Mange menigheter, både i Den norske kirke og frikirkeligheten, fikk en bratt læringskurve i digital formidling da korona-pandemien førte til nedstengning av samfunnet for snart to år siden. Kirkelivet ble brått flyttet til hjemmene våren 2020, og mange satt benket foran skjermene på søndagen for å være med på et digitalt substitutt for det vanlige menighetsfellesskapet.

– Trøtte av å snakke i kamera

– Mange menigheter, både i Den norske kirke og i andre kirkesamfunn, var raskt ute med digitale gudstjenester da landet stengte ned, konstaterer Trygve Jordheim, kommunikasjonsdirektør i Kirkelig Arbeidsgiverorganisasjon (KA).

– Mange nordmenn var innom en gudstjeneste eller en andakt på Facebook, særlig i starten av pandemien. Lokalt innhold var mest etterspurt, ifølge en medlemsundersøkelse fra Borg bispedømme mot slutten av 2020, påminner han.

I samme undersøkelse sa seks av ti medlemmer av Den norske kirke at de ønsket en mer digital kirke i fremtiden.

– Men det betyr nok ikke at veldig mange ønsker å se en hel gudstjeneste hver søndag, så mitt tips er at det ikke kommer til å være et standardtilbud i fremtiden, sier Jordheim.

– Jeg har også et bestemt inntrykk av at mange ansatte er trøtte av å snakke inn i et kamera og helst ikke vil lage digitale gudstjenester i fortsettelsen dersom de ikke absolutt må.

Nå skal det koste

Fra 1. februar er det heller ikke lenger gratis for menigheter å direktestrømme gudstjenester på nett, slik det har vært under periodene med betydelige antallsbegrensninger på arrangementer.

Ifølge TONOs prisliste må en lokal menighet som ønsker å strømme en ukentlig gudstjeneste på nett i ett år, betale 16.000 kroner for det. Da kan hver av gudstjenestene ligge publisert i én uke.

Avgiften til Tono går til å betale komponister for bruk av musikken deres. Hver menighet, både de i og de utenfor Den norske kirke, må inngå avtale med TONO om dette, og betale lisens for enkeltgudstjenester eller for en periode på et halvt eller et helt år.

Det har vært gitt fritak for avgiften i flere perioder med strenge smitteverntiltak, nå sist fra 14. desember til 1. februar.

«Når det nå lempes på tiltakene, blir det igjen mulig å gjennomføre fysiske gudstjenester. Dermed er det også naturlig å vende tilbake til ordinær TONO-lisensiering for denne bruken», skriver TONO i en pressemelding.

Ikke nødløsning lenger

– Mange menigheter har ønsket å sende gudstjenester på nett som en nødløsning når det ikke har vært tillatt å gjennomføre ordinære gudstjenester. Vi anerkjenner at dette er en annen type bruk enn i ordinære tider der menigheter ønsker å distribuere gudstjenester på nett i i tillegg til fysiske gudstjenester. Når det nå igjen kan arrangeres fysiske gudstjenester opphører fritaket, som tidligere kommunisert fra 1. februar, sier Inger Elise Mey, avdelingsdirektør for Online Media i TONO.

Trygve Jordheim tror ikke det er disse pengene som kommer til å være avgjørende for om menigheter velger å fortsette med digitale gudstjenester.

– Menigheter som planlegger å strømme alle gudstjenestene sine og la dem ligge ute som opptak i en uke, får en merkbar rabatt dersom de går inn på Tonos årsavtale. Disse 16.000 kronene i året er selvfølgelig en ny utgift som de ikke hadde før de begynte med digitale gudstjenester, men drøyt 1.300 kroner i måneden i Tono-lisens er nok ikke det som stopper noen fra å satse digitalt, mener han.

– Hver menighet må vurdere sin digitale satsing grundig, både i et kost-nytte-perspektiv og ut fra hvilken eller hvilke målgrupper de ønsker å nå med eventuelle tiltak, er rådet hans.