Tips oss:
Tips
55 92 29 00
Kontakt
Artikkelen fortsetter etter annonsen.
Den delvis norskeide våpenprodusenten Nammo mener det har blitt framsatt uriktige påstander i mediene om hvorvidt norskproduserte våpen selges til Israel.
Nammo har klaget inn NRK, Aftenposten og Harstad Tidende til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på Vær varsom-plakaten, melder Altinget.
PFU opplyser til Altinget at klagene vil få full behandling og behandles samtidig, da de omhandler samme sakskompleks. Nammo mener at NRK kan ha brutt punktene 3.2, 3.7, 4.14 og 4.15 i VVP, mens Aftenposten og Harstad Tidende kan ha brutt punktene 3.2 og 4.14.
Bruddene som påpekes, skal ha skjedd i nyhetsartikler hos NRK og debattinnlegg hos Aftenposten og Harstad Tidende. Punkt 3.2 handler om kildekritikk og faktasjekk, mens punkt 4.14 omhandler retten til samtidig imøtegåelse ved sterke beskyldninger.
Nammo er ikke enig i påstanden om at norskproduserte våpen eksporteres til Israel. De påpeker at våpen produsert i deres amerikanske virksomhet har blitt eksportert eller donert til Israel, og at denne delen av virksomheten er underlagt amerikansk lov. Norge er ikke en part i dette, bortsett fra at Nærings- og fiskeridepartementet eier 50 prosent av Nammo.
NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk sier de har mottatt klagen og gjennomgår den. Aftenpostens stabssjef Morten Andersen understreker at presseetikken også gjelder på debattplass, og at de arbeider metodisk med kvalitetssikring av innlegg. Sjefredaktør i Harstad Tidende, Kjell Rune Henriksen, er ikke overrasket over klagen og ser fram til en prinsipiell avklaring.
NRK og Aftenposten har i etterkant gjort rettelser i de påklagede artiklene og debattinnleggene. Harstad Tidende har avpublisert debattinnlegget.
(NTB)
20 mennesker er drept og 27 er såret i væpnede sammenstøt mellom medlemmer av to stammer i Kurram-distriktet nord i Pakistan.
Kampene mellom de to stammene, den ene bestående av sjiamuslimer og den andre av sunnimuslimer, har pågått i fem dager.
Også i juli brøt det ut væpnet strid mellom tungt bevæpnede medlemmer av de to stammene, noe som kostet 35 mennesker livet.
– Dusinvis av hjem er ødelagt og alle forsøk fra regjeringens side og andre stammer i området på å få en slutt på kampene, har mislyktes, sier en talsmann for lokale myndigheter i området.
(NTB-AFP)
Det israelske militæret (IDF) sier de gjennomfører målrettede angrep i Libanons hovedstad Beirut.
– IDF gjennomfører målrettede angrep i Beirut. Detaljer kommer senere, heter det i en uttalelse fra den israelske hæren.
Ifølge øyevitner er det hørt en høy eksplosjon, og røyken stiger i en sørlig forstad i hovedstaden torsdag ettermiddag, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
En ikke-navngitt kilde tett på Hizbollah sier til nyhetsbyrået AFP at IDF gjennomfører raid mot gruppa i Beirut.
(NTB-Reuters-AFP)
Natt til torsdag ble bygningen der det danske utenriksdepartementet holder til, utsatt for hærverk med rød maling, opplyser politiet.
– Vi fikk en anmeldelse klokken 09.29 om at det er malt politiske budskap med rød maling på bygningen, og at det er kastet maling og malespann rundt i området, forteller Espen Godiksen i København-politiet til Ritzau.
Ifølge ham var hærverket allerede gjort da politiet fikk beskjed.
– Det har skjedd i løpet av natten, sier han.
De politiske budskapene som er malt, knytter seg til konflikten i Midtøsten. Blant annet er det skrevet «boikott Israel» og «Israel dreper barn» på veggen til bygningen.
