– Hvem skal bestemme hva en alvorlig krenkelse er, for eksempel når det gjelder kirkens trosgrunnlag? Kan det være en krenkelse å forkynne Bibelens budskap? spurte Jo Hedberg i et debattinnlegg i Norge IDAG - og fra talerstolen på Kirkemøtet.

Krenkelser

Denne saken ble behandlet i Kirkemøtet, Den norske kirkes «storting», fordi Norge fikk en ny trossamfunnslov fra nyttår. Der står det blant annet at «Dersom et tros- eller livssynssamfunn, eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet, utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter, kan samfunnet nektes tilskudd eller tilskudd kan avkortes»

Forslaget fra Kirkerådet, som Kirkemøtet behandlet, skaper uro. For hvis noens rettigheter eller friheter blir krenket i Den norske kirke, foreslås det at Kirkerådet kan sette hele kirkens demokratiske system til side for å frata vedkommende sitt valgte tillitsverv i menighetsrådet, bispedømmerådet og Kirkemøtet:

«Hvis tilsynsmyndigheten kommer til at et rådsmedlem i tilknytning til utøvelse av tjeneste eller et verv for menighetsråd eller kirkelig fellesråd har (...) krenket barns rettigheter, brutt lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenket andres rettigheter og friheter, kan Kirkerådet treffe vedtak om å frata medlemmet vervet. Kirkerådet kan også treffe vedtak om å suspendere medlemmet fra vervet inntil saken etter første punktum er avgjort. Kirkerådets vedtak etter første og annet punktum kan påklages til Den norske kirkes klagenemnd.»

• Tilsynsmyndigheten er Barne- og familiedepartementet, der statsråd Kjersti Toppe (Sp) er sjef.

Trosgrunnlaget øverst

Jo Hedberg, leder av Bønnelista og kirkemøtedelegat, mener at kirkens trosgrunnlag må stå over norsk lov, at trosgrunnlaget må stå over statens bestemmelser om krenkelse og diskriminering. Dette fremmet han som et endringsforslag på Kirkemøtet:

«Når det gjelder diskriminering og alvorlige krenkelser, omfatter det ikke forkynnelse av kirkens trosgrunnlag».

Rom for ytringer

Therese Egebakken (23) mener det er svært viktig at hun fortsatt kan si at det bare finnes to kjønn. Kirkemøtedeltakeren vil gjøre dette uten å bli anklaget for å krenke noen.

– Det er veldig viktig at vi fremdeles kan si at Gud har skapt mann og kvinne og at dette er de to kjønnene som finnes. Jeg ønsker at det skal være rom for dette i trossamfunnet Den norske kirke videre. Og jeg må kunne si det uten å få et stempel på meg som respektløs eller en som krenker noen. Det handler om at man legger en biologisk forståelse av kjønn til grunn, men også om hvordan vi leser Bibelen, sier Therese Egebakken.

23-åringen er delegat fra Stavanger bispedømme på Kirkemøtet i Trondheim og er en av flere som er redd for at ytringsrommet i Den norske kirke skal bli for trangt.

«Gammeldags»

Therese Egebakken understreker at hun har all mulig respekt for dem som ikke finner seg til rette i de to kjønnskategoriene mann og kvinne, men ber om den samme respekten tilbake når hun selv ikke ser at det finnes noe annet enn to kjønn.

– Hvordan blir du møtt når du sier dette?

– Jeg får masse reaksjoner, og mange sier det er ganske drøyt å mene at det bare er to kjønn. De sier sånt som at jeg ser ung ut, men at jeg er veldig gammeldags, at jeg må huske å se på kalenderen eller at holdningene mine er flere hundre år gamle. Dette er typiske gjengangere, sier hun.

Egebakken er politisk engasjert i KrFU og kirkelig engasjert som medlem av Stavanger bispedømmeråd. I KrFU er det ulike syn på om det finnes mer enn to kjønn, og hun kommer derfor opp i noen skarpe ordskifter med partikolleger. Men det er på nettet mange av de hardeste utfallene mot henne kommer.

– På nettfora, særlig på Facebook, kommer det mange kommentarer hvis jeg sier at jeg mener det bare finnes to kjønn. Og presset på å være politisk korrekt blir sterkere for hver dag, slik Egebakken oppfatter det. Dette ser hun som et betydelig problem.

