I snart ett år har Klepp kommune jobbet med å revidere reglene for å få kulturstøtte. Tirsdag 23. november gikk flertallet i hovedutvalget for samfunn og kultur inn for et nytt krav som i praksis vil utelukke kristne som praktiserer klassisk samlivsteologi. Kravet gjør det nemlig umulig for organisasjoner som mottar støtte, å stille krav til samlivsform hos de som er valgbare til styre og annet lederskap.

Den foreslåtte regelen lyder: «Organisasjonen må rekna alle medlemmer/ deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet.»

Kommunedirektøren foreslo dette i den opprinnelige innstillingen i fjor, men trakk forslaget etter massiv kritikk i høringsrunden. I tirsdagens møte fremmet Høyre-representant Kjetil Friestad forslaget på nytt, og utvalget gikk inn for dette med syv mot to stemmer. Bare KrF og FrP stemte imot.

– Kjempetrist

Andrine Kallåk Homme (KrF) var den eneste i utvalget som tok ordet for å forsvare kommunedirektørens innstilling – altså å ikke innføre det omstridte nye kravet for støttemottakere.

– Hvordan reagerer du på at det var så sterkt flertall for å innføre det nye kravet?

– Det er kjempetrist. Jeg opplever ikke at det er forståelse for at en griper inn i trosfriheten. Det som er det triste, er at det er barn og unge som er taperne – og Klepp som kommune.

Kallåk Homme mener barne- og ungdomsarbeidet som drives av de kristne forsamlingene i kommunen, har stor betydning i lokalsamfunnet.

– De favner ulike grupper av ungdom. Jeg tror det er uvurderlig, sier hun.

Hun bemerker at 2022 er utropt til «frivillighetens år» av Frivillighet Norge.

– Det er trist om vi skal starte «frivillighetens år» med å si at vi ikke setter pris på frivillig arbeid som ikke er i tråd med det som er politisk korrekt.

– Skal ikke oppdra trossamfunn

KrF-politikeren mener kommunedirektørens innstilling er klok, og at retningslinjene slik de er foreslått der, ikke diskriminerer noen.

– Det handler om å behandle hverandre med respekt – at vi må få lov å være ulike og ha ulik oppfatning. Frivilligheten skal være fri, og trosfriheten er en viktig verdi både i Grunnloven og den europeiske menneskerettsdomstolen, sier Andrine Kallåk Homme.

Hun bemerker at det er underlig om trossamfunn som er godkjent for grunnstøtte fra staten, ikke skal kvalifisere for støtte fra kommunen.

– Det er ikke kommunens oppgave å tildele eller ikke tildele midler ut fra et ønske om å oppdra trossamfunn og organisasjoner ved å belønne de man synes er politisk korrekte, og straffe de man synes ikke er det. Her blir barn og unge straffet fordi politikerne ikke liker de voksnes meninger. Vil vi virkelig ha det slik?

Tilleggsforslag kan bli løsning

Kallåk Homme forteller at hun skjønte tidlig i møtet at hun kom til å bli i mindretall. Da ble det viktig for henne å fremme forslag om en tilleggsbestemmelse – et annerledes formulert kriterium for trossamfunn enn for øvrige organisasjoner. Hun foreslo:

«For organisasjoner som reguleres av trossamfunnsloven er det trossamfunnsloven §6 første ledd og annet ledd som skal gjelde.»

Paragrafen i trossamfunnsloven er slik: «Dersom et tros- eller livssynssamfunn, eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet, utøver vold eller tvang, framsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter, kan samfunnet nektes tilskudd eller tilskudd kan avkortes. Tilskudd kan også nektes eller avkortes dersom samfunnet oppfordrer eller gir støtte til krenkelser som er nevnt i dette leddet.»

Hovedutvalget bestemte seg imidlertid for ikke å votere over dette forslaget i tirsdagens møte.

– Jeg tok opp dette forslaget allerede før saken ble sendt på høring i fjor, men da ville man ikke ta det inn i høringsnotatet. Nå mente man at det kom for brått på og ville ikke votere over det, bemerker hun.

KRFU-leder: – Tenk prinsipielt

På kommunestyremøtet 13. desember skal saken avgjøres. KrF har fire av de 31 mandatene i kommunestyret. FrP har syv, så hvis de to partiene stemmer samlet, slik de gjorde i utvalgsmøtet, mangler det bare fem stemmer for å vippe flertallet. De må i så fall komme fra partier som i utgangspunktet har stemt for det nye kravet. Det ligger an til at flere partier fristiller sine representanter, så enkeltstemmer kan bli avgjørende.

KrFU-leder og vararepresentant til Stortinget Hadle Rasmus Bjuland, som selv kommer fra nabokommunen til Klepp, har fulgt saken med interesse og håper nå at kommunestyremedlemmer i flere partigrupper vil snu.

– Jeg håper flere vil følge den prinsipielle linjen fullt ut. Ellers kan konsekvensen bli et dårligere tilbud for barn og unge i Klepp, sier han.

– Hva tenker du om at det var Høyre som løftet forslaget inn, etter at det var fjernet fra kommunedirektørens innstilling?

– Jeg er skuffet over både Høyre og Senterpartiet, som er to partier som ideologisk burde være opptatt av å la frivilligheten styre seg selv, og av trossamfunnenes frie rolle.

– Reis på besøk

Bjuland savner de prinsipielle sidene av saken i debatten.

– Det er ikke oss politikeres ansvar å gå inn og styre hva en organisasjon eller forsamling skal mene i ulike spørsmål. Vi skal lage gode rammer for frivilligheten og sørge for et mangfold i tilbudet, understreker han.

Han viser til at den nye trossamfunnsloven setter en høy terskel for at myndighetene skal kunne gripe inn overfor et trossamfunns verdigrunnlag.

– Mange av de organisasjonene som nå blir straffet, er godkjent nasjonalt. Det er et paradoks at Klepp stiller seg over det nasjonale lovverket.

KrFU-lederen understreker at det er barn og unge som vil være de store taperne i denne saken, hvis den ender slik flertallet i hovedutvalget for kultur og samfunn vil.

– Det er de som må betale prisen. Og min oppfatning er at forslaget er basert på at man har politikere som sitter med frykt, fordommer og holdninger mot kristne miljøer som de ikke har grunnlag for.

– Min oppfordring til lokalpolitikerne er at de reiser og besøker det kristne arbeidet på Klepp, og blir kjent med ungdommene. Da tror jeg ikke lenger dette ville være noe problem, sier Bjuland.

Bli med i debatten

Si din mening på Norge IDAGs Facebook-side.