Intet folk i verden har historisk sett vært utsatt for slikt hat som jødene og deres land Israel. Grufulle handlinger og falske beskyldninger mot jødene har blitt utøvd i flere tusen år. Etter grundige studier av konflikten mellom Israel og palestina-araberne, ble jeg svært forundret over de anti-jødiske kreftenes evne og vilje til å undergrave Israels legitimitet.

For mer utførlig redegjørelse av innholdet i denne artikkelen, anbefaler jeg min bok: «Palestina – Israels historiske og folkerettslige legitimitet».

Det folkerettslige grunnlaget for Israel fremgår av San Remo Resolusjonen fra april 1920 hvor jødene, over hele verden, fikk rettighetene til å opprette sin egen stat i Palestina (herunder Vestbredden og Gaza). Det finnes vel knapt noen stat med et bedre folkerettslig grunnlag enn Israel. FNs delingsresolusjon (181) fra 1947 var dessverre bare et skamfullt forslag om å dele opp de områdene som jødene allerede hadde fått rettighetene til.

Fra ca. år 135 – ca. år 1969 var begrepene «palestiner» og «Palestina» først og fremt synonymt med jødedommens og senere kristendommens vugge. Jødene valgte likevel å kalle staten sin for «Israel» da den ble erklært uavhengig og selvstendig i mai 1948.

Fra 1964 begynte araberne i disse områdene å kalle seg for «palestinere». De hevdet også at «Palestina» tilhørte dem. I løpet av noen få år med intens lobbyvirksomhet og press fra ulike muslimske land og grupper som støttet araberne (de som senere skulle kalles for «palestinere») begynte FN å omtale araberne som det «palestinske folket» og uttalte (helt urettmessig) at «Palestina» tilhører dette folket, se min bok kap. XVIII.

Fremstillingene om disse begivenhetene og om jødene / Israel generelt, kjennetegnes ofte av at de er ganske opplagte usannheter som fremstår som helt absurde (science fiction). Utrolig nok, aksepterer folk flest, mange av disse beskyldningene og er med å spre dem videre.

Et annet forunderlig kjennetegn er at flere av disse usannhetene vanskelig kan forståes på annen måte enn at de er hatefulle ytringer fremsatt for å fremme vold og å undergrave Israel sin legitimitet.

Noen eksempler på slike usannheter:

1. Beskyldningene om blod-injurier går mange hundre år tilbake i tid. Disse beskyldningene om at jøder myrdet kristne barn for å bruke deres blod til baking av «matzos», - et usyret brød som spises i påsken.

Slike blod-injurier har blitt brukt til å begrunne forfølgelser og etnisk rensning av jøder.

2. «Sions vises protokoller» - et forfalsket dokument som fremstår som en møteprotokoll fra den første sionistkongressen i Basel i 1897 hvor jødene angivelig planlegger et verdensherredømme. Dette falske dokumentet har blitt brukt av antisemitter som «bevis» i kampen mot jødenes påståtte, samfunnsødeleggende sammensvergelser. En rekke utgaver av disse falske antisemittiske tekstene selges enda i store opplag.

3. Direktøren for «UK Lawyers for Israel», Natasha Hausdorf, som selv har vært til stede i FNs menneskerettsråd under den såkalte agenda item 7 (også kalt for «UNs day of hate») forteller om at tilstedeværende (statsrepresentanter og representanter fra NGO`er) lefler med «moderne blod-injurier» som for eksempel at IDF tar legemsdeler fra palestina-araberne, begår folkemord og andre brudd på menneskerettighetene.

4. Den palestinske presten Naim Ateek ble i 1989 grunnleggeren av Sabeels Økomeniske Frigjøringsteologi-senter i Jerusalem (som har søsterorganisasjoner i flere land, inkludert Norge; - Sabeels venner Norge etablert i 2001 - FoSN). Ateek og hans palestinske frigjøringsteologi fremholder at Sionisme er basert på en urettferdig og falsk forståelse av Bibelen og at det er et stort behov for å fjerne denne forståelsen, man ønsker å de-sionisere Bibelen. Ateek fremstiller gjerne Jesus som en palestiner som lever under okkupasjon, det israelske korsfestelsessystemet og Palestina som en Golgate.