(NTB-Ritzau)
Luftveisinfeksjoner i befolkningen er økende, men innenfor normalt nivå for årstiden, ifølge Folkehelseinstituttets (FHI) ukesrapport.
Når det kommer til covid-19, er bølgen som har vært gjennom sommeren, avtakende. Det har vært åtte covid-19-assosierte dødsfall i uke 38, sammenlignet med 25 i uke 37.
Andelen prøver med påviste infeksjoner med mykoplasma er høy, og økte til 15,2 prosent i uke 38, etter å ha vært på 14,4 prosent i uke 37.
Forekomsten av kikhoste har vært stabilt høy siden mai, ifølge FHI. I september så langt er det meldt 928 tilfeller av kikhoste.
Rhinovirus er det som oftest er årsaken til vanlig forkjølelse. Den siste uken har det vært en økning i luftveisinfeksjoner med dette viruset, som er normalt for årstiden. I uke 38 var 24,3 prosent av prøvene for rhinovirus positive, etter 23,5 prosent i uke 37 og 22,0 prosent i uke 36.
Energiminister Terje Aasland (Ap) åpnet torsdag Northern Lights-anlegget i Øygarden i Vestland. Anlegget skal lagre CO2 under havbunnen.
– Dette er et historisk øyeblikk, ikke bare for Northern Lights og Øygarden, men for Norge som nasjon, og verden når det gjelder utviklingen av fangst, transport og lagring av karbon, sier Aasland i en pressemelding.
Dette er verdens første kommersielle anlegg for transport og permanent lagring av CO2 under havbunnen, ifølge statsråden.
Flytende CO2 skal hentes fra både Norge og Europa med skip til Øygarden og bli transportert 110 kilometer ut i Nordsjøen til et reservoar 2,6 kilometer under havbunnen.
I dag kan det lagres 1,5 millioner tonn CO2 per år, men kapasiteten skal økes til 5 millioner tonn per år.
Northern Lights er eid av Equinor, TotalEnergies og Shell. Byggingen av anlegget begynte i 2021.
Tre av fem bidrar til frivilligheten, viser Frivillighet Norges årlige befolkningsundersøkelse. Deltakelsen er størst blant de eldre.
– Frivilligheten gikk tilbake under pandemien, men deltakelsen har nå tatt seg opp igjen. Kulturlivet, idretten, velforeninger og en rekke andre viktige aktiviteter og tilbud er basert på frivillighet, og det er en veldig god nyhet at så mange bidrar med sin innsats, sier generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge i en pressemelding.
Undersøkelsen viser at årets deltakelse i frivillig arbeid er på nivå med fjoråret, men at folk gjør frivillig arbeid i færre organisasjoner enn tidligere.
De som gjør frivillig arbeid oftest, er de på 60 år eller over. Der svarer 36 prosent at de er frivillige minst en gang i måneden. For de under 30 år er tallet 18 prosent.
– Vi ser en tendens til at deltakelsen har tatt seg mer opp hos de eldste enn blant de yngste etter pandemien. Det er mulig at flere i den yngre delen av befolkningen mistet inngangen til frivilligheten og opplevelsen av fellesskap under pandemien, og at vi stadig ser konsekvensen av det, sier Johnsen.
2510 personer har blitt spurt i undersøkelsen, som ble gjennomført mellom 8. og 27. mai.
28 forskningsprosjekter tildeles til sammen 1,3 milliarder kroner til utstyr for blant annet hjerneforskning, utvikling av medisiner og vindkraft.
Det er Forskningsrådet som står for tildelingen.
– Norske forskningsmiljøer, både i akademia og næringslivet, får på denne måten anledning til å flytte forskningsfronten og styrke konkurransekraften med tilgang til de beste laboratoriene, utstyret og databasene, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit.
NTNU og Kavli-instituttet er blant dem som får støtte. De skal forbedre og utvikle sin nevrovitenskapelige teknologi. Også Oslo universitetssykehus får en del av potten for å kunne utvikle medisiner basert på gener, vev eller celler.
