Tips oss:
Tips
55 92 29 00
Kontakt
Artikkelen fortsetter etter annonsen.
Iranske myndigheter nekter for at de sto bak hacking som førte til at tusenvis av svensker fikk SMS-er med oppfordring til å hevne koranbrenninger.
Den iranske ambassaden i Stockholm mener beskyldningene er grunnløse, melder det iranske nyhetsbyrået Tasnim.
Det svenske sikkerhetspolitiet Säpo er imidlertid sikre på at det var Iran som sto bak hackingen. Svensk påtalemyndighet kommenterte saken tidligere tirsdag.
– Den foreløpige etterforskningen viser at det var den iranske staten gjennom Irans revolusjonsgarde som gjennomførte et datainnbrudd hos et svensk selskap som driver en større SMS-tjeneste, sa aktor Mats Ljungqvist.
Hackingen førte til at rundt 15.000 svensker i fjor mottok SMS-er der de ble oppfordret til å hevne seg på personer som hadde fornærmet Koranen.
(NTB-AFP)
Trygve Slagsvold Vedum bekrefter overfor NRK at han vil ta gjenvalg som partileder for Senterpartiet etter først ikke å ha villet svare til Vårt Land.
– De første som får dette svaret fra partilederen, blir valgkomiteen i Senterpartiet, sa Vedums statssekretær Skjalg Fjellheim til Vårt Land tidligere tirsdag.
45 år gamle Vedum har vært partileder i ti år. Da finansministeren fikk spørsmålet på Dagsnytt 18 på NRK tirsdag kveld, var imidlertid tonen en annen.
– Jeg kan svare ja, selvfølgelig. Hvis partiet vil ha meg, kommer jeg til å si ja igjen, sier Vedum.
Samtidig bekrefter Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre overfor Vårt Land at han tar gjenvalg som partileder.
(NTB)
Byen Phoenix i delstaten Arizona i USA har hatt 113 dager på rad med temperaturer over 38 grader. Varmen har resultert i flere skogbranner og minst 256 dødsfall.
I år er den varmeste sommeren som noensinne er registrert i Phoenix, ifølge det amerikanske meteorologiske instituttet.
Sommeren i fjor slo daværende rekord, da det ble registrert 76 døgn på rad med temperaturer på over 100 fahrenheit, som tilsvarer 38 grader celsius.
Varmen har ført til 256 dødsfall i millionbyens fylke så langt i år, og er den antatte årsaken til 393 andre dødsfall. I fjor ble det registrert 645 varmerelaterte dødsfall i Maricopa fylke, der Phoenix ligger.
– Det er for tidlig å forutse hvordan det totale dødstallet vil se ut sammenlignet med i 2023, sier talsperson Nailea Leon i fylkets helsedepartement.
De fleste som har dødd i varmen er hjemløse personer, som er ekstra sårbare for høye temperaturer.
Dødstallet toppet seg i julimåned da gradestokken klatret til over 47 grader noen steder i fylket. Varmen har rammet jordbruket i Maricopa, og flere avlinger er ødelagt i skogbranner.
(NTB-Reuters)
Israel har sluppet løpesedler over Bekaadalen i Libanon med strekkoder som kan tappe mobiltelefoner for innhold, hevder Hizbollah.
Dersom noen skanner strekkoden på løpesedlene kan det gi israelsk etterretning full tilgang til alt som er lagret på telefonen, heter det i advarselen fra Hizbollahs informasjonskontor.
– Strekkoden er svært farlig, heter det i advarselen.
Det er ikke kjent hva som står skrevet på løpesedlene, og den israelske hæren har ikke kommentert opplysningene.
Biskop Kari Mangrud Alvsvåg i Borg bispedømme er valgt til president i Det europeiske rådet for religiøse ledere (ECRL).
– Det er en fantastisk tillit å bli møtt med, jeg er selvfølgelig svært takknemlig for utnevnelsen. Jeg hadde blitt spurt på forhånd, og vi rådsmedlemmene ble jo bedre kjent gjennom møtene før valget siste dagen. Jeg fikk også presentert ekstremismekommisjonens arbeid, og fikk altså tillit til å lede arbeidet framover, sier Alvsvåg i en pressemelding fra Den norske kirke.
Sist Norge hadde en leder i rådet var da det ble opprettet i 2002. Gunnar Stålsett i Oslo bispedømme ble da valgt som den første presidenten.
Rådets fulle navn er European Council of Religious Leaders (ECRL). Det består av ledere fra en rekke trossamfunn, blant annet kristne, muslimer, jøder, buddhister, hinduer, sikher og zoroastrister.
Borg bispedømme dekker fylkene Østfold og Akershus med unntak av Asker og Bærum, og har sete i Fredrikstad.
