, rapporterer mandag om at det for første gang på omtrent seks uker ikke har vært russiske angrep med Shahed-droner i landet i løpet av natten.
Det ukrainske forsvaret hevdet i forrige uke at de hadde angrepet og truffet et lager med nesten 400 Shahed-droner ved byen Krasnodar i Russland.
NTB-AFP-AP
Russisk påtalemyndighet har lagt ned en påstand om tre år og tre måneders fengsel for en fransk forsker som ikke registrerte seg som utenlandsk agent i landet.
Laurent Vinatier ble pågrepet i Moskva i juni, og har erkjent seg skyldig, noe som har satt fart på rettssaken mot ham.
Han er så langt ikke anklaget for spionasje, men for å ha unnlatt å registrere seg som utenlandsk agent da han jobbet med å samle inn informasjon om Russlands militære og militær aktivitet.
Pågripelser i forbindelse med spionasje og innsamling av informasjon har blitt mer vanlig etter at Russland invaderte Ukraina i 2022.
Frankrikes president Emmanuel Macron har bedt om at Vinatier løslates.
(©NTB) NTB-AFP
Årets pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel deles mellom økonomene Daron Acemoglu, Simon Johnson og James Robinson.
– Årets pris handler om å forstå forskjellene i velstand mellom ulike land, sier professor Hans Ellgren ved Kungliga Vetenskapsakademien på kunngjøringen av prisen mandag.
Simon Johnson er en britisk-amerikansk økonom, mens Daron Acemoglu er tyrkisk-amerikansk og James A. Robinson er britisk. De to førstnevnte jobber begge ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA, mens Robinson jobber ved Chicago-universitetet – også i USA.
Økonomiprisen heter formelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel. Den ble innstiftet av den svenske sentralbanken i 1968, men regnes ofte som en av nobelprisene. Prisvinneren får 11 millioner svenske kroner.
NTB-Reuters
USA vil sende det avanserte rakettforsvarssystemet THAAD til Israel, opplyser det amerikanske forsvarsdepartementet.
Systemet skal hjelpe Israel med å forsvare seg mot iranske rakettangrep. Med systemet følger det også med et amerikansk mannskap.
Iran har sendt raketter og droner mot Israel ved to anledninger i år. Første gang var april, deretter 1. oktober, da landet sendte mange titalls raketter og droner mot Israel. Ifølge Teheran var det gjengjeldelse for Israels likvideringer av Hamas-lederen Ismail Haniyeh, Hizbollah-lederen Hassan Nasrallah og den iranske generalen Abbas Nilforoushan.
– Denne handlingen understreker USAs engasjement for å støtte forsvaret av Israel og for å forsvare amerikanere i Israel fra ytterligere ballistiske rakettangrep fra Iran, sier Pentagon-talsmann Pat Ryder.
Israel har sverget å gjengjelde det iranske angrepet, noe som har økt frykten for en større regional krig.
(©NTB) NTB-Reuters
471 migranter kom seg over Den engelske kanalen og til Storbritannia på lørdag, i ni forskjellige småbåter.
I tillegg kom det 142 migranter på fredag. Lørdagen før var imidlertid årets toppnotering: 973 migranter på 17 båter. Det skjedde samme dag som fire personer døde mens de forsøkte å krysse kanalen.
Totalt har 27.225 personer krysset Den engelske kanal ulovlig så langt i år. Det er noe flere enn i fjor, men 25 prosent mindre enn i 2022.
(©NTB) NTB-DPA
Tallet på sårede i et droneangrep nord i Israel søndag, har passert 60, ifølge den israelske redningstjenesten. Hizbollah sier de står bak angrepet.
Tilstanden er kritisk for fire av de sårede, mens tolv har moderate til alvorlige skader, skriver flere israelske medier, deriblant avisa Haaretz.
Angrepet skjedde i småbyen Binyamina i Nord-Israel søndag uten at noen sirener varslet om dronen. De første meldingene gikk ut på at 20 israelere var såret, men det tallet ble oppjustert kort tid etter.
Hizbollah-bevegelsen i Libanon sier i en uttalelse søndag kveld at de avfyrte «en sverm av droner» mot en israelsk militærleir i Binyamina.
