Pinsemenigheten Filadelfia Kristiansand inviterte alle de ni stortingsrepresenterte partiene til debatt om verdispørsmål i storsenteret Q42 søndag kveld. To av dem, MDG og Senterpartiet, meldte forfall på kort varsel, men de andre syv stilte opp.

Debatten ble sendt direkte på idag.no, Kanal 10 og TBN Nordic.

Du kan se hele debatten i opptak her:

Press mot trosfriheten

Pastor Wiggo Skagestad og medieleder Margrethe Tveit ledet debatten, og innledet med å ta opp hvordan det står til med trosfrihetens kår i Norge. Skagestad viste til statistikk fra Integreringsbarometeret i 2019, der det gikk frem at så mange som 54 prosent av befolkningen sier de er skeptiske til «personer med en sterk kristen tro». Han fortalte også om unge mennesker som opplever det krevende å være åpne om sin tro når de er jobbsøkere.

– Vi har unge folk her i menigheten som ber om å få slettet artikler der de har medvirket, eller som opplever det krevende å skulle være åpne om tro i sosiale medier, fortalte pastoren.

Publikum i salen og seere av direktesendingen kunne svare på spørsmålet: «Er det blitt vanskeligere å leve åpent med en kristen tro i dagens samfunn?» 73 prosent svarte ja på dette.

Vil kreve demokrati og kjønnsfordeling

Debattlederne trakk koblinger fra dette til at flere partier på venstresiden ønsker å stille krav til trossamfunn som skal få statstilskudd, og føre økt kontroll med disse. Skagestad konfronterte Ap-kandidat Kari Henriksen med at partiet har gått inn for at trossamfunn som vil ha statstilskudd, skal måtte inngå en samfunnskontrakt med et innhold utover den plikten alle mennesker har til å følge norsk lov. En slik kontrakt vil de imidlertid ikke lenger kjempe for, fortalte Henriksen. Hun mener nemlig at den nye trossamfunnsloven allerede ivaretar den oppfølgingen og kontrollmuligheten de ønsker seg.

– Arbeiderpartiet er enige i kriteriene for å få støtte i den nye trossamfunnsloven og mener den svarer til den kontrakten vi ønsket skulle inngås, sa Henriksen, som er trospolitisk talsperson i partiet og førstekandidat i Vest-Agder.

Ap går i sitt program ikke bare inn for samfunnskontrakt, men også for krav om demokrati og kjønnsfordeling i styrer i trossamfunn som skal få statstilskudd.

– Meningspoliti

Jørgen Kristiansen, KrFs tredjekandidat i begge Agder-kretsene, advarte i debatten mot venstresidens ulike forslag som vil innskrenke rettighetene til statstilskudd for trossamfunn.

– Ap vil likevel ikke innføre samfunnskontrakt for trossamfunn, sier Henriksen. Er Aps politikk en mindre trussel mot trosfriheten enn dere har hatt inntrykk av?

– Nei, jeg opplever at venstresiden ønsker mye mer kontroll over hva som blir sagt i menighetene – en slags meningspoliti, sier Kristiansen i en kommentar til Norge IDAG etter debatten, og legger til:

– Det som er riset bak speilet for venstresiden, er at vi kan få parallelsamfunn – stadig flere som trekker seg ut av samfunnet og kjører sitt eget løp, og sier: «Vi bryr oss ikke om statsstøtte om det følger med slike regler.»

Flere partier kontrollvillige

I debatten var SV-kandidat Mali Steiro Tronsmoen tydelig på at de ønsker å bruke tilskuddsordningen til å påvirke trossamfunn.

– Vi kan bruke penger på å forsøke å påvirke noen av de trossamfunnene som står lengst unna det vi er enige om er allmenne rettigheter i Norge, sa hun.

Også Venstre-kandidat Pål Koren Pedersen åpnet for tankegangen.

– Noen trosmiljøer er et arnested for ekstremistiske tanker. Bryter man menneskerettighetene, er det ikke riktig av staten å støtte et trossamfunn, sa han.

FrP-kandidat Christian Eikeland antydet at også hans parti vil til livs det han kalte «diskriminering» i trossamfunn. Partiet har programfestet at de vil fjerne tilskuddsordningen til trossamfunn.

– Det handler prinsipielt om at tro er en privatsak og ikke noe skattebetalerne skal dekke, sa han, og la til:

– Det handler også om at det foregår diskriminering i en del trossamfunn i dag, og det synes FrP er problematisk.

Høyre-kandidat Amalie Gunnufsen mente derimot at staten må se verdien at trossamfunnenes plass i samfunnet og at tilskuddsordningen er berettiget.

– Det har noe å si at unge får gå i speideren, eller at noen reiser bort på gamlehjemmet og snakker med
syke og ensomme mennesker. Det har en pris, og det er viktig at vi er med og betaler den, sa hun, og understreket at retten til trosfrihet er en menneskerett.