En av tre som leier bolig, sliter med å holde hjemmet varmt. Forbrukerrådet ber om bedre støtteordninger for bedre bruk av strøm i leieboliger.
Rapporten viser at 35 prosent av leietakerne sliter med å holde sentrale rom i hjemmet sitt varme på kalde dager, viser en rapport. I rapporten har Forbrukerrådet sett på oppvarmingsmuligheter og energifattigdom i norske husholdninger.
– Det er et økende problem at folk bor i kalde hjem, der særlig mange av de som leier, fryser allerede lenge før gradestokken bikker null, sier Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet.
Hun sier at det går særlig utover barnefamilier. Mange av de oppgir at det går ut over fysisk og psykisk helse, og at de må prioritere strømregningen framfor å være sosial og gjøre andre ting.
I rapporten kommer det også fram at for hver femte leietaker starter kuldeproblemene før det blir minusgrader ute.
Forbrukerrådet ber myndighetene om å utvide Husbankens støtteordning for energieffektivisering til å gjelde mer enn kun kommunale leieboliger. Energieffektivisering handler om å bruke mindre energi, men få like god nytte.
Nærmere 50 flyginger til og fra Rafic Hariri-flyplassen i Libanons hovedstad Beirut er innstilt tirsdag, opplyser flyplassen.
Ifølge flyplassens nettsider er 15 flyginger ut av landet og 29 flyginger inn til landet innstilt tirsdag.
Innstillingene rammer blant annet reisende med Qatar Airways, Turkish Airlines og flere flyselskap fra De forente arabiske emirater.
Innstillingene skjer som følge av gårsdagens omfattende angrep fra Israel, der nesten 500 mennesker ble drept og 1600 ble såret.
Flere flyselskap har varslet ytterligere innstillinger de neste dagene. Qatar Airways har innstilt sine flyginger til Beirut inntil onsdag. Flyselskapet har også innført et forbud mot personsøkere og walkietalkier etter forrige ukes eksplosjoner.
– Sikkerheten til våre passasjerer er første prioritet, heter det i en uttalelse fra flyselskapet.
Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Libanon og oppfordrer nordmenn som befinner seg der til å forlate landet.
(NTB-Reuters-AFP)
Bombegruppen er ferdig med undersøkelser etter bombetrusselen mot et Nav-kontor i Åsane i Bergen. Innholdet i sekken er ufarlig, ifølge politiet.
– Bombegruppen er ferdig med sine undersøkelser på stedet, og de har verifisert at det som er i sekken, er ufarlig, opplyser politiets innsatsleder Tordis Myrseth til presse på stedet klokken 17.
Politiet jobber med å oppheve alle sperringer når de har fått etablert mindre sperringer rundt det de anser som åstedet. En person er pågrepet i forbindelse med hendelsen.
– Vedkommende er på vei inn til politistasjonen. Så da vil vi få en forklaring forhåpentligvis i løpet av dagen eller når anledningen er til stede for det, sier Myrseth.
Politiet meldte først om hendelsen klokken 14.04 mandag. Både Nav-kontoret og Åsane senter ble evakuert, og det ble opprettet en sikkerhetssone på 200 meter rundt senteret.
Politiet opplyser i 17-tiden at senteret i ferd med å åpne igjen.
Regjeringen vil styrke Heimevernet ved blant annet kalle inn alle til trening hvert år og vil gi forsvarsgrenen 277 millioner mer i statsbudsjettet for 2025.
Mandag besøkte forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) Setnesmoen leir, som er hovedkvarteret til Møre og Fjordane Heimevernsdistrikt.
Der hadde de med seg denne budsjettlekkasjen: 277 millioner kroner mer til Heimevernet i stadsbudsjettet for neste år, skriver NRK.
– Heimevernet er over alt, alltid. Og det har vært et viktig mål for Sp og Ap-regjeringen å bygge Heimevernet videre, sier forsvarsministeren.
Om Sp og Ap får det som de vil i budsjettforhandlingene, skal blant annet 124 millioner kroner av de ekstra pengene brukes til å trene alle heimevernsområdene hvert år. Forslaget til regjeringen innebærer at disse samlingene skal vare i fem eller sju dager.
I tillegg settes det av blant annet 95 millioner kroner til flere soldater i Heimevernet og 31 millioner kroner til klær og utstyr.
Utviklingen det siste døgnet fortsetter å skyve Midtøsten videre ut i en forferdelig voldsspiral, sier utenriksminister Espen Barth Eide.
USA sender flere soldater til Midtøsten etter at Israel innledet omfattende angrep mot Hizbollah i Libanon mandag.
Pentagons talsperson Pat Ryder gir ingen detaljer om hvilke styrker det er snakk om eller hva soldatene skal gjøre i regionen. USA har fra før rundt 40.000 soldater i området.
