Klargjør siden...
Annonse
Annonse
Norge IDAG
Avkristing: – Nå blir de kristne verdiene mer og mer fremmedgjort. En kan bli sett på som ond, rett og slett, fordi man tror at ekteskapet er en institusjon for mann og kvinne, sier læreren, bedehusmannen og skribenten Jarle Mong. Her i samtale med Norge IDAG-redaktør Bjarte Ystebø.

Avkristing: – Nå blir de kristne verdiene mer og mer fremmedgjort. En kan bli sett på som ond, rett og slett, fordi man tror at ekteskapet er en institusjon for mann og kvinne, sier læreren, bedehusmannen og skribenten Jarle Mong. Her i samtale med Norge IDAG-redaktør Bjarte Ystebø.

Jarle Mong om debattklimaet i bibelbeltet:

– Det blir trangt på Jæren

Jarle Mong er ung bedehus-mann og tidligere fotballspiller fra Jæren som har meningers mot. I forbindelse med de mange reaksjonene etter fotballtrener Åge Hareides uttalelse om idrett og politikk i sommer, skrev Mong en kommentar hvor han utfordrer Pride-bevegelsen og meningspolitiet på prinsipielt grunnlag. Denne uken er han gjest i Oslo Symposium Podcast.

Publisert:

Sist oppdatert: 15.12.2021 kl 09:40

Mong er født i Stavanger, oppvokst i Egersund, og har gått gradene på det lokale bedehuset. Han er glad i fotball, er tidligere Bryne-spiller, og arbeider nå som idrettslærer. Han er gift, har fire barn og er en del av Bedehuskirken Saron på Bryne.

Smalnes inn

– Vi befinner oss på Jæren. Hvordan står det til med ytringsklimaet her?

– Min oppfatning er egentlig at det er et greit klima, men det er ikke tvil om at det skjer ting her også. Vi har jo hatt en sak lokalt de siste årene knyttet til Klepp bedehus, som kanskje tyder på at dette rommet på Jæren også smales litt inn, svarer Mong.

Klepp bedehus møtte sterk kritikk for sitt ekteskapssyn da de søkte kommunen om midler i forbindelse med utbyggingsplaner.

– Jeg tenker jo først og fremst at det har vært en stor endring i forhold til verdier og virkelighetsoppfatning, og jeg tror ikke vi skal lenger tilbake en 20-30 år, da jeg vokste opp og ble oppdratt av foreldre som gikk på bedehus. De hadde de samme verdiene som jeg har, men jeg tror moren og faren min opplevde at både skole, samfunn og de fleste institusjoner spilte litt på lag. Det var ca. 5-10 prosent som var ivrige og gikk på møter. Det som vi betegner med et litt merkelig uttrykk, nemlig personlig kristen. De gikk på basar, og gav tiende. Vi var en del av den prosenten. Så tror jeg moren og faren min opplevde at det var en slags paraply, en overbygning. De aller fleste i samfunnet heiet også litt på den virksomheten, og var stort sett enig i disse verdiene. Mange omtalte seg selv som kristne, og de gikk i kristne sammenhenger og basarer, skildrer Mong og fortsetter:

– Den paraplyen tror jeg er i ferd med å smuldre opp nå. Nå blir de verdiene mer og mer fremmedgjort, og er i ferd med å faktisk bli sett på som onde. En kan bli sett på som ond, rett og slett, fordi man tror at ekteskapet er en institusjon for mann og kvinne. Det blir nesten sett på som om man setter liv og helse på spill, og det er en jo en helt annen situasjon enn tidligere. Også på Jæren har man gått mer den veien. Selv om vi befinner oss i det svarteste bibelbeltet i Norge, så ser en også utviklingen her i stor grad.

Se podcast-intervjuet:

Mistillit

Mong ser på Klepp kommunes motstand som et utrykk på en mistillit som ikke var der tidligere, hvor de tror bedehuset radikaliserer barn og ungdom, og dermed ikke kan gi støtte til det.

– Det er et utrolig tydlig signal, egentlig, å ikke ville gi kulturstøtte. Tenk på alt det som får kulturstøtte i dag. Så det er en ganske stor mistillit til kristent arbeid, de kristne verdiene og den kristne virkelighetsoppfatningen, konstaterer Mong.

Mong mener samtidig at kristne i Norge ikke bare har hatt godt av en del av privilegiene vi har hatt.

– For meg så er det litt ambvialent. Jeg tror vi i menighetene bare har veldig godt av å kutte det sugerøret til staten i form av økonomisk støtte, og at vi innser at den virksomheten vi holder på med, den er vi nødt til å i mye større grad finansiere på egen hånd, fastslår Mong.

Stigmatisering og diskriminering

Mong tror vi i tillegg også vil merke mer i forholdt til stimatisering og at det vil bli mer ubehagelig.

– Jeg merker det med en del av disse merkelappene. Det blir forfølgelser og innskrenkelser. Kanskje vil vi bli kansellert fra en del plattformer, der vi ikke får lov å snakke, sier Mong.

Mong har opplevd at de som tar kontakt med han etter kommentaren han skrev stort sett er positive, og at de negative reaksjonene stort sett er i kommentarfeltene og litt mer perifert, uten å komme i kontakt med han direkte.

– Det er veldig få som vil konfrontere meg, som vil ha en samtale eller at vi kan snakke om disse tingene. Det har jeg knapt opplevd. Men det er helt sikkert en del reaksjoner til folk som tenker ulike ting om meg, forteller Mong.

Det er ikke mange som uttaler seg om disse tingene og Mong står veldig alene. Men han er redd for å skulle sette seg selv i en martyrrolle.

– Jeg tenker at det jeg har opplevd her, kontra det som kristne andre steder og opp igjennom historien har opplevd, er ingen verdens ting. Jeg tror det potensielt kan komme til å bli mye tøffere enn dette. Reaksjonene på kommentaren er ikke på langt nær noe traumatisk for min del, forklarer læreren, bedehusmannen og skribenten Jarle Mong, og avslutter med en utfordring til kristenfolket:

– Jeg skulle kanskje ønske at det var flere som kunne være tydelige. Jeg opplever gjerne at når vi uttaler oss, så sitter vi på hver vår tue og pusler med vårt eget. Jeg tror at vi på sikt hadde hatt veldig godt av å koordinere, snakke sammen, komme sammen og organisere oss, og operere mer som en samlet enhet. Det er ihvertfall min opplevelse, at det blir litt ensomt og alene, og veldig tilfeldig.

Nøkkelord

Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.

#Åge HareideVis flere

Annonse