Tips oss:
Tips
55 92 29 00
Kontakt
Artikkelen fortsetter etter annonsen.
Den israelske forsvarsministeren Yoav Gallant skal møte USAs forsvarsminister Lloyd Austin i Washington den 9. oktober.
I en uttalelse fra Pentagon søndag heter det at de to skal diskutere sikkerhetsutviklingen i Midtøsten.
Kunngjøringen kommer etter at Israel har lovet å gjengjelde Irans rakettangrep på tirsdag.
Angrepet omfattet mer enn 180 langtrekkende, ballistiske raketter. En stor del av dem ble skutt ned av amerikanske og israelske systemer, men israelske militærmyndigheter har erkjent at to flybaser ble truffet i angrepet.
En analyse av film og bilder Washington Post gjorde før helgen tydet på at minst 25 iranske raketter slo ned i Israel.
(©NTB) NTB-Reuters
USAs visepresident Kamala Harris sier at USA ikke vil slutte å presse på for få partene i Midtøsten til å inngå en avtale om våpenhvile.
– USA vil ikke lette på sitt press på Israel og arabiske ledere for å oppnå en avtale om gisler og en våpenhvile i Gaza, sa visepresidenten i et intervju søndag.
Harris sa at amerikanske myndigheter arbeider sammen med Israel om humanitær hjelp og behovet for en avtale som vil løslate gislene og skape en våpenhvile.
– Og vi kommer ikke til å stoppe når det gjelder å legge det presset på Israel og i regionen for øvrig, inkludert på arabiske ledere, sa Harris i CBS-programmet 60 Minutes.
(©NTB) NTB-AFP
Kronprinsen av Abu Dhabi lander i Oslo søndag ettermiddag. Politiet skal kjøre kortesje fra flyplassen til sentrum, og ber folk regne med store køer.
– På grunn av kortesjekjøring fra Gardermoen til Oslo sentrum må man påregne store køer i dag. Dette vil skje i tidsrommet kl. 1600-1700, skriver Øst politidistrikt på X.
Dette er i forbindelse med et offisielt besøk av kronprinsen av Abu Dhabi, Sheikh Khaled bin Mohammed bin Zayed Al Nahyan. Besøket skal vare i to dager.
– Vis hensyn, følg politiets anvisninger og kjør forsiktig, skriver politiet.
Delegasjonen fra De forente arabiske emirater skal møte norsk næringsliv. Mandag er det audiens hos kronprins Haakon. Han skal også møte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) under oppholdet.
(©NTB) NTB
Én person er drept og minst ti er såret i et angrep i Beer Sheeva i Sør-Israel.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) kutter i inntektsskatten i neste års statsbudsjett. Nesten 200.000 nordmenn kan få inntil 3600 kroner i skattelette.
– I denne regjeringsperioden har vi kuttet inntektsskatten med ni milliarder kroner. Den profilen kommer vi til å forsterke, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum til E24.
Regjeringen foreslår i budsjettet, som legges fram mandag, å sette opp personfradraget fra 88.250 kroner til 108.550 kroner. Minstefradraget på trygd og lønn senkes samtidig til 92.000 kroner fra dagens 104.450 kroner.
Skattegrepet skal gi størst kutt til de som tjener minst. Folk med inntekt opp til 200.000 kroner skal ikke betale skatt på avgift – kun trygdeavgift, som i år ligger på 7,8 prosent. Regjeringen anslår at rundt 188.000 nordmenn får et skattelette på inntil 3600 kroner.
– Her treffer vi de som har minst, uavhengig av hva inntekten deres kommer fra. Men det bidrar også til at det er mer attraktivt å jobbe mer, for du sitter igjen med mer av lønnen din, sier leder i finanskomiteen på Stortinget, Tuva Moflag (Ap).
Vekslingen i person- og minstefradraget er ikke det eneste skattegrepet i statsbudsjettet, men Vedum vil ikke røpe mer før budsjettet legges fram mandag.
Det israelske militæret (IDF) har utstedt nye evakueringsoppfordringer til rundt 25 landsbyer i Sør-Libanon.
IDFs arabiske talsperson har bedt innbyggere i de aktuelle områdene om å reise nord for Awali-elven, som ligger rundt 35 kilometer sør for Beirut.
Libanon har de siste ukene blitt rammet av en rekke israelske angrep. Så sent som natt til søndag gjennomførte IDF angrep mot Dahieh-området sør i Beirut. Dagen før ble minst 23 personer drept etter angrep mot flere områder i Sør-Libanon.