– Friskoler er en trygg havn

Da debatten dreiet over på friskoler, var Rødt, SV og Arbeiderpartiet tydelige på at muligheten til å starte nye kristne skoler bør strammes inn.

SVs debattant kritiserte at statlige myndigheter «overkjører» lokale myndigheter når en skole får godkjenning på tross av at kommunen «mener vi ikke trenger en ny skole fordi det finnes et tilbud, og vi trenger at pengene brukes i den offentlige skolen».

– Tro skal ikke være en arena der du beveger ut barn til å få forskjellig utdanning. Vi må brynes på hverandres tro og livssyn i stedet for å gå i en egen klasse der alle tror på det samme, sa Aps Kari Henriksen.

– Når en lytter til venstresiden i norsk politikk, kan en få inntrykk av at kristne skoler er et stort problem. Det er det ikke. Bare fire prosent av elevene går i friskoler. Vesntresiden bør heller peke på hva de skal gjøre for å løfte den ordinære skolen, i stedet for å henge seg opp i de fire prosentene. Vi vet at friskolene her i byen har vært en trygg havn for mange elever, sa Jørgen Kristiansen (KrF).

Gunnufsen fra Høyre fulgte opp:

– Hva får man igjen for friskolene? At barn som har slitt, vært utenfor eller blitt mobbet, blir helere og tryggere mennesker! Friskolene er et utrolig godt supplement.

– Det er viktig at de som har dette ønsket eller behovet når det gjelder tro eller alternativ pedagogikk, får muligheten til å velge, sa Venstres Koren Pedersen.

– Det er overhodet ikke problematisk at en tillater friskoler. Hvis det går utover kvaliteten i den offentlige skolen, må den offentlige skolen skjerpe seg, mente Eikeland fra FrP.

Abort-konfrontasjon

Da partiene diskuterte abortloven, steg temperaturen mer enn tidligere i debatten. Henriksen fra Ap beskyldte KrF for å være «uredelige» når de advarer om at venstresiden vil utvide abortloven. Kristiansen fra KrF svarte med å be venstresidepartiene være ærlige og ikke «vri seg unna».

Både Rødt, SV og Ap understreket i debatten at de ikke ønsker «en annen abortgrense enn i dag», men at de «bare vil fjerne nemndene». De understreket etter tur at det er selvbestemmelsesretten de vil utvide, ikke yttergrensen for når man kan ta abort. Dette mener de ikke kvalifiserer til å omtales som en «radikal utvidelse av abortgrensen», slik KrF omtaler det som.

– Jeg har stor respekt for at KrF mener det skal være en annen abortgrense enn i dag, men jeg har ikke respekt for at de ikke snakker sant om at vi ikke vil utvide abortgrensen. Det synes jeg ikke er redelig, sa Kari Henriksen.

– Fakta er i hvert fall at i dag er det selvbestemt abort til uke 12, og deretter nemnd til uke 18. Dere vil ha selvbestemt abort til uke 18. Det er en radikal utvidelse, det må dere være ærlige på og ikke vri dere unna, svarte Jørgen Kristiansen.

Han konstaterte videre:

– Fire av fem partier på venstresiden ønsker en utvidelse. Senterpartiet skal få heftige utfordringer hvis de vinner valget og skal forhandle om en regjeringsplattform. KrF skal være en klar og tydelig stemme mot sorteringssamfunnet og mot denne radikale utvidelsen av abortloven.

FrP og Høyre vil ha dagens grense

Mali Steiro Tronsmoen (SV) uttalte at grunnen til at de vil utvide selvbestemmelsesretten, er at nemnden kan oppleves som sten til byrden. Å fjerne den vil ikke føre til flere senaborter, fremholdt hun.

– Kvinner har vist og bevist når de har selvbestemmelse, at de også ivaretar fosterets rettsvern. Jeg er opptatt av fosterets rettsvern. Vi ønsker aldri at noen skal stå i den situasjonen at abort skal finne sted, sa SV-politikeren.

Christian Eikeland hevdet at også FrP ville gå inn for å beholde dagens abortgrense.

– Der har vi vært tydelige, hevdet han.

– Programmet deres sier at hver enkelt stortingsrepresentant kan fatte sin individuelle beslutning når det gjelder blant annet abort, repliserte Kari Henriksen.

Amalie Gunnufsen (H) forsvarte nemndsystemet.

– Slik venstresiden fremstiller abortnemnden, høres den ut som et organ som ikke nødvendigvis er på kvinnens side. Men nemndene er der for å fylle rollen som rådgiver i et av de vanskeligste valgene man må ta hele livet. Det er kompetente og trygge mennesker som sitter i nemndene.