I det norske forordet til Kairo-dokumentet som kom i 2009 fastslåes det at Israel «okkuperer» palestinerne og at «enhver teologi som legitimerer denne okkupasjonen er fjernt fra kristen lære» og at «okkupasjonsstaten» Israel har fastholdt og forsterket sin undertrykkelse av det palestinske folk.»

Denne palestinske frigjøringsteologien er i stor grad basert på kjente «palestinske» omskrivninger av fakta som her settes inn i en Bibelsk kontekst som fremmer palestina-arabernes sak mot de imperialistiske jødene. Denne frigjøringsteologien synes dessverre å ha fått et relativt sterkt fotfeste i flere skandinaviske land og en relativt sterk innflytelse på «Mellomkirkelig råd» i Norge.

Dette leder dessverre kirken bort fra det den trenger aller mest i dag; - nemlig å bevege seg tilbake til Guds ord. I stedet er det i dag en stadig sterkere trang til å forstå Guds ord på en måte som passer med egne forestillinger og preferanser.

Palestinske ledere hevder i dag at Jesus er en palestiner og at Han var den første som led martyrdøden. Videre hevdes det at jødene, som medvirket til drapet på Jesus, nå ødelegger Hans folk (altså palestina-araberne).

Under den norske «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel» i 2021, ble det hevdet at palestinere «lever med daglige korsfestelser». I ettertid beklaget «Kirkeuka» riktignok denne uttalelsen.

5. Den såkalte «Durban-konferansen» (også kalt for «hat-konferansen i Durban») i september 2001 er et FN-støttet møtested som egentlig skulle bekjempe rasisme og diskriminering, men som i stedet ble en manifestasjon av åpen antisemittisme og Israel-hat hvor antisemittiske karikaturer ble distribuert blant de 7000 deltakerne og hvor man delte ut / solgte eksemplarer av de falske «Sions vises protokoller». I slutterklæringen ble Israel anklaget for å begå rasistiske forbrytelser mot menneskeheten, inkludert etnisk rensing og folkemord. Det ble oppfordret til isolasjon av Israel som en apartheidstat. Det ble også fremsatt anklager om at Israel var i ferd med å begå et «holocaust» på det palestinske folket og israelske soldater ble kalt for «nazister».

Professor Irwin Cotler, tidligere parlamentsmedlem, Justisminister og Riksadvokat i Canada uttalte at Durban ble til en konferanse som oppfordret til å avvikle Israel som en apartheidstat.

NGO monitor-president, prof. Gerald M.Steinberg sa følgende: Durban ble et av de mest potente symbolene på organisert hat mot Israel som nasjonalstaten til det jødiske folk.

NGO Monitors juridiske rådgiver Anne Herzberg uttalte: "Helt fra begynnelsen (av konferansen) var det klart at antisemittisme ville bli fremmet i stedet for å takles, og at demonisering og delegitimering av Israel ville være et sentralt trekk."

Israel blir i dag (i stadig sterkere grad) beskyldt for å ha begått forbrytelsen det er å være en apartheidstat (defineres som en «forbrytelse mot menneskeheten» i Roma-vedtektene).

Av Roma-vedtektene art. 7 fremgår det at en «apartheidforbrytelse» er umenneskelige handlinger som drap, vilkårlig arrestasjon, utryddelse, slavevirksomhet, tortur etc., begått innenfor rammen av et institusjonalisert regime basert på en rasemessig gruppes systematiske undertrykkelse av og dominering over en annen rasemessig gruppe / grupper og begått i den hensikt å bevare dette regimet.

Ingen er noen gang blitt tiltalt etter bestemmelsen som regnes som «forbrytelser mot menneskeheten».

