Lundteigen hadde med seg en kasse gran klar til utplanting, da TV 2 møtte ham ved Hellefoss papirfabrikk i Hokksund.

Granplantene vokser raskt, sa han til TV2: – Ser du hvor flott den er! sa Lundteigen og røsket ut en liten granbusk fra plantekassen og holdt fram på TV-skjermen for det norske folk under hele intervjuet. Skogplanting kan redde klima. En tømmerstokk lagrer 800 kilo CO2. Jo mer denne planten vokser, desto mer CO2 fanger den.

I Norge IDAG har vi anbefalt det som billig strategi for å fange CO2: Plant 20 millioner trær skog. 300 planter per år, satt ut av hvert skolebarn i Norge, som i Etiopia, vil binde 10 millioner tonn karbon om noen år. Og mens røde snakkere trolig ikke klarer sine karbon-mål og mest utopiske forslag, så kommer vi før i mål med storstilt skogplanting.

Forøvrig kan det hende at CO2-regnskapet i Norge er bedre enn vi tror. Grundige undersøkelser kan vise at skogtilveksten i Norge, med en natur som blir grønnere og grønnere, har gjort oss mer karbonnøytrale enn anslagene viser.

Une Bastholm, leder for MDG, var ikke enig med Lundteigen. Skog går ikke fort nok. Før et grantre er modent for hogst, går det 70 år. For langsomt og for sent, sa Une. Hun glemmer at treet fanger CO2 hele tiden mens det vokser. Men storstilte planer om CO2 fangst kommer ikke videre mens politikere snakker – eller mangler nok penger til det grønne skiftet.

Og skogen gjør jobben gratis! Og så er ikke dette tema i valgkampen! Vi deler Lundteigens forbløffelse over det.

Lundteigen har representert Sp på Stortinget i 20 år, og er toppkandidat i Buskerud. Han er tidligere generalsekretær i Sp, og var statssekretær i den tidligere rødgrønne regjeringen. Han var oppgitt over at partiledelsen var fraværende i klimadebatten, og ikke fikk fram skogens viktige rolle. – Den jordnære politikk er forankret i fotosyntesen. Vi er det grønne partiet. Vi er det jordnære grønne alternativet, sier han om Senterpartiets rolle.

MDG, Rødt og SV har ikke samme jordkontakt når de vil stoppe olje før alternativet er på plass. Å la Norges største inntekter forsvinne – 500 milliarder i året – og få det inn igjen ved åtte milliarder i økt formuesskatt, er noe som flere av oss ikke skjønner. Skatten vil dessuten ramme en masse små og mellomstore bedrifter, og bare noen ganske få rike her i et land som faktisk mangler rikinger.

Bedriftene vil ved øket formuesskatt tappes for kapital. Men den kapitalen trenger de til investeringer i grønn omstilling og nye arbeidsplasser. Skikkelig skadelig blir det når distriktsnæringene til Vedum skal betale mer skatt på arbeidende kapital, også når de går med underskudd. Samtidig er det slik at utlendinger som konkurrerer med norske bedrifter ikke betaler formuesskatt. Skatt må legges på inntekt, ikke på underskudd, sparing og investeringer som formuesskatten. Her bør også en fornuftens mann som Lundteigen tenke seg om.

Han vil ha beina på bakken og være forankret i fotosyntesen og de fornybare naturressursene, sier han i intervjuet. Vi tror ham. Han trekker fram et godt eksempel i papirfabrikken på Hellefoss når det gjelder skogsdrift og klimavennlig treforedling. Det er slikt som kan utvikle nye arbeidsplasser. I løpet av året kjøres det inn 3.000 trailerlass med tømmer til fabrikken. I treforedlingsprosessen gjøres det om til papir av høy kvalitet, som brukes i pocketbøker over hele verden.

– De bør snakke med de som jobber her, de som kjører skogsmaskinene, lastebilene og de som kjører tømmerbil. Det er en enorm verdikjede med enorme muligheter, sier Lundteigen.

Vi er enig. I skogen ligger hovedbidraget til miljøbalansen. Og vi tjener penger på naturlig CO2 fangst – i motsetning til elektrifisering av plattformer i Nordsjøen til 50 milliarder. Uten CO2 gevinst i det hele tatt. For gassen spart på plattformene, eksporteres til neste land med samme atmosfære som Norge. Altså null CO2-gevinst.

Det trengs folkeopplysning om hva som er grønt i dag, mener Lundteigen. Her snakker vi om fornybart karbon. – Granplanter kan erstatte alt det karbonet som jeg har i klærne på kroppen min, all plasten i en bil, og i emballasje.

Skog ikke bare fanger gigantisk med CO2 når den vokser. Den blir foredlet til det nye råstoff i mange industrier. Senterpartiets forslag om å etablere et grønt statlig investeringsselskap med en forvaltningskapital på 100 milliarder til utvikling av treforedling, fiskeforedling og næringsmiddelindustri, er veien å gå.

Og det haster, om vi skal ta de vedtatte klimamål alvorlig. Oljefondet bør inn i investeringer som kan erstatte olje. Fondet har vokst med 2000 milliarder i det siste som vi ikke regnet med, til 12 000 milliarder. Så penger til nye investeringer har vi.

Men å beskatte små og mellomstore bedrifters egenkapital med mer formue-skatt, som gir et proveny på skarve åtte millirder, bidrar ikke til et grønt skifte eller utjevning av forskjeller. Det er symbolpoltikk og valgkampens store røde bløff, som media slukte rått. Det fjerner bare investeringer i arbeidsplasser. Jonas Gahr Støre er blitt opp-slukt i den sosialistiske hvalfiskens buk. Det er uvisst om han som Bibelens Jonas blir spydd på land igjen og reddet i tide.

Han trenger Lundteigens assistanse. Avgiftslettelser er nøkkelord i satsingen på CO2-fangst som blir billig og enorm, hevder Lundteigen. – Det snakkes om pisk og pisk og pisk. Det vi trenger er gulrøtter for å få torsken, tømmeret og timoteien fram. Vi har bommet på at det er veldig mange i den norske befolkning som ikke er klar over de biologiske sammenhengene og mulighetene som ligger i de fornybare næringene, mener han. Og det kan være en god oppsummering av valgkampens klimadebatt.

– Vi må få klimadiskusjonen ned på jorda og få fram de gode eksemplene, avslutter Sp-veteranen. Det som har gjort det vanskelig de siste årene i forholdet mellom Senterpartiet og SV, er bruken av natur. SV har hatt veldig fokus på å båndlegge. De tar natur ut av bruk. Vi har fokus på å bruke naturen, sier Lundteigen.

Der er vi og.