– Denne milliardtildelingen er avgjørende for at Norge skal lykkes med omstilling, nyskaping og innovasjon, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).
Årets Bergesenprisen på 2 millioner kroner går til Stiftelsen Erlik som organiserer salg av gatemagasinene =Oslo, =Bergen og Sorgenfri i Trondheim.
– Erlik gjør en stor innsats både for et inkluderende arbeidsliv, for hvordan samfunnet møter rusproblematikk og bidrar til respekt for enkeltmennesket, sier styreleder Per Conradi Andersen i Bergesenstiftelsen i en pressemelding.
Siden 2005 har Stiftelsen Erlik organisert salg av gatemagasinene =Oslo, =Bergen og Sorgenfri i Trondheim. Salget er forbeholdt mennesker som av forskjellige årsaker har falt utenfor det ordinære arbeidslivet.
– Arbeidet til Erlik fremmer samfunnsdeltakelse og selvhjelp blant personer med rusavhengighet, hjemløse og sosialt utsatte, og bidrar til at utallige mennesker møtes på tvers av befolkningsgrupper, sier Andersen.
Som mottaker av prisen får Stiftelsen Erlik 2 millioner kroner.
– Dette er en anerkjennelse av den jobben rundt 2000 gatemagasinselgere har gjort gjennom de siste to tiårene. Det er deres innsats som ligger til grunn for at gatemagasinene har kunnet vokse, sier Erlend Dahlhaug Paxal, leder i Stiftelsen Erlik.
Den Iran-støttede Hizbollah-bevegelsen rammes hardere enn den kunne ha sett for seg, sier Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Statsministeren kom med uttalelsen i en kort videomelding onsdag ettermiddag. I budskapet varsler han full styrke i innsatsen mot Hizbollah.
– Jeg kan ikke gå i detalj om alt vi gjør, men jeg kan fortelle dere dette: Vi er fast bestemt på at våre innbyggere i nord skal få flytte trygt tilbake til hjemmene sine, sier Netanyahu.
Titusener av israelere er blitt evakuert fra områder nær grensen mot Libanon som følge av angrep fra Hizbollah-militsen.
Netanyahu nevnte ikke noe i videomeldingen om et amerikanskledet forsøk på å få på plass en våpenhvileavtale.
(NTB-AFP-Reuters)
Total krig er mulig i Midtøsten, men det er også mulig å få på plass en avtale, sier USAs president Joe Biden til TV-kanalen ABC.
– En total krig er mulig, men jeg tror også at det fortsatt er rom for en avtale som kan endre hele regionen fundamentalt, sa Biden på ABCs direktesendte talkshow «The View» onsdag.
Dagen før talte Biden i FNs hovedforsamling. Der advarte han mot ytterligere opptrapping i Midtøsten. Han gjentok da sitt ønske om en avtale om våpenhvile og gisselutveksling mellom Israel og Hamas. Samtidig oppfordret han verdenssamfunnet til å bidra til å unngå full krig i Libanon mellom Israel og Hizbollah-militsen.
– Selv om situasjonen har eskalert, er en diplomatisk løsning fortsatt mulig, sa Biden i det som var hans siste tale noen gang i FNs hovedforsamling.
Iran vil bli «blåst i fillebiter» om landets myndigheter er involvert i angrep på en amerikansk politisk kandidat eller ekspresident, sier Donald Trump.
Utspillet kommer etter at Trump, som er Republikanernes presidentkandidat, ble brifet av amerikanske myndigheter om iranske trusler mot ham.
– Om jeg var president ville jeg informert landet som truer, i dette tilfellet Iran, at om dere gjør noe for å skade denne personen, så kommer vi til å sprenge deres største byer og selve landet i fillebiter, sa Trump på et folkemøte i North Carolina onsdag.
Trumps valgkampstab opplyste tirsdag at Trump var blitt brifet av amerikansk etterretning om iranske planer om å likvidere ham.
