Tips oss:
Tips
55 92 29 00
Kontakt
Artikkelen fortsetter etter annonsen.
Energiminister Terje Aasland (Ap) fikk med egne øyne se følgene av uværet Jakob under et besøk til Ullensvang kommune mandag.
– Vi skal hjelpe kommunene med å sikre områder, og vi trenger å gjøre omfattende sikringsarbeid i årene som kommer, sa Aasland til TV 2 under besøket.
Ullensvang er en av kommunene som ble hardest rammet da uværet ved navn Jakob traff kysten i forrige uke.
På deler av Vestlandet førte Jakob med seg flom, evakueringer og stengte veier. Mellom Odda og Utne kollapset en bro på grunn av store vannmengder, og Odda var i en periode helt isolert uten veiforbindelse.
Da energiministeren var på plass i Ullensvang mandag, fikk han presentert flere krav fra kommunen. Blant annet ber Ullensvang om større bevilgning til flom- og rassikring, fast beredskapsbåt og at NVE skal bli permanent stasjonert i kommunen.
Til TV 2 uttalte energiministeren at regjeringen skal hjelpe kommunene med å sikre områder. Han viste til en stortingsmelding om forebygging av flom og skred.
– Der senker vi kommunenes egenandel i flomsikringsarbeidet. Det er et uttrykk for at vi trenger mer av det i tiden framover, sa Aasland.
(©NTB) NTB
Senterpartiet styrker seg med to prosentpoeng på en ny TV 2-måling. Samtidig går Arbeiderpartiet kraftig tilbake, mens Frp fortsetter framgangen.
På TV 2s siste måling får de borgerlige partiene et solid flertall.
Hadde målingen vært valgresultatet, ville de borgerlige partiene fått 94 mandater i Stortinget, mot 75 til de rødgrønne partiene. Et slikt valgresultat ville gitt det blåeste Stortinget noen gang.
Arbeiderpartiet går tilbake med 4,5 prosentpoeng fra forrige måling, og ender med en oppslutning på 17,7 prosent. Frp går fram 1,8 prosentpoeng og blir for første gang på 16 år større enn Ap på TV2s måling, med 19,7 prosent.
Høyre får en oppslutning på 25, 7 prosent, fram 1,2 prosentpoeng fra forrige måling.
Ett parti som lenge har slitt med motgang, får en etterlengtet opptur på målingen, nemlig Senterpartiet. Partiet får 7,7 prosents oppslutning, en framgang på 2,0 prosentpoeng.
Partileder Trygve Slagsvold Vedum gir justisminister Emilie Enger Mehl æren for framgangen.
– Hennes tydelige røst for å utvikle hele Norge og i debatten om skole er en del av at Senterpartiet er sterke. Hun er også tydelig i diskusjonen om narkotika, at vi må ha et trygt Norge. Det tror jeg mange er enige i, sier Vedum til TV 2.
For de øvrige partiene er oppslutningen som følger: SV: 9,1 prosent (+0,4). Venstre: 6,1 prosent (+1,5), Rødt: 5,7 prosent (-0,1), MDG: 3,4 prosent (-0,3), KrF: 2,8 prosent (-0,3).
Rasende flomofre ropte skjellsord og kastet gjørme på Spanias kong Felipe og dronning Letizia i byen Paiporta.
– Jeg forstår sinnet og frustrasjonen, sier kong Felipe i en video publisert i sosiale medier noen timer etter at han og dronningen ble angrepet søndag.
Ifølge nyhetsbyrået AP ble ridende politifolk tilkalt for å få kontroll på situasjonen.
Statsminister Pedro Sánchez var sammen med kong Felipe og dronning Letizia under besøket i hardt flomrammede Paiporta. Det var også Carlos Mazon, presidenten i den autonome regionen Valencia.
Det virket som folkemengdens sinne først og fremst var rettet mot Sánchez og Mazon, skriver nyhetsbyrået AFP. Noen ropte «mordere», mens andre ba Mazon trekke seg.
