– Kristelig Pressekontors aller viktigste oppgave må være å opptre som et profesjonelt nyhetsbyrå som leverer stoff ut fra nyhetskriteriene og er redaksjonelt uavhengig av sine eiere. Man må rett og slett blande sementen i tråd med bransjestandarden og ikke vanne ut det journalistiske produktet fordi det kommer fra et kristelig pressekontor. Man når ikke målet om nå ut til sekulære medier ved å lage sekunda vare. Innholdet er hentet fra norsk kirke- og kristenliv, men måten KPK jobber på, må være profesjonell, sier Olsen.

Etter til sammen åtte år i styret for landets eneste kristne nyhetsbyrå, i seks av dem som styreleder, trer han nå av. Det skjer ikke fordi han er lei, men fordi vedtektene sier at han ikke kan sitte lenger. Dette skal sikre at styrevervene over tid fordeles godt mellom KPKs 32 eiere. Olsen er likevel ikke helt ute av bildet. På torsdagens generalforsamling i Kristelig Pressekontor velges han trolig som medlem av valgkomiteen.

Pressetalsmannen

Petter Olsen er medieleder i Indremisjonsforbundet (ImF). Det gjør ham også til redaktør for hovedorganet Sambåndet, et ansvar han har hatt siden 2013. I den posisjonen har han vært en slags pressetalsmann for bedehus-Norge og iblant deltatt i debatter som særlig angår det konservative lekfolket i bibelbeltet, et landskap han kjenner godt etter oppveksten på bedehuset på Åkra på Karmøy. Rollen har bragt ham til Dagsnytt 18s studio på Marienlyst for å forsvare det konservative samlivssynet i ImF, og han har også skrevet flere innlegg i dagspressen, men er usikker på hvor interessert kristenpresse og kristenfolk er i å få fram flere konservative stemmer enn Espen Ottosen og Vebjørn Selbekk.

Veien til å bli en trygg medieaktør har ellers vært smal.

– Jeg var ikke noe naturtalent som var født med penn og blokk mellom hendene, så jeg var ganske skjelven da jeg som journaliststudent trådte inn i redaksjonen i Stavanger Aftenblad og ble sendt ut på oppdrag. Andre syntes dette var fantastisk, mens jeg lurte på hvordan jeg skulle te meg. Inngangen til yrket var ganske krevende for meg. Jeg måtte lære meg til å være en som la meg opp i ting og gransket dem, være nyfiken og oppsøkende, sier Olsen som med årene har funnet seg til rette i bransjen og føler en tilhørighet til den.

– Men jeg måtte lære på den harde måten, sier han.

Politidrømmen

Så var det da heller ikke journalist, men politimann han ville bli.

– Det var en drøm gjennom grunnskolen og fram til begynnelsen av videregående. Jeg var fast bestemt på å bli politi. Men så forsvant det litt. Det var vel noen hint fra norsklæreren min som fikk meg til å endre kurs. Han mente journalistikken kunne bli en yrkesvei for meg, minnes 53-åringen som fikk gode karakterer på stilene sine.

– Jeg var også interessert i engelsk fotball, og dermed ville jeg bli sportsjournalist.
Da han skulle velge linje på videregående, sto det mellom språk og samfunnsfag. Skulle han dekke engelsk fotball, måtte han kunne engelsk godt.

– Men så valgte jeg samfunnsfag fordi jeg også var interessert i de politiske prosessene og hvordan samfunnet fungerer. Det var vel dette som førte meg inn i journalistikken til slutt, sier Olsen som søkte seg til journaliststudiet ved Høgskolesenteret i Rogaland, en linje som var kjent for legge stor vekt på journalistisk praksis. Dermed var veien kort til Rogalands største avis som høgskolen samarbeidet tett med.

– I Aftenbladet ble vi møtt av journalister som framsto som ganske tøffe. Jeg kom rett fra videregående og var egentlig skrekkslagen da vi skulle ta forkurset til studiet. Minst en av de andre sluttet fordi hun ble skremt, minnes Olsen som med årene fikk en viktig jobb i akkurat dette miljøet.

Desklederen

Noen år med studier gjorde Petter Olsen til cand.mag. Etter en sving innom skoleverket som adjunkt i et lærervikariat fikk han først jobb på Fædrelandsvennens kontor i Flekkefjord og ble deretter journalist i Stavanger Aftenblad i 1996. Der ble han værende ut 2012. De siste ni av disse årene jobbet han i avisas hjerte, på desken, hvor han dyrket fram sansen for å spisse nyhetsartikler. De siste seks årene var han deskleder.

– Jeg må vel ha hatt ansvaret for ihvertfall 500 førstesider i Aftenbladet gjennom årene, sier Olsen som tok med seg deskerens teft da han på nyåret i 2013 forlot dagspressen til fordel for Indremisjonsforbundet. Der publiserer han rett som det er KPKs artikler, men vinkler dem gjerne om hvis han mener det trengs.

– Jeg opplever at KPK leverer interessante og gode saker. Alle abonnentene våre bruker ikke alt, og noen organisasjonsblader har en innretning som gjør at man i hovedsak bringer stoff om egen organisasjon, sier Olsen og skifter til redaktørhatten i Sambåndet:

– Indremisjonsforbundet har forgreninger inn i mange ulike sammenhenger, og misjonsfolket har interesser ut over det rent organisatoriske. Sånn sett er det også en oppgave for Sambåndet å bruke stoff som handler om noe annet enn bare det som er strengt ImF-relatert. Mange av våre folk er også med i andre virksomheter.

Her mener styrelederen at det ligger en utfordring for KPK. Det handler ikke bare om å produsere godt stoff, men også om evnen til å selge inn sakene til flere medier, mener han.

Styretiden

Om styretiden i KPK – etter hvert som leder – sier han:

– Jeg ble spurt om å stille, og da jeg senere ble foreslått som styreleder, var tanken min at dette var en oppgave jeg hadde bakgrunn for å kunne løse. Jeg mente jeg hadde noe å bidra med. Jeg antar at bakgrunnen min var interessant, og det appellerte også til meg. Her kunne jeg til en viss grad få være fagperson og bruke min utdanningsbakgrunn og praksis. Det har vært givende å få være med å ansette folk, lage en mediefaglig strategiplan og tenke på KPKs utvikling, og til en viss grad også å delta i presseetiske og faglige diskusjoner.

I 2014 var Olsen med på å ansette ny KPK-redaktør.

– Det skjedde noe da vi ansatte en ganske ung redaktør, Markus Plementas. Da ble KPK enda mer nyhetsorientert enn før. Jeg opplevde at dette vakte interesse og begeistring og førte til økt bruk av stoffet. Jeg er ganske sikker på at KPKs standing økte gjennom det, sier Petter Olsen og uttrykker håp om at KPK framover kan oppfylle mer av sitt primære mål, nemlig å nå ut med stoff i allmenne medier.

– Tro og religion er i høyeste grad en del av mange løpende samfunnsdebatter, og vi må passe på å blankpusse målsetningen fra strategiplanen om å nå lenger ut, sier han.