Nyhetsbyrået AP får opplyst av en tjenesteperson med kjennskap til saken at møtet skjedde på forespørsel fra Trumps valgkampstab, og at informasjonen som ble gitt, ikke gjaldt trusler om potensielt nye angrep mot Trump.
Trump ble utsatt for et attentat i Pennsylvania i juli og kom så vidt fra det med livet i behold, og en mann er tiltalt for drapsforsøk etter et antatt attentat i Florida i september. Ingen av disse attentatene har blitt koblet til Iran.
(NTB-AFP-AP)
Kirkens Bymisjon lånte bort fritidsutstyr mer enn 5000 ganger i juli. Det er en økning på nesten 50 prosent fra i fjor, ifølge organisasjonen.
– I Kirkens Bymisjon merker vi godt at flere sliter med økonomien og derfor kommer til oss for å få gode ferieopplevelser. Alle trenger avkobling og aktivitet, ikke minst barna i familier som sliter økonomisk, sier generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal i Kirkens Bymisjon.
Organisasjonens utlånssteder, som blant annet leier ut alt fra rulleskøyter til telt, melder om en kraftig økning på nærmere 50 prosent i juli sammenlignet med i fjor.
Hvambsal venter nå at det blir stor pågang også i høstferien.
Nordmannen som er koblet til salget av personsøkerne som eksploderte i Libanon, er nå meldt savnet, bekrefter Oslo-politiet.
– Oslo politidistrikt bekrefter at de har mottatt en savnetmelding på personen. Den er registrert og behandles per nå videre i forhold til eventuelle tiltak, sier pressesjef Unni T. Grøndal til VG.
Jakten på hvem som sto bak leveransene av de flere tusen personsøkerne til Hizbollah-militsen i Libanon som eksploderte i forrige uke, pågår for fullt.
Den aktuelle nordmannen står oppført som eier av et selskap i Bulgaria, som kobles til salget av personsøkerne. Men han har vært sporløst borte siden eksplosjonene skjedde, og arbeidsgiveren hans har opplyst at de ikke har greid å få fatt i ham.
Mannen skal ha reist til USA samme dag som eksplosjonene, men alle spor slutter etter at han landet på amerikansk jord. Han er født i et annet land, men er norsk statsborger og har bodd i Norge i tolv år.
Flere titalls mennesker mistet livet og flere hundre ble såret da personsøkere og walkietalkier eksploderte i Libanon i forrige uke.
Det er ikke kjent hvem som står bak de to angrepene, men Hizbollah har anklaget den israelske etterretningstjenesten Mossad for å stå bak
I begge tilfeller skjedde eksplosjonene i utstyr tilhørende Hizbollah-militsen.
En utenlandsk mann i 50-årene ble tirsdag pågrepet av Kripos, siktet for oppfordring til forbrytelse mot menneskeheten. Mannen er varetektsfengslet i fire uker.
Det opplyser mannens forsvarer, advokat Morten Engesbak, til NRK.
Mannen skal ifølge politiet ha en sentral rolle i en pågående væpnet konflikt i Kamerun. Væpnede grupper kjemper for uavhengigheten til landets to engelsktalende regioner, mens sikkerhetsstyrkene slår hardt ned på protestene.
Mannen nekter straffskyld.
Den israelske statsministeren utsetter nok en gang sin tur til New York på grunn av den økende spenningen i Libanon. Han taler for FNs hovedforsamling fredag.
I stedet for onsdag vil Benjamin Netanyahu ankomme torsdag, og tale for FN-delegatene fredag, opplyser den israelske FN-ambassadøren.
Opprinnelig skulle statsministeren ha vært i på plass i USA tirsdag denne uken, men på grunn av eskaleringen av situasjonen i Midtøsten har turen blitt utsatt flere ganger.
Norske husholdningers gjeldsvekst økte i august til 3,5 prosent. Tolvmånedersveksten har nå steget hver måned siden april, viser tall fra SSB.