– Jeg kjenner folk som er enige med meg, men ikke tør å vise hva de egentlig står for. Vi er nå der at hvis du trykker «liker» på en kommentar, får du høre det. Da er det gått for langt, mener hun.
Nettopp på grunn av dette, mener hun det er enda viktigere enn før å være tydelig på sitt ståsted. Hun ser det ikke som noe alternativ å tie.

– Merker du dette presset også på Kirkemøtet?

– Jeg har ikke sagt dette så direkte her, men mange vet godt hvor jeg står. Flere kan vise forståelse for at jeg tenker annerledes, men noen mener det er merkelig at jeg som er ung, ikke kan tøye meg lenger, sier Egebakken som er innvalgt i Kirkemøtet fra Nominasjonslista, men sier hun ofte er enig med Bønnelistas representanter.

– Jeg skjønner argumentasjonen til Bønnelista som frykter for sitt eget ytringsrom, sier hun.

– Skummelt

– Det skumle her er hvordan man skal vite hva som vil bli ansett som krenkende. Er det nok at noen føler seg krenket? Vil man da uansett bli sett på som en som har kommet med en hatytring? I så fall nytter det jo ikke å si imot, sier Egebakken.

Hun har vært i dialog både med kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum og Bønnelistas Jo Hedberg om hvordan man skal forstå saken. Hun har vært usikker på hva hun vil stemme fordi det er vanskelig å forstå saken og fordi den ikke er konsekvensutredet.

Frykter diskriminering

Også Rikke Grevstad Kopperstad fra Møre bispedømme frykter et innsnevret kirkelig meningsrom. Hun er redd hennes og andre konservatives synspunkter med tiden skal bli «ulovlige» i Den norske kirke.

– Det er dessverre tabu å snakke om for eksempel kjønn og kjønnsdysfori i Den norske kirke. Temaet møtes med følelser i stedet for innsikt, fakta og vitenskap. Frykt gjør at noen berørte kan bli lei seg. Det hindrer en viktig og respektfull dialog. I 2018 sa jeg på Kirkemøtet at det bare finnes to kjønn. Da var det to personer som mente det jeg hadde sagt, var krenkende. Ut fra det kom det store avisoppslag. Da blir spørsmålet om vi skal ha en kirke der vi ikke kan formidle fakta? Vil det også si at vi ikke kan snakke om skilsmisser fordi noen i salen er skilt? Og kan for eksempel ikke Ungdommens Kirkemøte si noe fornuftig om alkohol fordi noen i Den norske kirke sliter med alkohol? Dette går på ytringsfriheten løs, mener hun.

I sin tale i generaldebatten fredag takket Grevstad Kopperstad «dem som våger å dele en annerledes historie med de unge rundt pornografi og grenser på flere områder. Takk til dem som oppmuntrer og trygger unge når det gjelder kropp, biologi og kjønn. Takk til alle som med varme og innsikt viser omsorg for dem som strever med sin identitet.»

– Når det gjelder kjønnskorrigering, er det katastrofalt med kirkeledere som heier ukritisk på foreningen FRIs agenda. På denne måten fremmer de teorier som lurer barn til å tro at man kan være født i feil kropp, en mulighet som ifølge leger ikke finnes, sier hun til KPK.

– Dette er utslag av snillisme og en feilslått omsorg, og man kan ikke bare gå inn i dette basert på følelser, sier hun.

Hedberg nedstemt

Denne saken ble først behandlet i en komité på Kirkemøtet. Saksordfører Sidsel Repstad sa at flertallet i komitéen var enige om at punktet om krenkelser, som Egebakken, Grevstad Kopperstad og Hedberg er bekymret for, «ikke gjelder krenkelser på samme måte som man diskuterer i samfunnsdebatten. Tros- og ytringsfriheten er ikke truet av dette».

Sent søndag kveld var mindretallsforslaget - og selve vedtaket - oppe til endelig votering i Kirkemøtet.

Resultatet gjorde ikke Jo Hedberg mindre bekymret:

– Kun 11 delegater i Kirkemøtet mente at forkynnelse av kirkens læregrunnlag ikke skal underlegges diskrimineringslovgivningen i Norge. Dette er alarmerende, sier Jo Hedberg, leder av Bønnelista, til Norge iDAG.

Bli med i debatten:

Ønsker du å si din mening, kommentere denne saken? Klikk her for å komme til Norge IDAGs Facebook-side.