Israel hevder at de angriper Hizbollah-krigere og kommandosentre.
Libanons utdanningsdepartement har nå valgt å utsette årets skolestart som følge av angrepene. Utdanningsminister Abbas Halabi opplyser at skolestart nå er satt til 4. november på grunn av sikkerhetsårsaker.
Tre personer er lettere skadet etter et masseslagsmål i Oslo. Rundt 20 til 25 personer skal ha vært involvert.
– Det har vært uoversiktlig i en lengre periode. Tre personer er lettere skadet og én av disse er fraktet til legevakt, sier operasjonsleder Marita Aune i Oslo politidistrikt til Dagbladet.
Aune legger til at det ikke er opplysninger om at det har blitt brukt kniv, men at det skal ha blitt brukt andre gjenstander for å slå.
Slagsmålet skal ha skjedd i nærheten i området rundt Grorud og Haugenstua.
Hendelsesforløpet er så langt uklart. Politiet er fortsatt på stedet.
Politiet kommer til å være ekstra synlige når både propalestinske og proisraelske grupper skal holde markeringer i Bergen sentrum mandag.
– Vi planlegger for at arrangementene skal kunne gå side om side, og for å hindre konfrontasjoner, sier stabssjef Gustav Landro i Vest politidistrikt til Bergens Tidende.
Mandag er det ett år siden militante medlemmer fra Hamas og fire andre palestinske grupper tok seg ut fra Gazastripen og angrep mål sør i Israel. 1193 mennesker ble drept i angrepet, og rundt 42.000 palestinere er drept i israelske angrep i året som har fulgt.
Det er flere som ønsker å markere dagen. Den proisraelske organisasjonen Med Israel for Fred (MIFF) arrangerer markering med appeller og fakkeltog på Festplassen i Bergen sentrum, mens propalestinske grupper skal holde markering på Torgallmenningen som ligger rett i nærheten.
Landro opplyser at det vil være mye politi til stede mens markeringene pågår, både i uniform og sivile klær. De vil i tillegg bruke politihelikopter og droner.
Politiet har også jobbet for at de to markeringene ikke skal møte hverandre.
– Vi har forsøkt å justere på tidspunktet de propalestinske organisasjonene skal holde sin markering, men de har foreløpig respondert at de ikke vil imøtekomme dette, sier Landro til avisen.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er åpen for å kutte ett av ti skoleår i grunnskolen. Nå skal et utvalg se på saken.
Nordtun, født i 1986, forteller til Aftenposten at elevene i dag går to år mer på grunnskolen enn hun gjorde.
– Det ene året skyldes at de begynner når de er seks år. Det andre året kommer av at det er lagt inn mange flere timer i skolen. Likevel kan vi ikke si at kvaliteten er så mye bedre, heller ikke resultatene, trivselen eller motivasjonen. Tvert imot, kan man si, sier Nordtun til Aftenposten.
Derfor åpner hun nå for å kutte ett skoleår. Pengene som spares, skal heller brukes på tiltak som kan gi økt kvalitet for elevene. Men hun ønsker ikke å utsette skolestarten, men heller kutte i den andre enden.
– Vi må fokusere på kvaliteten i timene. Det er det som betyr mest for resultatene, ikke kvantiteten, sier Nordtun.
Regjeringen vil nå be et utvalg se på organiseringen av norsk skole. Nordtun vil blant mange andre spørsmål be utvalget vurdere fordeler og ulemper med kortere skolegang.
Staten bruker nå rundt 11 milliarder kroner på hvert trinn i grunnskolen. Nordtun vil at pengene brukes til å heve kvaliteten på de årene som blir igjen.
– Da kan vi få en enda mer målrettet innsats på de grunnleggende ferdighetene som lesing, skriving og regning, sier hun.
Kjønnsfordelingen blant velgerne er noenlunde lik for de fleste partiene, men det er to unntak: En av fire menn vil stemme Frp, og en av seks kvinner støtter SV.
24 prosent av menn støtter Frp, mens bare 8 prosent av kvinnene sier de vil stemme på partiet. For SV er det motsatt: 16 prosent av kvinnene, mot bare 5 prosent mennene, sier de vil stemme SV. Det viser oktobermålingen fra Nationen og Klassekampen.
KrF har ikke vært målt lavere på mer enn tre år på denne målingen. Partiet er langt under sperregrensen med fattige 2,5 prosents oppslutning, et fall på 0,9 prosentpoeng. Dermed kan det gå mot nye fire år med svært få representanter på Stortinget for partiet etter valget neste år.