Husholdningene står for mesteparten av den norske gjeldsbeholdningen. Samlet var husholdningenes gjeld på 4.394 milliarder kroner, noe som tilsvarer en økning på 150 milliarder kroner sammenlignet med samme måned i fjor, skriver statistikkbyrået.
Siden forrige august har styringsrenta økt med 0,50 prosentpoeng til 4,5 prosent, et nivå den har ligget på siden. Den høye renta er trolig en av årsakene bak den store økningen.
Den totale gjelda i norsk økonomi var i slutten av august på 7.440 milliarder kroner. Tolvmånedersveksten til kommuner og ikke-finansielle foretak var på henholdsvis 9,3 og 2,5 prosent.
Store områder i Amazonas er gått opp i røyk de siste månedene, erkjente Brasil president Lula da Silva i FNs hovedforsamling.
– Amazonas gjennomgår den verste tørken på 45 år. Skogbranner som sprer seg gjennom landet, slukte 5 millioner hektar bare i august, sa presidenten i sin tale tirsdag.
– Vi har allerede gjort mye, men vet at vi trenger å gjøre mer, sa han om Brasils innsats for å håndtere situasjonen.
Lula manet til skjerpet innsats mot klimaendringene og viste til ekstremvær også en rekke andre steder i verden.
I Brasil har både regnskogen i Amazonas og våtmarksområdet Pantanal vært rammet av store branner de siste månedene. Ifølge EU-forskere er klimautslippene fra brannene i Brasil så langt i år de største på nesten 20 år.
Tørke og ekstremt høye temperaturer har bidratt til at flammene har spredt seg fort. I tillegg har den brasilianske miljømyndigheten Ibama vært rammet av en streik som pågikk i et halvt år.
Streiken har trolig svekket innsatsen for å hindre branner som startes ulovlig for å rydde nytt land til jordbruk.
(NTB-DPA-AP)
USA sender Ukraina en militær hjelpepakke verdt 375 millioner dollar. Pakken omfatter klasevåpen, raketter og en rekke andre våpentyper, ifølge nyhetsbyrået AP.
Artilleri, panservern og pansrede kjøretøy er også omfattet, opplyser kilder i det amerikanske embetsverket til byrået.
Pakken vil etter alt å dømme kunngjøres offisielt på onsdag, da Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj skal holde sitt innlegg i hoveddebatten under FNs hovedforsamling i New York.
Torsdag skal Zelenskyj møte president Joe Biden og visepresident Kamala Harris i Det hvite hus.
(NTB-AP)
Utenriksdepartementet har registrert rundt 60 nordmenn i Libanon. De oppfordrer norske borgere til å forlate landet.
Antallet nordmenn i Libanon kan være høyere, siden det er frivillig å registrere seg.
– Utenrikstjenesten har vært i kontakt med flere norske borgere i Libanon det siste døgnet. Vi har ikke informasjon om at noen norske borgere skal være skadet i angrepene de siste dagene, sier Utenriksdepartementets talsperson Ane Jørem til NTB.
Departementet oppfordret i en melding mandag norske borgere til å forlate landet mens det fortsatt er mulig. En rekke flyselskaper har stanset sine flygninger til Beirut på grunn av sikkerhetssituasjonen.
– Sikkerhetssituasjonen i landet er alvorlig og kan raskt forverres ytterligere, heter det i UDs melding.
Iranske myndigheter nekter for at de sto bak hacking som førte til at tusenvis av svensker fikk SMS-er med oppfordring til å hevne koranbrenninger.
Den iranske ambassaden i Stockholm mener beskyldningene er grunnløse, melder det iranske nyhetsbyrået Tasnim.
Det svenske sikkerhetspolitiet Säpo er imidlertid sikre på at det var Iran som sto bak hackingen. Svensk påtalemyndighet kommenterte saken tidligere tirsdag.
– Den foreløpige etterforskningen viser at det var den iranske staten gjennom Irans revolusjonsgarde som gjennomførte et datainnbrudd hos et svensk selskap som driver en større SMS-tjeneste, sa aktor Mats Ljungqvist.
