Solrunn Johansen bor i Svelgen, som ligger i Bremanger kommune i Vestland fylke. Vi traff den kvikke damen på mobilen. Hun kunne fortelle at hun hadde vært ute og gått tur i det fine været, for dette er ei aktiv dame som liker å ferdes i skog og mark.

15 år som servitør

Solrunn har en lang yrkeskarriere. I nesten 15 år var hun servitør og jobbet også på kjøkkenet og i spisesalen på det som den gang het Svelgen hotell (nå Bremanger hotell).

– Det ble veldig mye gåing hele tiden. Det slet nok på føttene mine, konkluderer hun.

Det skulle bli starten på et langvarig smertemareritt med vonde knær.

Gikk og syklet langt

I den neste jobben hennes ble det også mye gåing, som slet på føttene. Etter at hun sluttet som servitør i 1975, fikk Solrun jobb som postbud. Det var nok heller ikke bra for knærne hennes. Hun gikk og syklet med post til postkassene i bygda. Det ble av og på sykkelen hele tiden, i all slags vær, på slett vei og i bakker. Posten skulle fram!

– Hvor lange avstander hadde du hver dag da?

– Det var nok tre-fire kilometer én vei, anslår hun.

Knærne til Solrunn ble bare verre og verre.

Reiste for å få forbønn

74-åringen anslår at det er cirka 20 år siden hun begynte å merke smertene i knærne for fullt, og det ble bare verre og verre. Solrunn var til MR ved sykehuset i Førde. Konklusjonen var at knærne var utslitte. I løpet av det siste året ble knesmertene bare enda verre.

– Det var vondt å gå på slett vei, men verst var det å gå i trapper. Da kunne jeg bare ta ett trinn av gangen, på grunn av smertene, forteller hun.

Solrunn var på besøk hos en god venn da vi ringte henne. Hun forteller at de har vært gode venner i over 50 år. Det var sammen med ham at 74-åringen valgte å reise den lange veien fra Svelgen og ned til bønnesenteret til evangelist Svein-Magne Pedersen i Vennesla den 5. august i år for å få forbønn.

– Ble iskald i knærne

– På bønnerommet la Svein-Magne hendene på knærne mine og ba, forteller hun

– Merket du noe spesielt?

– Ja, mens han ba ble knærne mine brått iskalde. Det syntes jeg var rart.

Solrunn håpet at noe hadde skjedd. Etter bønnen ba Pedersen henne om å gå opp og ned trappen mellom første og andre etasje i bønnesenteret. Det var så vondt at hun måtte ta ett trinn av gangen.

Akkurat på dagen én uke etter forbønn, våknet jeg på morgenen og merket plutselig at noe hadde skjedd i løpet av natten. Smertene i knærne var plutselig helt borte.

– Solrunn Johansen

Ble først mye verre

Solrunn og vennen måtte reise hjem igjen uten at knærne var blitt friske. Skuffet dro hun den lange veien hjem til Svelgen. Knærne var like vonde som før. Og verre skulle det bli.

– Etter forbønn ble smertene i knærne mye verre enn før. I en uke etter forbønnen var smertene i knærne nesten uutholdelige, forteller hun.

Men akkurat på dagen én uke etter forbønn, våknet Solrunn på morgenen og merket plutselig at noe hadde skjedd i løpet av natten.

– Smertene i knærne var plutselig helt borte. Vanligvis pleide jeg å være stiv i knærne når jeg sto opp. Men denne morgenen var jeg myk og fin. Jeg var både bøyelig og tøyelig i knærne, forteller hun.

– Et mirakel

– Etter at jeg har hatt plager i så mange år, er det helt utrolig. Et mirakel. Jeg har fått et helt nytt liv, sier Solrunn.

– Har du fortalt om dette til noen?

– Ja, til fastlegen min. Jeg fortalte ham at jeg hadde blitt bedt for og blitt frisk og smertefri. Men han ville ikke kommentere det. Det virket som om han ikke trodde på det. Bare så på meg, smilte litt og virket litt skeptisk, sier hun.

Nylig var Solrunn Johansen gjest i Svein-Magne Pedersens tv-program «Miraklet er ditt». Det sendes over store deler av verden. Nå har tusener fått høre hennes vitnesbyrd om Guds storhet.

– Har du vært en kristen hele livet?

– Nei, for jeg vokste ikke opp i et kristent hjem. Men jeg ble kristen for noen år siden. Det var noe spesielt som skjedde etter at min mann døde for to år siden. Jeg var forferdelig langt nede og ville egentlig ikke leve mer. Men da tok Jesus tak i meg og løftet meg opp. Jeg kom gjennom det sakte, men sikkert. Sorgen går ikke over, men man lærer seg til å leve med det. Jeg synes nå at jeg har et veldig bra liv og har det godt på alle måter, avslutter Solrunn Johansen.