– I lys av den økte spenningen i Midtøsten, og av forsiktighetshensyn, sender vi et lite antall ekstra soldater for å forsterke styrkene som allerede er i regionen. Men av hensyn til den operasjonelle sikkerheten kommer jeg ikke til å kommentere eller gi noen detaljer, sier Ryder.
Mandag satte hangarskipet USS Truman og tre støttefartøy seil fra Norfolk i Virginia, med kurs for Middelhavet. Utplasseringen var planlagt, men åpner også for at USA kan holde både Truman og hangarskipet USS Abraham Lincoln i Midtøsten i tilfelle situasjonen i området eskalerer ytterligere.
President Joe Biden sier mandag at han jobber for å roe ned situasjonen i Libanon.
Det amerikanske utenriksdepartementet ber amerikanske borgere om å forlate landet.
(NTB-AP)
De israelske angrepene mot mål i Libanon kan føre Midtøsten inn i dypere kaos, frykter tyrkiske myndigheter.
Landets utenriksdepartement sier en uttalelse at angrepene markerer en ny fase i Israels forsøk på å dra hele regionen inn i kaos. Nå ber de om at verdenssamfunnet tar ansvar.
– Det er avgjørende at alle institusjoner som er ansvarlige for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet, spesielt FNs sikkerhetsråd, samt det internasjonale samfunnet, setter i verk de nødvendige tiltakene så raskt som mulig, heter det i uttalelsen.
Videre står det at landene som ukritisk støtter Israel hjelper Benjamin Netanyahu med blodsutgytelser for politisk vinning.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan skal tale i FNs hovedforsamling tirsdag. Der er det ventet at han vil fokusere på krigen i Gaza.
En person er pågrepet for å stå bak en bombetrussel og for hensettelse av en sekk ved et Nav-kontor i Bergen, ifølge politiet.
– Vedkommende er pågrepet for både å ha framsatt trusselen og for ha satt ifra seg sekken, opplyser innsatsleder Tordis Myrseth.
Vedkommende ble pågrepet et annet sted i Bergen. Politiet har ikke opplysninger om at det er flere involvert, men fortsetter å jobbe med etterretning, fortsetter Myrseth.
Nødetatene rykket ut med store ressurser etter en bombetrussel rettet mot et Nav-kontor på Åsane senter i Bergen mandag. Det ble også funnet en sekk like ved kontorets lokaler.
– Bombegruppen sammen med marinedykkerkommandoen har bistått oss. De har håndtert denne sekken. De jobber fremdeles med en endelig avklaring på om innholdet er 100 prosent trygt, sier Myrseth.
Kulturministeren ønsker seg mer ny og god norsk dramatikk og etablerer en insentivordning som skal bidra til mer samtidsdramatikk fra teatrene.
– Norsk dramatikk, enten det er Ibsen eller Fosse, har satt ord på vår samtid både på norske scener og store og små scener i utlandet. Jeg ønsker mer ny og god norsk dramatikk, sier kulturminister Lubna Jaffery (Ap).
Det settes av fem millioner kroner fra spillemidler til ordningen, som både skal komme scenekunstinstitusjonene og det frie scenekunstfeltet til gode.
En forskrift sendes nå ut på høring, og etter planen kan ordningen tre i kraft etter nyttår.
Ordningen skal både bidra til mer mangfold på scenen og sørge for at dramatikerne får rimelig lønn for arbeidet sitt, ifølge Jaffery.
Mannen som 8. juli i år kastet molotovcocktail mot Slottet i Oslo, er dømt til seks måneders fengsel.
Mannen erkjente straffskyld, skriver Oslo-politiet i en pressemelding. Han var siktet for å ha tilvirket sprengstoff, samt grovt skadeverk.
Mannen fikk strafferabatt på grunn av tilståelse, prosessøkonomisk besparelse og helseutfordringer, ifølge politiet.
Siktede var i retten representert ved advokat John Christian Elden.
Mannen er utenlandsk statsborger, og ifølge politiet vil utlendingsmyndighetene vurdere utvisning.
Tolv personer er pågrepet i seks forskjellige provinser i Iran og anklaget for å ha samarbeidet med landets erkefiende Israel.
Det statlige iranske nyhetsbyrået Fars melder søndag at Irans mektige Revolusjonsgarde har pågrepet «tolv kollaboratører som har samarbeidet med sionistregimet».
Iran kunngjør jevnlig arrestasjoner av folk som anklages for å jobbe som agenter for fremmede land, først og fremst Israel.
I meldingen fra Fars står det ingenting om når de tolv ble pågrepet eller nøyaktig hvor, men skriver at de pågrepne hadde planlagt «sikkerhetsangrep» mot Iran.