Livvakter åpnet paraplyer for å beskytte kongeparet og politikerne mot gjørma. Kongen og dronningen fikk likevel gjørme i fjeset og på klærne, melder AFP.
Kong Felipe trakk seg tilbake, men forsøkte etterpå å snakke med beboere. En av dem skal ha grått på kongens skulder.
Statsminister Sánchez ble evakuert fra stedet, ifølge kringkasteren RTVE. Også kongeparet måtte avslutte besøket tidligere enn planlagt.
Etter hendelsen sa Sánchez at selv om han forstår flomofrenes lidelse, så fordømmer han alle former for vold.
Over 60 mennesker omkom i flommen i Paiporta, som ligger rett utenfor byen Valencia. Det samlede antallet døde i storflommen i Spania er minst 211.
(©NTB) NTB-AFP-AP
Houthi-militsen utvikler seg til en mektig militær organisasjon på grunn av stadig større støtte fra utlandet, og særlig fra Iran og Hizbollah, ifølge FN.
Siden begynnelsen av krigen i Gaza i fjor har houthiene, som har kontrollert store deler av det krigsherjede Jemen i et tiår, utnyttet den regionale situasjonen og styrket samarbeidet med Iran, Hamas og Hizbollah, skriver FN-eksperter i en ny rapport.
Houthiene har endret seg fra å være en lokal, bevæpnet gruppe med begrenset kapasitet til å bli en mektig militær organisasjon som har kapasitet til å operere langt utenfor områdene de kontrollerer.
I FN-analysen, som dekker perioden fra september i fjor til juli i år, kommer det fram at endringene er hjulpet av at houthiene har blitt tilført militært materiell og økonomisk støtte. De har også fått trening og hjelp fra de iranske elitestyrkene Quds, Hizbollah og proiranske grupper i Irak.
Houthiene har det siste året blant annet angrepet skip som er tilknyttet Israel i Rødehavet og Adenbukta for å støtte palestinerne i krigen mot Hamas.
I sommer hadde Houthiene rundt 350.000 soldater, mens de i 2022 kun hadde rundt 220.000.
(©NTB) NTB-AFP
Israelske styrker i Syria pågrep en syrer som samlet etterretningsinformasjon for Iran om tilstedeværelsen deres i grenseområdene, hevder IDF.
Det israelske militæret (IDF) sier at den syriske statsborgeren er fra området Saida sør i Syria. Ifølge IDF skjedde pågripelsen i løpet av de siste månedene, men kommer ikke med et mer nøyaktig tidspunkt.
Syreren ble tatt med til Israel der han skal etterforskes, heter det i uttalelsen.
– Pågripelsen forhindret fremtidige angrep og viste hvilke operasjonelle metoder iranske terrornettverk langs Golanhøydene bruker, hevder IDF.
(©NTB) NTB-Reuters
Israels statsminister Benjamin Netanyahu besøkte søndag grensa til Libanon, opplyser hans kontor. Samtidig fortsetter kampene mellom Israel og Hizbollah.
– Netanyahu besøkte Libanon-grensa i dag, heter det i en uttalelse fra den israelske statsministerens kontor.
Det er Netanyahus andre besøk til grenseområdet på mindre enn en måned.
Under besøket sa Netanyahu at Hizbollah må presses tilbake bak Litani-elven, uavhengig om det kommer en våpenhvile på plass. Han gjentok også at militsen må hindres militær opprustning.
– Med eller uten en avtale, nøkkelen til at innbyggerne i Nord-Israel kan vende trygt hjem, er å holde tilbake Hizbollah bak Litani-elva, å slå ned ethvert forsøk de har på å bevæpne seg og å svare kraftig på alle angrep mot oss.
Samtidig fortsetter krigen å herje mellom israelske styrker (IDF) og Hizbollah. Israel har gjennomført flere angrep mot Libanon søndag, men det er også rettet over 100 angrep mot israelsk territorium, ifølge IDF.