Ellers er det små endringer fra septembermålingen. Arbeiderpartiet ligger stabilt på vel 20 prosent. Høyre faller mest med 1,1 prosentpoeng til 24 prosent.
Mandatberegningen viser et hårfint løp med 85 mandater til de borgerlige partiene og 84 til de rødgrønne, med Rødt, SV og MDG. Dagens mindretallsregjering er langt unna flertall, med sine til sammen 53 mandater
Hele målingen (endring fra september i parentes)
Rødt: 5,3 % (-0,1)
SV: 10,2 % (+0,7)
Ap: 20,3 % (-0,5)
Sp: 6,9 % (-0,5)
INP: 1,6 % (+0,7)
MDG: 3,7 % (+0,5)
KrF: 2,5 % (-0,9)
Venstre: 5,4 % (+0,6)
Høyre: 24,0 % (-1,1)
Frp: 16,6 % (-0,6)
Andre: 3,5 % (+1,2)
Størst blant de andre partiene er Pensjonistpartiet med 1,6 prosents oppslutning. Målingen er utført 1. og 2. oktober av Norfakta for Klassekampen og Nationen. 1001 personer deltok. Feilmarginen er mellom 1,1 og 2,5 prosentpoeng. Ingen av endringene i målingen er signifikante.
Intern konflikt i et av Mexicos største narkokarteller har ført til en voldsbølge i delstaten Sinaloa, der rundt 150 mennesker er drept den siste måneden.
Konflikten, som pågår mellom to fraksjoner av kartellet, har pågått siden begynnelsen av september, ifølge opplysninger fra påtalemyndigheten i den mexicanske delstaten.
Maktoppgjøret har oppstått etter den dramatiske pågripelsen av Ismael «El Mayo» Zambada, én av grunnleggerne av Sinaloa-kartellet, i USA i juli. Zambada hevdet han ble bortført i Mexico og utlevert til amerikanske myndigheter mot hans vilje.
76-åringen ble pågrepet sammen med Joaquin Guzman Lopez, en av sønnene til El Chapo, som for tiden soner en livstidsdom i USA.
Maktoppgjøret i kartellet antas derfor å ha utspilt seg mellom gjengmedlemmer som er lojale til El Chapo, og de som er lojale til Zambada. Sinaloa-kartellet er en av Mexicos mest voldelige og mektige organisasjoner innenfor narkotikahandel.
Senest torsdag denne uka ble fem menn funnet skutt og drept på en hovedvei i Culiacán. Byen er delstatshovedstad i Sinaloa, som ligger i nordvestlige Mexico.
Republikanernes presidentkandidat Donald Trump mener at Israel bør gå til angrep mot iranske atomanlegg som svar på Irans rakettangrep mot Israel.
NTB-AFP-Reuters
FNs fredsbevarende styrke i Libanon (Unifil) sier deres styrker forblir i sine posisjoner sør i landet til tross for israelske anmodninger om å forlate området.
– Den 30. september ble Unifil varslet av IDF (den israelske hæren) om at de hadde som hensikt å foreta et begrenset bakkeoffensiv i Libanon. De ba oss også om å flytte oss fra noen av våre posisjoner, heter det i en uttalelse fra Unifil.
Den fredsbevarende styrken, som har vært i Libanon siden 1978, understreker imidlertid at de forblir i «alle sine posisjoner og at FN-flagget skal fortsette å vaie».
En leder for Hamas' væpnede fløy og tre av familiemedlemmene hans er drept i et israelsk angrep i Libanon, opplyser Hamas i en uttalelse.
Den drepte krigeren er navngitt som Saeed Atallah, en av lederne for Hamas' væpnede fløy Qassam-brigadene. Angrepet skjedde i en palestinsk flyktningleir i byen Tripoli i Nord-Libanon, ifølge Reuters, som viser til Hamas-tilknyttede medier.
– Kommandør Saeed Atallah Ali, hans kone og deres to døtre ble drept i et sionistisk angrep mot hans hjem i Beddawi-leiren i nærheten av Tripoli, heter det i en uttalelse fra Hamas lørdag, gjengitt av nyhetsbyrået AFP.
Også meldinger i sosiale medier melder at det var en boligblokk i leiren Beddawi som ble angrepet.
Det israelske forsvaret (IDF) har foreløpig ikke kommentert opplysningene.
(©NTB) NTB-Reuters-AFP
Irans utenriksminister har ankommet Syria der han skal diskutere situasjonen i Midtøsten.
Abbas Araghchi ankom Damaskus lørdag morgen. Han skal diskutere den regionale utviklingen og bilaterale forhold under besøket, står det i en uttalelse fra det iranske utenriksdepartementet.