Det israelske forsvaret (IDF) sier ifølge Haaretz de er i ferd med å undersøke banen til dronen, hvorfor flyalarmen ikke ble utløst og hvorfor den ikke ble skutt ned.
Nihon Hidankyos sammenligning av ofrene for atombombene mot Hiroshima og Nagasaki med barna i Gaza, er grov og grunnløs, mener Israels ambassadør til Japan.
– Gaza styres av Hamas, en morderisk terrororganisasjon som begår en dobbel krigsforbrytelse: angrep mot israelske sivile og bruk av sitt eget folk som menneskelige skjold. Slike sammenligninger forvrenger historien og vanærer ofrene for angrepet mot Israel 7. oktober 2023, sier Gilad Cohen i en melding på X.
Samtidig gratulerer han Nihon Hidankyo med å ha blitt tildelt Nobels fredspris. Organisasjonen består av overlevende etter atombombingene av Hiroshima og Nagasaki mot slutten av 2. verdenskrig og jobber for en verden uten atomvåpen. Organisasjonens leder, Toshiyuki Mimaki, sa etter kunngjøringen av prisen fredag:
– I Gaza blir blødende barn holdt av sine foreldre. Det er som det som skjedde i Japan for 80 år siden.
Anti-Defamation League, ADL, er en amerikansk anti-hat organisasjon som lager årlige rapporter om hendelser innenfor trakassering, hærværk og overgrep. De varsler nå om mer enn 10.000 antisemittiske hendelser enten i skriftlig, muntlig eller fysisk.
8015 av disse var enten muntlig eller skriftlig trakassering. California hadde 1266 hendelser, New York hadde 1218 hendelser, New Jersey hadde 830 tilfeller, Florida 462 og Massachussets 440.
3000 hendelser var direkte relatert til pro-palestinske demonstrasjoner og samlinger utendørs, 922 av sakene hadde tilknytning til studiesteder. Det har blitt meldt fra om 1000 bombetrusler mot jødiske institusjoner.
Edna Eriksen
Ifølge en undersøkelse fra FN går Israel målrettet inn for å bryte ned Gazas helsevesen.
Nylig hevdet FNs tidligere Høykommissær for Menneskerettigheter, Navi Pillay, at Israel nådeløst og tilsiktet angriper helsepersonell og fasiliteter. En rapport med disse anklagene vil bli lagt fram for FNs Generalforsamling 30. oktober.
Israel anklages for å ha både torturert og drept helsepersonell og å ramme ambulanser. De beskyldes for å ha hindret minst 10 000 pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp å krysse Gazas grenser. Israelske tjenestemenn ved Teiman-institusjonen ved Beersheba påstås å ha både torturert og begått seksuelle voldshandlinger mot palestinere.
Det hevdes også at Røde Kors skal ha blitt nektet adgang til palestinske fanger.
Israel har bedyret at de prøver å unngå sivile tap. At Hamas gjemmer seg i institusjoner – har Hamas selv innrømmet.
Undersøkelseskommisjonen (COI) påsto tidlig i krigen at begge sider i krigen utførte krigsforbrytelser. Israel samarbeider ikke i etterforskningen grunnet det de oppgir som partiskhet fra COI.
10. oktober publiserte de iranske mediene IRNA en artikkel om våpenhvile mellom Israel og Hizbollah med overskriften «Israels FN-utsending setter vilkår for våpenhvile i Libanon».
Selve saken handlet om hva som ville skje dersom rakettene fra Hizbollah stoppet. Israels utsendte til FN Danny Danon ble sitert fordi han oppfordret Libanons regjering og landets innbyggere om å gripe inn og ta kontroll over situasjonen.
IRNA bemerket videre at Danon hevdet at «sionistene ikke ønsker å være i Libanon» og at han mener at «de som kan gjøre jobben er den libanesiske hæren og FNs midlertidige styrke i Libanon». Siteringen av Danon er unik fordi Irans medier ved å gjøre dette, fører egne myndigheters oppmerksomhet mot Israels perspektiv i krigen.
Politidirektoratet innfører midlertidig indre grensekontroll. Bakgrunnen er et utfordrende trusselbilde, og PSTs beslutning om å heve terrortrusselnivået.