I Israel sikrer Israels grunnlov; «uavhengighetserklæringen», at araberne (og alle andre) i Israel har like rettigheter som jødene. Av uavhengighetserklæringen fremgår det at staten Israel vil fremme «utviklingen av landet til fordel for alle dets innbyggere» slik de hebraiske profetene underviste om «frihet, rettferdighet og fred». «Full sosial og politisk likhet for alle innbyggerne uten forskjell på rase, tro eller kjønn»; vil «sikre full samvittighetsfrihet, tilbedelse, utdanning og kultur». Den vil sikre de hellige stedene for alle religioner osv.

Nedenfor vil jeg nevne noen av påstandene som blir brukt til å underbygge at Israel er en apartheidstat. Paradokset er at beskyldningene mot jødene / Israel, ofte stemmer mye mer som en beskrivelse av de regimene som står bak anklagene:

1. Israel har blitt beskyldt for å ha lover som favoriserer jøder. Sannheten er at jødiske lover verner alle uavhengig av rase, tro, kjønn eller etnisk tilhørighet. For eksempel gjelder dette også innen strafferetten. Jødisk lov skiller ikke mellom jøder og andre etniske grupper. Dersom en jøde begår en forbrytelse mot en araber, blir saken etterforsket på vanlig måte og jøden vil bli dømt til straff i henhold til rettspraksis ved slike forbrytelser dersom han blir funnet skyldig.

Paradoksalt nok er det slik at palestina-araberne betaler store lønninger til de som begår vold og drap mot jøder og / eller deres slektninger (pay for slay). Lønnen øker i takt med antall drepte, hvor store skader etc. Disse terroristene blir hyllet som helter og forherliggjøres i de palestinske lærebøkene som blir brukt i de palestinske skolene.

2. En annen påstand som har blitt fremsatt, er at den israelske regjeringen driver med utkastelser (etnisk rensning) av palestina-arabere i Sheikh Jarrah (Øst-Jerusalem). Dette var også angivelig en del av bakgrunnen for Hamas bombardement mot Israels sivilbefolkning i mai 2021.

Sannheten er en helt annen. Det dreide seg om er helt ordinære eiendomstvister mellom private parter hvor de arabiske leietakerne ikke hadde betalt skyldig leie til de jødiske eierne de siste ca. 50 årene.

De jødiske saksøkerne hadde fått bekreftet sitt eierskap til eiendommene gjennom en rekke rettsavgjørelser.

De lovene som regulerer slike forhold er naturligvis like for alle uavhengig av etnisitet, rase etc.

Bakgrunnen for de rettslige konfliktene var at Jordan i 1948 angrep Israel og gjorde hele Judea og Samaria (inkludert Sheikh Jarrah) jøderent. De fleste eiendommene som var eid av jøder før 1948, ble (av den jordanske staten) overført til palestina-arabere. Noen eiendommer ble imidlertid beholdt av den jordanske staten.

Da Israel gjenerobret områdene i 1967, respekterte Israel de eiendomsoverdragelsene som hadde skjedd til private palestina-arabere (altså selv om eiendommene tidligere hadde tilhørt jøder). Der hvor det imidlertid ikke hadde skjedd noen eiendomsoverdragelser til private, ble eiendomsretten ført tilbake til sine rettmessige jødiske eiere. Det er de arabiske leietakerne som bor i disse jødiske boligene som nekter å betale husleie, det strides om i dag.

Ironisk nok, er det slik at det var den etniske rensningen av jødene i 1948 som førte til at araberne fikk bo i de boligene hvor de ikke betalte leie, noe som igjen førte til påstander om Israels etniske rensning av arabere.

I Israel gjelder avhendingsloven av eiendommer for alle, uavhengig av rase. I de «palestinske» områdene er det derimot straffbart å selge eiendom til jøder.

3. Det er fremsatt påstander om at Israel overtrer folkeretten (den fjerde Genèvekonvensjon) fordi de som «okkupasjonsmakt» ikke sørger for vaksinering av palestina-araberne som lever under «okkupasjon».