Fredag var Araghchi i Libanons hovedstad Beirut for å møte Libanons statsminister Najib Mikati og nasjonalforsamlingens leder Nabih Berri, som er nært tilknyttet Hizbollah.
Den libanesiske Hizbollah-militsen, som dominerer Sør-Libanon både politisk og militært, er alliert med Iran og regnes som Irans forlengede arm mot Israel i Libanon.
Det israelske militæret (IDF) oppfordrer libanesiske flyktninger til å ikke vende hjem og advarer samtidig om nye angrep mot libanesiske landsbyer.
(NTB-DPA)
Minst 25 iranske raketter brøt gjennom Israels og USAs rakettforsvarssystemer tirsdag. De traff nær tre etterretnings- og militærbaser, viser analyse av bilder.
Det er den amerikanske storavisen Washington Post som har gått gjennom film og bilder fra Irans angrep mot Israel tirsdag.
Video som er verifisert av avisen, viser at 20 raketter slår ned på den israelske flybasen Nevatim sør i Negev-ørkenen. Tre slo ned på Tel Nof-basen sentralt i Israel.
Analytikere sier til Washington Post at bildene ser ut til å vise direkte nedslag, og ikke fallende vrakgods fra ødelagte stridshoder.
Andre videoer viste at minst to raketter landet i nærheten av Tel Aviv ved kinoen Cinema City Glilot i Hod Hasharon, like ved hovedkvarteret til den israelske etterretningstjenesten Mossad. Disse etterlot seg minst to kratre.
– Funnene reiser spørsmål om det fulle omfanget av skadene på israelske militærbaser og tyder på at Iran lyktes bedre med å omgå det israelske rakettforsvaret enn i april, skriver avisen.
Det israelske militæret har sagt at de identifiserte 180 langtrekkende ballistiske raketter som ble skutt fra Iran. De har ikke svart på Washington Posts spørsmål om hvor mange steder som ble truffet. USA og Israel har uttalt at skadene på bakken var «minimale».
USA og Storbritannia angrep fredag et titall mål i houthikontrollerte områder i Jemen, bekrefter amerikanske tjenestemenn overfor nyhetsbyrået AP.
Kampfly og krigsskip bombarderte minst fem ulike houthistillinger. Målene skal ha vært våpensystemer, militære anlegg og annet utstyr som brukes av den iranskstøttede militsen, heter det på amerikansk hold.
Angrepene skal blant annet ha rammet et område i Sana, flyplassen i Hodeida og mål sør for byen Dhamar, melder jemenittisk fjernsyn.
Israel utførte et omfattende flyangrep mot Houthi-kontrollerte områder i Jemen for mindre enn en uke siden, dagen etter at militsen sendte en rakett mot Tel Aviv.
Houthi-militsen kontrollerer store deler av Jemen, inkludert hovedstaden Sana. Houthiene inngår i den samme Iran-støttede alliansen som libanesiske Hizbollah, den såkalte motstandsaksen mot Israel.
De jemenittiske opprørerne har de siste månedene sendt en rekke raketter mot Israel og gjort det klart at de vil fortsette sine angrep i solidaritet med palestinerne på Gazastripen.
Siden i fjor har houthiene også angrepet handelsskip i Rødehavet, angivelig for å ramme skip med tilknytning til Israel.
(©NTB) NTB-Reuters-AP
Israel sier over 2000 mål er angrepet i operasjonen mot Hizbollah i Libanon.
Det er den israelske hæren som fredag opplyser at det er rettet angrep mot 2000 mål i løpet av de fire dagene som er gått siden den israelske innmarsjen i det sørlige Libanon.
– Over 2000 mål er blitt angrepet, blant dem krigere, militære bygg, våpenstillinger og annet, heter det i en kunngjøring.
Det israelske militæret hevder også å ha drept rundt 250 Hizbollah-krigere i bakkeoperasjonen som er innledet i landet. Opplysningene er ikke verifisert av uavhengige kilder.
Ytterligere to israelske soldater er drept i kamp, denne gangen i et droneangrep mot Nord-Israel, ifølge israelske militærmyndigheter. En nyhetskanal melder at angrepet kom fra irakisk område og traff en israelsk stilling på Golan-høydene.
Radiostasjonen til den israelske hæren sier at to droner kom fra Irak, og at den ene ble skutt ned av lutforsvaret. Den andre skal ha eksplodert like ved en israelsk forlegning.