NTB
Mange våknet lørdag til en kjølig morgen på Østlandet, og det har vært frost i natt. Meteorologene råder folk til å følge litt ekstra med på veiene framover.
Vakthavende meteorolog Terje Alsvik Walle ved Meteorologisk institutt kommer med advarselen til VG.
– Når veibanen er våt og det klarner opp så blir det kaldt. I går kom det nesten ikke regn, men det ble glatt på veien likevel. Så det kan fort bli glatt, sier han.
Han legger til at de glatte partiene heller ikke er godt synlige.
– Det er litt skummelt. Man er ikke forberedt på det, og så plutselig er det glatt, sier han.
Akkurat lørdag er de glatte veiene et kortvarig fenomen, ettersom det ventes regnvær og mildere temperaturer utover dagen.
Metorologene varslet fredag at det kan komme 5–20 millimeter nedbør i løpet av lørdagen på Østlandet, og hele 15–40 millimeter på Vestlandet.
– Det er skyer og nedbør i form av regn på vei. Det blir en grå og våt lørdag i sør, sier Walle.
Israels militære (IDF) har bedt beboere i 23 landsbyer nord for elven Awali i Sør-Libanon om å evakuere.
Awali renner fra vest i Bekaadalen og ut i Middelhavet. Elven ligger rundt 35 kilometer sør for hovedstaden Beirut.
Flere av de nevnte landsbyene er steder som nylig har blitt utsatt for israelske angrep og dermed allerede er tomme. IDF hevder i meldingen at Hizbollah har trappet opp aktiviteten i de berørte områdene, og at gruppen bruker sivile hjem for å gjemme våpen, noe Hizbollah selv nekter for.
Tidligere lørdag meldte Hizbollah at de hadde sendt raketter mot en militærbase ved den israelske havnebyen Haifa, men det er ikke meldt om sårede eller drepte.
Fredag kveld meldte libanesiske helsemyndigheter at 57 personer var drept det siste døgnet som følge av israelske angrep. De fleste av angrepene skjedde i Sør-Libanon og i Bekaadalen.
Den libanesiske Iran-støttede militsen Hizbollah hevder de har avfyrt missiler mot en militærbase sør for den israelske byen Haifa.
Gruppen hevder at målet for angrepet var en våpenfabrikk i basen. Det er så langt ikke meldt om sårede eller drepte, og det er fortsatt uklart om missilene traff.
Hizbollah gikk natt til lørdag ut og advarte sivile mot å befinne seg ved militærbaser. De påsto at Israel har militærbaser i boligområder og at det israelske militæret (IDF) bruker sivile hjem, uten å legge fram noe bevis. IDF anklager samtidig Hizbollah for det samme.
IDF eller israelske myndigheter har ikke kommentert angrepet ennå.
Russlands president Vladimir Putin har fredag ankommet Turkmenistan, der han blant annet skal møte Irans president for å snakke om krisen i Midtøsten.
Putin deltar på en internasjonal konferanse i Turkmenistans hovedstad Asjkhabad, der han ventes å holde tale. I tillegg ventes regionale ledere til møtet, og Putin skal også møte Turkmenistans president Serdar Berdymukhamedov.
I videobilder publisert av Kreml fredag kan man se Putin ankomme møtet i limousin og hilse på Berdymukhamedov.
Kreml har tidligere opplyst at Putin etter planen skal diskutere situasjonen i Midtøsten med Irans president Masoud Pezeshkian i kulissene av møtet.
En kraftig komet, som sist ble sett for 80.000 år siden, kan ses på stjernehimmelen denne helgen.
– Dette er veldig stort fordi denne kometen er veldig lyssterk. Det er mange kometer på himmelen hele tiden, men denne kommer til å bli den sterkeste på veldig mange år, sier Joakim Martin fra Tønsberg i Deep Sky Exploration til NRK.
Kometen, som har fått navnet C/2023 A3 Tsuchinshan-Atlas, ble sist sett for 80.000 år siden.
Den var synlig på den sørlige halvkule i starten av oktober, mens den blir synlig for oss fredag. Da går kometen ned en time og ett kvarter etter solnedgang.