Sannheten: Dersom man forutsetter at Israel er en «okkupasjonsmakt» (noe som ikke stemmer), er det likevel ikke riktig at Israel overtrer folkeretten: Etter at prinsipperklæringen i Oslo-avtalen ble undertegnet i 1993, ble det i 1995 inngått en nærmere avtale som gjaldt vaksinering i de palestinske områdene. Etter denne avtalen skal Israel ikke ha ansvaret for og heller ikke være autorisert til å foreta vaksinering av arabernes egen befolkning. Det er ingen bestemmelser i den fjerde Genèvekonvensjon som endrer dette.

Når det gjelder Norge husker vel alle Shaun Henrik Matheson sin anti-semittiske tirade på NRK P13 i februar 2021 hvor han beskyldte Israel for apartheid og uttalte at han «skulle ønske at vaksinen ikke virka» i Israel.

4. Israel blir jevnlig beskyldt for å være den av partene som hinder fred med palestina-araberne.

Sannheten er at det vært en rekke muligheter til fred. Araberne har konsekvent takket nei til, så godt som, alle tilbud om fred. Jeg kan nevne Peelkommisjonens forslag i 1937, McDonald hvitebok fra 1939, FNs delingsforslag av 1947, araberstatenes 3 nei etter seksdagerskrigen i 1967, Camp David / Taba forhandlingene i 2000 / 2001, Israels betingelsesløse tilbaketrekning av Gaza i 2005 og statsminister Ehud Olmert sitt tilbud i 2008. Alle disse gangene takket araberne nei til fred uavhengig av hvor gode tilbudene var. Jødene takket ja til alle tilbudene (med unntak av hviteboka i 1939 som i realiteten ville gjøre en jødisk stat umulig) til tross for at det ville innebære at de bare ville få en liten del av de områdene de hadde rettighetene til.

På samme tid er det araberne som er den aggressive part som starter, så godt som, alle krigene. Jeg kan i denne forbindelse nevne; borgerkrigen fra 30. november 1947, angrepskrigen i 1948, seksdagerskrigen i 1967, Yom Kippur krigen i 1973 og de stadige rakettangrepene (tusenvis av raketter mot sivile israelere) som har trigget og nødvendiggjort de israelske militæroperasjonene Cast Lead (2008 – 2009), Pillar of Defense (2012), Protective Edge (2014) og Guardian on the Walls (2021) for å verne egen befolkning.

I Israel er det eksempler på at arabere innehar stillinger / embeter som for eksempel høyesterettsdommere, statsråder, politisjefer og ambassadører for Israel. På Vestbredden (Gaza er allerede jøderent) ønsker man områdene frie for jøder (Jordan utviste umiddelbar alle jøder og ødela 58 synagoger da de okkuperte områdene i 1948). Når jøder, etter 1967, flytter tilbake til Vestbredden, kalles det helt urettmessig for «ulovlige bosettinger» som er «i strid med folkeretten».

Det er neppe noen arabere (særlig kvinner, homofile, etniske minoriteter og kristne arabere) noen steder i den arabiske og / eller den muslimske verden som nyter godt av en slik ytringsfrihet, likhet for loven, menneskerettigheter, menneskeverd og religionsfrihet som de arabiske israelerne.

Forbrytelser mot apartheidregelen er regnet for «forbrytelser mot menneskeheten». Ingen er noen gang blitt tiltalt etter bestemmelsen. Dersom man skal dømme ut fra de forholdene som er beskrevet ovenfor, er det de palestinske selvstyremyndighetenes systematiske «umenneskelige handlinger» mot jøder som er nærmest å være «apartheid».

Til sist vil jeg presisere at Israel og jøder ikke på noen måte er fullkomne og at det er lov å kritisere Israel og jøder for uakseptable handlinger. Men da må Israel og jødene «dømmes» etter de samme standardene som alle andre stater / mennesker.