Tusenvis av israelere demonstrerer nok en lørdag i Tel Avivs gater med krav om at statsminister Benjamin Netanyahu og hans regjering inngår en avtale med Hamas.
Masseprotestene har blitt en ukentlig aksjon helt siden krigen på Gazastripen ble utløst av Hamas-angrepet på Israel 7. oktober i fjor.
Demonstrantene krever at regjeringen inngår en avtale om våpenhvile med Hamas for å sikre at de gjenværende gislene på Gazastripen løslates.
Minst 51 personer har mistet livet i en eksplosjon i en gruve i Tabas i Iran, ifølge det statlige nyhetsbyrået IRNA.
Tallet er oppjustert fra 28 døde. I tillegg er minst 20 personer skadet, skriver IRNA.
Akkurat hvor mange arbeidere som var i gruven, er så langt uklart, men statlige medier har tidligere meldt om at det var minst 70.
Irans president Masoud Pezeshkian har sendt sine kondolanser til de berørte familiene.
– Jeg snakket med mine ministre og vi skal gjøre vårt beste for å følge opp denne tragedien, sier han i en uttalelse.
Eksplosjonen har skjedd i en gruve i Tabas i provinsen Sør-Khorasan, som ligger øst i landet, rundt 540 kilometer fra hovedstaden Teheran.
En bolig tilhørende en nordmann omtalt som eier av et selskap knyttet til personsøkerne som eksploderte i Libanon tirsdag, ble besøkt av indisk politi nylig.
– Vi har besøkt boligen hans og foretatt utspørring av de som bor der. Det er ikke kjent for oss om han har noen tilknytninger til Israel eller Bulgaria, sier spesialetterforsker P.L. Shyju til TV 2.
Boligen ligger i Wayanad, nordøst i den sørindiske delstaten Kerala. Nordmannen er knyttet til India og forlot landet i 2015.
Et bulgarskregistrert selskap ble torsdag omtalt av landets myndigheter til å ha en forbindelse med handelen av personsøkerne som ble brukt i et angrep mot Hizbollah i Libanon tirsdag. Eieren av selskapet er en norsk statsborger som skal ha opprettet det i 2022.
Fredag morgen skrev den bulgarske sikkerhetstjenesten Dans at det aktuelle selskapet likevel ikke var involvert i salg, kjøp eller handel med personsøkere i Bulgaria.
Israel har valgt å stenge alle skolene nord i landet som følge av nye angrep fra Hizbollah. Israel bekrefter at de har svart med sine egne angrep.
(NTB-AP-Reuters)
I 2027 håper Kirkerådet at kirkevalget kan gjennomføres digitalt. Forslaget skal på høring.
Rådet foreslår at velgere skal kunne stemme digitalt, men at det fremdeles skal gå an å stemme på et kirkekontor, skriver Den norske kirke på sine sider.
– Et av de grepene vi tar, er å foreslå heldigitalt valg, men med mulighet for å stemme på andre måter for de uten digital tilgang, sier leder i Kirkerådet Harald Hegstad.
Kirkerådet i Den norske kirke har hatt møte i Oslo fredag og lørdag. Forslaget skal på høring, og det er mulig å sende inn høringssvar.
Det israelske militæret (IDF) hevder å ha tatt livet av store deler av den militære ledelsen i Hizbollah-militsen.
– Hizbollahs militære kommandostruktur har blitt nærmest fullstendig oppløst etter at et titall betydelige terrorister, deriblant Ibrahim Aqil, ble eliminert i går, skriver IDF på X.
– Vi vil fortsette operasjonen mot enhver terrororganisasjon som utgjør en trussel mot våre sivile på alle fronter, skriver IDF videre i meldingen.
IDF gjennomførte lørdag et angrep mot det sørlige Beirut, er Aqil og en rekke andre Hizbollah-topper ble drept. Militsen selv sier 15 av deres krigere ble drept, i tillegg til en rekke sivile.
Donald Trump har fredag kommentert personsøkereksplosjonene i Libanon. – Det var litt av en operasjon, ingen tvil om det, sa han i et intervju med NewsMax.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ser ikke for seg snarlige fredsforhandlinger mellom Ukraina og Russland, men sier at Norge bidrar for å gjøre det mulig.
USAs visepresident Kamala Harris håper fortsatt på en ny debatt med Republikanernes presidentkandidat Donald Trump.
Under et arrangement i Atlanta i Georgia fredag uttalte Harris seg om muligheten for et nytt møte med sin motkandidat.
– Jeg forsøker å få til en ny debatt. Vi får se, sa hun.
Trump skrev imidlertid på sitt sosiale medium i forrige uke at det ikke blir noen ny debatt. Han og Harris møttes til dyst 10. september, og meningsmålinger viste at de fleste syntes Harris gjorde det best.
