Om faget heter KRLE eller RLE, så er det en ting som er et faktum – det er at religionsfaget i skolen, og hvordan det skal utformes, utelukkende bør håndteres som skolepolitikk. Faget bør behandles som andre ordinære skolefag, og ikke som noe eget eller spesielt, slik det ofte blir i dag.

Vi så allerede i forbindelse med valget i 2013 at flere av partiene så på dette faget som religionspolitikk. I regjeringserklæringen var KRLE-faget kategorisert som religionspolitikk, ikke som skolepolitikk. Denne gangen ser vi det igjen, hos for eksempel Arbeiderpartiet. Dette er problematisk av flere grunner, blant annet fordi at det legger andre føringer for argumentasjon og hva som er viktig for de bestemmelsene som skal gjøres.

Faget skal være et objektivt, pluralistisk og kritisk fag som skal fremstille alle religioner og livssyn på en likeverdig og kvalitativt lik måte. Vanskelig nok i seg selv med de bestemmelsene som kom inn i faget i 2013, men desto viktigere at når det er endringer og når man skal diskutere faget – at det er skolepolitikerne, skolebyråkratene, og skolene som får ha ansvaret for dette. Faget eksisterer ikke for at vi skal få en opplæring i «nasjonens religion», for at vi skal kunne selv velge religion, eller for å dekke opp for mangler ved kirkens egen dåpsopplæring. Heldigvis. Faget er laget for å gi oss kunnskaper om religioner, livssyn og filosofi. Dette er vesensforskjellig.

Når Arbeiderpartiet nå ser ut til å akseptere premisset til den blåblå-regjeringen om at KRLE er religionspolitikk, så er dette en gedigen skuffelse. Istedenfor å behandle dette som en skolesak, hvor vi trenger mer kunnskap om hva som er praksis i skolen i dag, så behandles det som religionspolitikk. Skolen bør være kunnskapsbasert, og da er det synd at vi ikke vet hva som foregår ute i skolen. Vi visste ikke hva som var praksis før KRLE ble innført, og vi vet fremdeles ikke hva som praktiseres ute i klasserommene over hele landet.

Min bønn til Arbeiderpartiet og de andre politiske partiene er todelt. Vi trenger at de behandler religionsfaget i grunnskolen på samme måte som de behandler religionsfaget i den videregående skolen – På samme måte som alle andre fag og som om det var skolepolitikk det dreide seg om. For det andre så trenger vi å evaluere hva som er praksis i faget, for det vet vi svært lite om. Uansett hva faget heter så trenger vi å vite hva som foregår – slik at vi kan endre faget til å bli et best mulig fag. Et fag som elevene trenger.