Talerne under konferansen er Øyvind Benestad – leder av stiftelsen Mor, Far, Barn, Truls Olufsen Mehus –KrF-politiker og i ledelsen av «Kristent Ressurssenter», Tone Lise Gustavsen– pastor og leder av «Kristent Ressurssenter», Stig Magne Heitmann – tidligere leder av «Åpne Dører», Terje Berg – pastor og forkynner. Cecilie Marie Røinås skal tale om «De kristnes ansvar i abortsaken» og pastor og forkynner Gunnar Jeppestøl, tidligere leder i oljebransjen, taler også.

Anne Margrete og Mangs Netskar, Wera H og Egil W. Johansen er innbydere for konferansen:

– Vi har invitert forkynnere som har satt seg inn i hva de nye lovene vil bety for samfunnet og som brenner for at vi som kristne skal våkne opp av søvne/se vårt ansvar/få konkrete oppgaver, skriver arrangøren på sine nettsider.

Det er daglige bønnesamlinger «der vi tror at Gud vil vise oss den vei vi skal vandre», opplyser arrangøren.

Målet med konferansen er å «oppmuntre hverandre til «kjærlighet og gode gjerninger»

Det er også vakker sang og musikk med Inger og Erik Schultz og Kåre Gradeng med team under møtene.

Vokst opp med ateisme

I går, mandag, talte Truls Olufsen-Mehus om kjønnskampen. Han ble selv frelst for 7 år siden. Og har siden den gang engasjert seg aktivt i samfunnsdebatten.

– Jeg er vokst opp som ateist. Min far er ortodoks ateist, sa Olufsen-Mehus til latter fra salen.

– Han skjønner ikke vitsen med bursdager, helligdager og farsdager, for når du er ateist gir ingenting mening. Jeg vokste opp uten å kjenne kristne. Og det er mange sår og arr i hjertet og sjelen som jeg og de jeg vokste opp med lider av. Og i dag er det atskillig mye verre å vokse opp, på grunn av sosiale medier, mente han og snakket om hvordan alt i vår tid blir dokumentert og publisert for alle.

– Ungdommene passer seg så de ikke skal si noe politisk ukorrekt.

Ny virkelighetsoppfatning

– I dag skal jeg vise dere hvor langt det har gått. Vi har verdens mest liberale lovgiving, ved at vi kan logge inn på skatteetaten og endre kjønn med en signatur, sa han og la til:

– Dette legger føringer for veldig mye, for det andre må endres så det passer til den nye virkelighetsoppfatingnen.

Ytringsrommet minker

Han har selv fått merke hvordan det er å si imot.
– Meningsmotstandere prøver å plassere oss i bås, de kaller oss alt fra høyreekstreme, nazister til ultrakonservative kristne. Ytringsrommet innskrenker seg, undersøkelser viser at de fleste ungdommene våger ikke å si meningen sin. Akademia tør ikke å gå ut med forskning som ikke stemmer med det politisk korrekte og det samme gjelder i næringslivet.

Kjønnsideologi i lærebøkene

Olufsen-Mehus, som jobber for Kristetn Ressurssenter, har offentliggjort funn i lærebøkene norske barn skoleres i.
– Vi står i en situasjon hvor lovverket, handlingsplaner og læreplaner formidler et ideologisk syn på hvordan kjønn og seksualitet skal forstås på en helt ny måte, definert av noen få. De som stiller spørsmål, ties ihjel.

Han mener de fleste foreldre ikke er klar over hvor langt det er gått.
– I mai publiserte vi de første funnene om lærebøker for 3. og 4. klasse. I læreplanen står det at barn skal lære å samtale om kjønnsidentitet. Foreningen fFRI, Redd Barna og Amnesty krevde at dette ble tatt inn i læreplanen. Barna skal lære at de har rett til å definere seg selv og de skal lære at det er mange alternativer å velge mellom. I alle lærebøkene er biologisk kjønn tilsidesatt. Hvis du føler at du er noe annet enn en gutt eller en jente, så er du det. Og det formidles som en rettighet, forklarte han og fortsatte:

FN og WHO

Kjønnskampen skal også nå bli en del av menneskerettene.
– FN og WHO er blitt den sekulære bibelen, en hellig ku. I WHO er den en arbeidstittel som kalles «seksuelle rettigheter». Det skal bli en del av menneskeretighetene.

– Når begreper mister sin betydning, kan d definere hva du vil. det er blitt en definisjonskamp.

«Sen til vrede»

Samtidig understreker Olufsen-Mehus, at vi ikke har «kamp mot kjøtt og blod», og at det er viktig å ikke bli sinte i debatten.
– Vi ser i sosiale medier at det eskalerer og går fortere og fortere. Men vi kan ikke være sinte, vi skal være sene til vrede. Vi er ikke sinte på noen. Men aktivistene jobber utrettelig, og de er betalt av storkapitalen.