– Det er bare å rigge seg til. Se mot vest der sola går ned. Det er lurt å dra et sted der det er mørkest mulig, og hvor det ikke er gatelys, sier Martin.
Mandag kan kometen observeres to og en halv time etter at sola har gått ned, så lenge været tillater det.
– Årets fredspris er et alarmsignal mot å leke med tanken om bruk av atomvåpen, sier Kirkens Nødhjelp etter at Nihon Hidankyo ble tildelt årets fredspris.
Generalsekretær Dagfinn Høybråten er glad for at de overlevende etter angrepene i Hiroshima og Nagasaki har fått årets prisen.
– Personlig vil jeg aldri glemme besøket i Hiroshima og møtet med overlevende fra atomangrepet på byen. Å anerkjenne deres fortelling er verdt en pris, sier Høybråten.
Han sier dette er en viktig påminnelse i dagens verdenssituasjon.
– I en krigens tid er det maktpåliggende å minne alle om atomvåpnenes destruktive følger, sier generalsekretæren.
I en tale på Taiwans nasjonaldag lovet president Lai Ching-te å kjempe mot kinesisk annektering av den selvstyrte øya. Det provoserer Kina som gjør krav på øya.
– Jeg vil stå ved forpliktelsen til å motstå annektering eller forsøk på å innskrenke vår integritet, sa Lai i sin tale på nasjonaldagen.
Han sa også at Kina ikke har noen rett til å representere Taiwan, men «vi er villige til å jobbe sammen med Kina for å bekjempe globale utfordringer som klimaendringer».
– Taiwan er uendret i sin vilje til å forsvare sin suverenitet og i å søke likeverdig og verdig dialog med Kina, sa Lai.
Utspillet får kinesiske myndigheter til å se rødt.
– Lais provokasjoner i søken etter «uavhengighet» er hovedårsaken til problemene for fred og stabilitet i Taiwanstredet, og det vil være en katastrofe for befolkningen i Taiwan, sier Chen Binhua, som er talsperson for Kinas Taiwan-relaterte saker.
I en uttalelse fra det kinesiske utenriksdepartementet heter det at «Taiwan har ingen såkalt suverenitet». De hevder videre at Lai hadde dårlige intensjoner med talen og ønsket å øke spenningene i Taiwan-stredet for politisk egeninteresse.
Taiwan har i praksis vært selvstyrt siden slutten av den kinesiske borgerkrigen, da nasjonalistene flyktet til øya, mens kommunistene tok kontroll over Fastlands-Kina.
(©NTB) NTB-AFP-Reuters
Sørkoreanske Han Kang er tildelt nobelprisen i litteratur for 2024.
I Nobelinstituttets begrunnelse heter det at Han tildeles prisen for sin «intenst poetiske prosa som konfronterer historiske traumer og blottlegger menneskers sårbarhet».
Forfatteren belønnes med 11 millioner svenske kroner, og hun får overrakt Nobelprisen på en seremoni i Stockholm 10. desember. Det er svenske Kong Carl Gustav som har æren av å overrekke prisen.
Han er best kjent for boka «Vegetarianeren» fra 2016, som hun vant den anerkjente Man Booker-prisen for samme år. Boka handler om en kvinnes psykiske lidelser og omsorgssvikten hun opplever fra sin familie. 53-åringen var den første koreanske forfatteren som ble tildelt Booker-prisen. Hun var også nominert til samme pris for boken «Hvit» fra 2018.
Han er født i Gwangju i Sør-Korea i 1970 og oppvokst i hovedstaden Seoul, der familien hennes flyttet da hun var ti år gammel. Han studerte koreansk litteratur ved Yonsei Univserity og underviser i skrivekunst ved Seoul Institute of the Arts.
Hun debuterte som forfatter i 1993 da fem av diktene hennes, deriblant «Vinter i Seoul», ble publisert i vinterutgaven et sørkoreansk tidsskrift. Siden har hun utgitt en rekke bøker – både romaner, noveller, essays og poesi.
Fire av verkene er utgitt på norsk – «Levende og døde», «Vegetarianeren», «Hvit» og «Dette er ikke farvel».
