Endringene i sivilbeskyttelsesloven er endelig godkjent og arbeidet med å bestemme hva hver enkelte av oss skal gjøre ved krig og krise, går straks i gang.

Nå begynner arbeider med å peke ut hvem som skal gjøre hva hvis det blir krig og krise. Dessuten skal man finne ut hvem som av forskjellige grunner slipper.

– Vi må – dessverre – være forberedt på de verst tenkelige situasjoner der friheten vår er truet, særlig sett i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en pressemelding.

Den omstridte kriseloven ble vedtatt i Stortinget etter debatt og utsettelser, og fredag i statsråd ble det bestemt at loven skal gjelde fra 1. juli.

Aas-Hansen mener loven gjør oss rustet om det utenkelige skulle skje, og befolkningen må være forberedt på hva som kan kreves av hver enkelt.

Allerede i dag har myndigheten lov til å sette oss i arbeid når det er i krise og krig. Men med den nye loven kan man blant annet på forhånd bestemme hva hver enkelte skal gjøre.

– Når staten står i en sikkerhetspolitisk krise eller krig, som i ytterste konsekvens kan være en eksistensiell trussel for Norge, vil det være krevende å ta stilling til alle spørsmål som vil kunne dukke opp, sier Aas-Hansen. Hun forklarer at det er derfor man må avklare en del på forhånd.

(©NTB)
NTB