Migdal tjente som hovedbase for Yosef Ben Matityahu (Flavius ​​Josephus) i hans krig mot romerne i Galilea under det store opprøret, skriver nyhetsbyrået Tazpit Press Service (TPS).

– Oppdagelsen av en andre synagoge i denne galileiske bosetningen kaster lys over det sosiale og religiøse livet til jødene i området i denne perioden. Det reflekterer også et behov for en dedikert bygning for studier av Torah og for sosiale sammenkomster, opplyste Dina Avshalom-Gorni, en av direktørene for utgravningene.

Maria Magdalena

– Vi kan se for oss Maria Magdalena og familien hennes som kommer til synagogen her, sammen med andre innbyggere i Migdal, for å delta i religiøse begivenheter og fellesskap. Eksponeringen av en andre synagoge kaster nytt lys over det jødiske fellesskapet i Galilea, området hvor Jesus utførte sine mirakler ifølge Det nye testamente, la hun til.

De arkeologiske utgravningene på stedet utføres av Y.G. Contractual Archaeology Ltd., ledet av Yehuda Govrin, og under akademisk regi av Zinman Institute of Archaeology ved Universitetet i Haifa.

Som i mange andre tilfeller over hele Israel, ble det viktige funnet tilfeldigvis oppdaget under et byggeprosjekt, i dette tilfellet en arkeologisk utgraving i forkant av utvidelsen av rute 90 ved Migdal-krysset.

Migdal var en stor jødisk bosetning for 2000 år siden beliggende på den nordvestlige bredden av Genesaretsjøen. Etter ødeleggelsen av det andre tempelet tilhørte det Flavius ​​Josephus som brukte det som hovedbase krigen mot romerne.

Migdal er også nevnt i kristne tekster som fødestedet til Maria Magdalena, en fremtredende tilhenger av Jesus Kristus.

Første synagoge

Østsiden av Migdal ble gravd ut for over et tiår siden av Israel Antiquities Authority (IAA). En synagoge som ble oppdaget på den tiden ble også datert til den andre tempelperioden.

En unik stein ble avdekket i sentrum av synagogen med et relieff av en syv-armet Menorah. Forskerne antyder at kunstneren som skapte relieffet kopierte Menorahen som var plassert i tempelet.

Den nylig utgravde synagogen beskrives som «en bred, firkantet bygning» konstruert av basalt og kalkstein. Den består av en sentral hall og to ekstra rom. Veggene i sentralhallen er belagt med hvitfarget puss. En steinbenk, også belagt med gips, løper langs veggene. I et lite rom på sørsiden av hallen ble det funnet en gipsbelagt steinhylle. Rommet kan ha blitt brukt til å lagre skriftruller.

Bygningen som ble avdekket i utgravningene i 2009 var den første synagogen fra den andre tempelperioden som ble funnet i Galilea, og den niende i hele landet.

– Det faktum at vi har funnet to synagoger viser at jødene i den andre tempelperioden lette etter et sted for religiøse, og kanskje også sosiale, sammenkomster. Steinen som bærer et relieff av Menorah fra den andre synagogen i Migdal, antyder at de lokale jødene så Jerusalem som sitt religiøse sentrum, og deres lokale aktiviteter fant sted under som følge av dette, sier Prof. Adi Erlich, leder av Zinman Institute of archeology ved Universitetet i Haifa.

– Synagogen vi graver ut nå ligger like ved boliggaten, mens den som ble gravd ut i 2009 var omgitt av et industriområde. Dermed ble de lokale synagogene bygget innenfor det sosiale sfæren i bosetningen, forklarte han.

Les også:

Fant ring med «den gode hyrde» i skipsvrak utenfor Cæsarea

Arkeologiske bevis på jordskjelv nevnt i Bibelen