I fjor gikk Nobelprisen i litteratur til norske Jon Fosse.
I september steg den årlige prisveksten til 3 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det skyldes primært økningen i strømprisene fra i fjor.
NTB-Amalie Vadla
Telenor har valgt å legge ned kontoret sitt i Kjøita i Kristiansand fra september neste år. Kontoret har i dag 78 ansatte.
– Telenor er i endring og skal skape en bedre og mer digital kundereise. Gjennom økt digitalisering minskes behovet for manuelle oppgaver, blant annet i kundeservice. Dermed vil vi over tid ha behov for å gjøre endringer i organisasjonen, og dette får til neste år konsekvenser for kontoret vårt i Kristiansand, som i stor grad består av kundeservice, sier administrerende direktør Birgitte Engebretsen i Telenor Norge i en pressemelding.
Av de 78 ansatte på kontoret i Kristiansand jobber 58 i kundeservice. Selskapet skriver at nedleggelsen kan medføre at disse blir overtallige fra senest 1. september neste år.
Telenor skriver at de fortsatt skal være representert i regionen fra sine lokaler i Grimstad, samt med Telenor-butikkene.
Kundeservicemedarbeiderne som ønsker det, skal få tilbud om å bytte arbeidssted. For faste ansatte som ikke ønsker å bytte arbeidssted, skal Telenor tilby sluttavtale med omstillingsbistand, skriver de.
Durek Verrett skriver på Instagram at han har tatt med prinsesse Märtha Louise på en overraskelse-bryllupsreise etter bryllupet i Geiranger.
– Etter vårt virkelig fortryllende bryllup, som vi delte med de vakreste, mest kreative og inspirerende venner og familie, tok jeg med min elskede kone Märtha Louise på en overraskelse-bryllupsreise, skriver Verrett på sin Instagram-profil.
Verrett har lagt ut flere bilder som viser ham og prinsessen i solrike omgivelser ved kysten. Flere venner og familie er også med på bildene, og Verrett forteller at de var med på den første delen av bryllupsreisen.
– Vi reiste til et paradis hvor jeg tilbrakte mine tidlige år, omgitt av den kjærlige og omsorgsfulle ånden i Tyrkias rike kultur, sier han.
De to giftet seg i Geiranger 31. august.
– Min kjære, dette er bare begynnelsen. Det er så mye som venter, skriver Verrett i instagraminnlegget.
Høyre-leder Erna Solberg (H) har sagt at hun er klar for fire nye år på Stortinget og har nå fått fornyet tillit av nominasjonskomiteen i Hordaland.
– Listen legger vekt på kontinuitet, men har også fått god plass til fornyelse, skriver nominasjonskomiteen i Hordaland Høyres innstilling, som ble klar torsdag.
Erna Solberg er definitivt med på å sikre kontinuiteten. Hun har vært innvalgt på Stortinget siden 1989 og vil etter neste periode ha vært 40 år på Stortinget – lenger enn noen annen i etterkrigstiden.
– Man skal ikke kimse av litt erfaring, sa Solberg i et intervju med NTB i sommer, som handlet om den lange fartstiden på Stortinget.
Høyre har i dag fire stortingsrepresentanter innvalgt fra Hordaland, og det er de samme fire som nå er innstilt på de fire øverste plassene til stortingsvalget neste høst.
Ove Trellevik er innstilt på andreplass, etterfulgt av Peter Frølich og Liv Kari Eskeland. På femteplass står Lise-Mai Sæle.
Den endelige avgjørelsen om hvem som skal trone øverst på stortingslisten, blir tatt på et nominasjonsmøte 9. november i Bergen.
Selv om Hordaland og Sogn og Fjordane er slått sammen til Vestland fylke, eksisterer de fortsatt som forskjellige valgkretser.
Listen til Sogn og Fjordane ble også kjent torsdag. I dag er det Olve Grotle som representerer Høyre for Sogn og Fjordane, og han er også innstilt på topp i neste periode. Sonja Merete Øvre-Flo står på andreplass i innstillingen, men to av medlemmene har tatt dissens i dette og vil heller ha Elias Roko Eide.
Nominasjonsmøtet er 10. november på Skei.