To andre soldater skal ha blitt alvorlig såret i angrepet. En soldat fikk moderate skader, mens 21 andre ble lettere såret, melder den israelske avisen Haaretz.
Fremskrittspartiet får 23,3 prosent på Nettavisens oktobermåling. Det er 13 år siden partiet ble målt så høyt i en stortingsmåling.
Med 23,3 prosent i oktober går Frp fram 1,5 prosentpoeng fra septembermålingen – og er med det Norges største parti for andre måned på rad på InFacts målinger for Nettavisen.
– Dette er Frps sterkeste nasjonale stortingsmåling siden mars 2011, sier Johan Giertsen, som analyserer meningsmålinger for nettstedet Poll of polls.
Oktobermålingen i sin helhet: Rødt 6,4 (+0,9), SV 6,7 (-1,6), Ap 20,2 (-1,2), Sp 6,9 (+0,8), MDG 3,7 (-0,3), Venstre 5 (+0,8), KrF 3,6 (-0,1), Høyre 20,1 (-0,9), Frp 23,3 (+1,5), INP 2,1 (-0,1), Andre 1,9 (+0,1).
I målingen ble 1051 personer intervjuet 3. oktober. Feilmarginen er +/- 0,9 til 2,9 prosent.
Japans nye statsminister Shigeru Ishiba advarte mot krig i Øst-Asia da han fredag talte i nasjonalforsamlingen.
– Dagens Ukraina kan bli morgendagens Øst-Asia, sa Ishiba, som overtok som regjeringssjef tidligere i uken.
– Kombinert med situasjonen i Midtøsten blir verdenssamfunnet stadig mer splittet og konfliktfylt, sa han videre.
I talen tok han også for seg Japans lave fødselsrate, som han mener utgjør et akutt problem. Han lovet dessuten å øke minstelønnen med 40 prosent i løpet av dette tiåret.
Ishiba har utlyst nyvalg i slutten av oktober for å teste om velgerne vil beholde ham som statsminister. Han overtok som statsminister fordi forgjengeren og partifellen Fumio Kishida valgte å gå av. Valget blir holdt ett år før tiden.
Den israelske hæren (IDF) hevder de drepte sjefen for Hizbollahs kommunikasjonsnettverk, Mohammad Rashid Sakafi, i et angrep mot Beirut torsdag.
IDF sier de gjennomførte et «presist og etterretningsbasert angrep» i Beirut torsdag, og at Sakafi ble drept i dette angrepet.
Hizbollah har ikke kommentert påstanden.
Israel har drept flere Hizbollah-topper de siste dagene. Hizbollah-sjef Hassan Nasrallah ble drept i et angrep i Beirut forrige fredag. Han hadde da ledet den sjiamuslimske militsen i over 30 år.
Den israelske hæren (IDF) ber innbyggere i 25 landsbyer i Sør-Libanon om å forlate hjemmene sine. Israel har rettet flere angrep mot området gjennom dagen.
Slike beskjeder kommer som oftest på tekstmelding til innbyggerne, men en talsperson for hæren har også skrevet på X:
– IDF har ingen hensikt om å skade dere, og for deres egen sikkerhet må dere evakuere hjemmene deres umiddelbart og reise nord for Awali-elva.
Awali-elva ligger om lag 30 kilometer nord for de nordligste delene av Israel.
Israel hevder at de har angrepet 200 Hizbollah-mål i Sør-Libanon med fly.
FNs generalsekretær manet til en slutt på eskaleringen mellom Iran og Israel. De to landenes FN-utsendinger så ikke ut til å lytte til FN-sjefen.
Utenriksdepartementet (UD) oppfordrer norske statsborgere til å forlate Iran. Årsaken er den uforutsigbare sikkerhetssituasjonen.
UD viser til Irans angrep mot Israel tirsdag, et angrep Israel har uttrykt at de vil gjengjelde. De peker også på den generelt spente situasjonen i Midtøsten.
– Den regionale situasjonen er svært alvorlig og kan eskalere ytterligere, heter det i reiserådet.
I en epost til NTB opplyser UD at det for tiden er rundt 50 norske borgere i Iran som har registrert seg i UDs systemer. Det faktiske antallet kan imidlertid være enda høyere siden det er frivillig å registrere seg.
Borgere bes om å forlate landet så fort som mulig, i og med at utreisemuligheter kan bli begrenset. For eksempel kan luftrom stenges og flygninger bli kansellert på kort varsel.
Det kan også være fare for sivil uro, tatt i betraktning den innenrikspolitiske situasjonen i landet. Borgere som er i landet, bes om å registrere sitt opphold.
NTB