Hackingen førte til at rundt 15.000 svensker i fjor mottok SMS-er der de ble oppfordret til å hevne seg på personer som hadde fornærmet Koranen.
Trygve Slagsvold Vedum bekrefter overfor NRK at han vil ta gjenvalg som partileder for Senterpartiet etter først ikke å ha villet svare til Vårt Land.
– De første som får dette svaret fra partilederen, blir valgkomiteen i Senterpartiet, sa Vedums statssekretær Skjalg Fjellheim til Vårt Land tidligere tirsdag.
45 år gamle Vedum har vært partileder i ti år. Da finansministeren fikk spørsmålet på Dagsnytt 18 på NRK tirsdag kveld, var imidlertid tonen en annen.
– Jeg kan svare ja, selvfølgelig. Hvis partiet vil ha meg, kommer jeg til å si ja igjen, sier Vedum.
Samtidig bekrefter Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre overfor Vårt Land at han tar gjenvalg som partileder.
Byen Phoenix i delstaten Arizona i USA har hatt 113 dager på rad med temperaturer over 38 grader. Varmen har resultert i flere skogbranner og minst 256 dødsfall.
I år er den varmeste sommeren som noensinne er registrert i Phoenix, ifølge det amerikanske meteorologiske instituttet.
Sommeren i fjor slo daværende rekord, da det ble registrert 76 døgn på rad med temperaturer på over 100 fahrenheit, som tilsvarer 38 grader celsius.
Varmen har ført til 256 dødsfall i millionbyens fylke så langt i år, og er den antatte årsaken til 393 andre dødsfall. I fjor ble det registrert 645 varmerelaterte dødsfall i Maricopa fylke, der Phoenix ligger.
– Det er for tidlig å forutse hvordan det totale dødstallet vil se ut sammenlignet med i 2023, sier talsperson Nailea Leon i fylkets helsedepartement.
De fleste som har dødd i varmen er hjemløse personer, som er ekstra sårbare for høye temperaturer.
Dødstallet toppet seg i julimåned da gradestokken klatret til over 47 grader noen steder i fylket. Varmen har rammet jordbruket i Maricopa, og flere avlinger er ødelagt i skogbranner.
(NTB-Reuters)
Israel har sluppet løpesedler over Bekaadalen i Libanon med strekkoder som kan tappe mobiltelefoner for innhold, hevder Hizbollah.
Dersom noen skanner strekkoden på løpesedlene kan det gi israelsk etterretning full tilgang til alt som er lagret på telefonen, heter det i advarselen fra Hizbollahs informasjonskontor.
– Strekkoden er svært farlig, heter det i advarselen.
Det er ikke kjent hva som står skrevet på løpesedlene, og den israelske hæren har ikke kommentert opplysningene.
Biskop Kari Mangrud Alvsvåg i Borg bispedømme er valgt til president i Det europeiske rådet for religiøse ledere (ECRL).
– Det er en fantastisk tillit å bli møtt med, jeg er selvfølgelig svært takknemlig for utnevnelsen. Jeg hadde blitt spurt på forhånd, og vi rådsmedlemmene ble jo bedre kjent gjennom møtene før valget siste dagen. Jeg fikk også presentert ekstremismekommisjonens arbeid, og fikk altså tillit til å lede arbeidet framover, sier Alvsvåg i en pressemelding fra Den norske kirke.
Sist Norge hadde en leder i rådet var da det ble opprettet i 2002. Gunnar Stålsett i Oslo bispedømme ble da valgt som den første presidenten.
Rådets fulle navn er European Council of Religious Leaders (ECRL). Det består av ledere fra en rekke trossamfunn, blant annet kristne, muslimer, jøder, buddhister, hinduer, sikher og zoroastrister.
Borg bispedømme dekker fylkene Østfold og Akershus med unntak av Asker og Bærum, og har sete i Fredrikstad.
