Tips oss:
Tips
55 92 29 00
Kontakt
Artikkelen fortsetter etter annonsen.
Jødisk-russiske Znetsjana og Lilliana Sheifer er bosatt i Israel. I forrige uke talte de for Steinar Harila sin gruppe som var på Bibelferie i Det hellige land. Foto: Trine Overå Hansen
Jødiskrussiske Lilliana og Znetsjana Sheifer er bosatt i Israel. Lilliana og faren var ledere av det russiske samfunnet i Vyborg. Da de ble kjent med Steinar Harila som drev hjelpearbeid der, fikk de et nytt møte med Gud. Dette delte de om på møte på et hotell i Jerusalem da Harila hadde med en gruppe til Israel nylig.
Trine Overå Hansen
Journalist
Publisert: 01.04.2022 kl 22:50
Sist oppdatert: 01.04.2022 kl 22:51
Med tårer i øynene forteller Lilliana om hvor mye Steinar Harila og hans tjeneste har betydd for dem.
– Jeg er så takknemlig for at jeg fikk bli kjent med Steinar. Han har blitt som familie for oss. Da vi studerte Guds Ord sammen, skjønte jeg for første gang hvordan det var å elske Herren, vitner hun.
– Og denne kjærligheten gir oss også kraft til å elske og hjelpe elske andre mennesker.
Sammen med det norsk-initierte hjelpearbeidet fikk de dekket mange behov i det jødiske samfunnet i Vyborg. Samtidig hjalp de mange jøder med å emigrere til Israel. Steinar Harila forteller at han til sammen har hjulpet 6.000 jøder å emigrere fra Russland til Israel.
Etter hvert ble forholdene for jøder så vanskelige og farlige at de selv også måtte gjøre aliyah i 1999. På denne tiden var det stor fremgang av fascisme i området, og man kunne se antisemittiske plakater overalt. Soldater gikk rundt med røde bånd på armene, med hakekors. Til og med en leder i den ortodokse kirken i Vyborg skal ha gått ut og sagt at man gjorde Herren en tjeneste om man drepte jøder.
En dag Znetsjana var på vei til skole i St. Petersburg, satt hun på toget og fikk se en mengde antisemittiske plakater overalt. Det ble oppfordret til å drepe jøder.
Da hun kom hjem, sa hun til familien sin at de måtte pakke koffertene og reise til Israel. Men det var ikke bare enkelt. Det eneste de eide var leilighetene de bodde i. Bestefarens leilighet og leiligheten til Lilliana og Znetsjana. Det var ikke bare enkelt å få solgt dem i en fart. Men da fikk Steinar Harila en idé. De ble enige om en pris leiligheten var verdt, og så spurte han en norsk gruppe som var på tur med ham til Russland om de var villige til å hjelpe til med å kjøpe ut leiligheten. Da alle hadde sagt hvilken sum de kunne gå inn med, var leilighetene betalt.
– Det er den største kollekten jeg noen gang har samlet inn, smiler Harila.
Og familien fikk dermed midler nok til å kunne emigrere til Israel. Det var Lilliana og Znetsjana med foreldrene og den funksjonshemmede broren til Lilliana som sammen reiste. Av disse fem er det i dag bare Lilliana som lever.
Fra v.: Steinar Harila, Znetsjana og Lilliana Sheifer og Alfhild Harila. Foto: Trine Overå Hansen
Znetsjana har giftet seg og fått to barn med sin ukrainsk-jødiske mann. Da krigen brøt ut, havnet ektemannen hennes midt oppi angrepene da han var på besøk hos familie i Ukraina.
– Min mann reiste til Kyiv i Ukraina 14. februar for å besøke brødre, søstre og en onkel som bor der. Før krigshandlingene startet, kalte Israel alle borgere hjem. Jeg ringte mannen min for å få ham til å reise hjem. Men mannen min er ikke redd for noen ting. Så han sa bare: «Slapp av, det kommer ikke til å bli noen krig her.»
Heller ikke da krigshandlingene startet, ville mannen dra hjem.
– Jeg ba mannen min igjen om å komme til Israel, men han mente dette ikke var noe problem og at det kom til å gå over etter noen få dager.
Men ettersom den russiske aggresjonen fortsatte, ble det stadig farligere for ham å oppholde seg i Kyiv.
– Jeg skjønte at når Putin gikk til angrep, ville han også ta hovedstaden. Min mann flyttet da til faren til en venn fra Israel, som bor i en mindre by utenfor Kyiv.
Men det skulle vise seg at det ikke var helt trygt der heller.
– Min mann skulle bare en tur på butikken, da han møtte en dame som lurte på hvem han var og ble mistenksom til ham siden han forstod russisk.
Like etter dukket det opp tre mennesker i militæruniform der han oppholdt seg hjemme hos faren til vennen. De ville se passet og vite hvem han var.
– Heldigvis hadde han ikke ukrainsk pass, da hadde han blitt vervet av hæren, sier Znetsjana lettet.
Hun legger til at hun har bedt til Gud hver dag om at han skulle komme hjem i live. Hun jobbet også mye for å få det til. Og ringte alle jødiske hjelpeorganisasjoner hun så var i området.
Til slutt fikk hun kontakt med en organisasjon som hjalp han til å få bli med på en buss som skulle over grensen til Ungarn. Der var det mange ukrainske jøder samlet, og israelske myndigheter hjalp dem alle å få reise til Israel.
– Det var et Guds mirakel at han kom seg ut, sier Znetsjana lettet.
Både tiden i Russland og krigen i Ukraina har fått dem til å måtte sette sin lit til Gud. Livet er ikke så enkelt etter Covid 19-pandemien, som har rammet Israel hardt. Znetsjana er blitt arbeidsledig fra bankbransjen. I tillegg har de få slektninger i Israel, og må stå en del alene.
Men de to russiske kvinnene gir uttrykk for stor takknemlighet for at Gud har svart deres bønner og bevart dem gjennom alt.
Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.
«Det kan se ut som Oslo-politikerne er blitt mer religiøse enn oss som bor på bygda ved det de nå vedtar»
– Det er åpenbart kun fantasien som setter grenser for hva disse aktivistene søker å oppnå, sier stortingsrepresentant og leder for justiskomiteen, Per-Willy Amundsen (Frp), som nå får utsikt til den nye «regnbueplassen» i Oslo fra stortingssalen.