Flere av disse luftangrepene ble avverget av det israelske luftforsvaret, opplyser IDF, men noen raketter falt ned i ubefolkede områder.
Det russiske etterretningsskipet Jantar befinner seg søndag ettermiddag utenfor kysten av Troms. Der blir det fulgt tett av Kystvakten.
Ifølge MarineTraffic har kystvaktskipet KV Jan Mayen og Jantar oppholdt seg i det samme område nord for Senja siden rundt klokken halv åtte søndag morgen, skriver NRK.
Forsvaret ønsker ikke å kommentere det russiske skipets tilstedeværelse.
– På generelt grunnlag så kommenterer vi ikke detaljer rundt våre oppdrag. Når det er sagt, så følger Forsvaret med og har god kontroll på alle fartøy i våre interesseområder. Det gjelder også dette, skriver talsperson Hanne Olafsen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) i en epost til NRK.
Jantar oppholder seg like ved et havområde som er markert som nedslagsfelt for forskningsraketter som skal skytes opp fra Andøya Space.
Skipet skal befinne seg i norsk økonomisk sone og ikke i norske farvann. Der kan det lovlig oppholde seg.
Jantar er ifølge russiske myndigheter et oseanografisk forskningsfartøy. Det dukket 11. september i fjor plutselig opp nær et norske forskningsskip i Framstredet mellom Svalbard og Grønland, ifølge NRK.
Kamala Harris sier det ikke holder å bare be om man vil at hun skal slå Donald Trump i kampen om Det hvite hus.
– Om bare to dager har vi makten til å bestemme skjebnen til vår nasjon for generasjoner framover, sa Harris til kirkegåere i Greater Emmanuel Institutional Church of God in Christ, en historisk afroamerikansk kirke i Detroit i vippestaten Michigan, søndag.
– Vi må handle. Det er ikke nok å bare be. Det er ikke nok å bare snakke, sa visepresidenten.
Michigan er én av sju vippestater som kan avgjøre presidentvalget på tirsdag, der Harris og Trump ligger hakk i hæl.
– Vi må handle på planene Gud har for oss, og vi må gjøre dem til virkelighet gjennom våre gjerninger, i våre daglige valg og i tjeneste til våre lokalsamfunn og vårt demokrati, sa Harris.
Republikanernes presidentkandidat Donald Trump sier at det er på tide å avslutte konflikten mellom Israel og Libanon.
– Jeg kjenner mange som kommer fra Libanon og vi må få avsluttet alt dette nå, sa Trump på et valgmøte i Warren i Michigan fredag.
På møtet snakket også Trump om toll på bilproduksjon, et tema som har opptatt ham ofte under valgkampen.
Hvis konsernet Stellantis, som blant annet eier Chrysler, skulle flytte produksjon fra USA til Mexico, så blir det dyrt for selskapet, advarte Trump.
– Si til Stellantis at hvis de planlegger å flytte, så skal vi avkreve dem en toll på 100 prosent på hver eneste bil, og da kommer de ikke til å flytte, sa Trump.
Etter Michigan-møtet dro Trump videre til et folkemøte i Milwaukee i Wisconsin.
I en forstad til Milwaukee holdt demokratenes presidentkandidat Kamala Harris valgmøte fredag kveld, etter at hun først hadde holdt en tale i Janesville sørvest for Milwaukee. I Janesville snakket Harris om støtte til fagorganisering.
Trump brukte deler av sitt valgmøte i Milwaukee til å kritisere Harris og president Joe Bidens økonomiske politikk.
Begges folkemøtene i Wisconsin tiltrakk seg omtrent like store folkemengder, ifølge estimater fra Trump og Harris' valgkampapparat. På Trumps møte hadde flere fremmøtte kommet iført refleksvest, en henvisning til Bidens «søppel»-uttalelse fra tidligere i uken.
– Vi er ikke søppel, sa den 55 år gamle pensjonerte snekkeren Matt Kumorkiewicz til journalister på stedet.
(©NTB) NTB-Reuters-AP
5000 nye spanske soldater skal delta i innsatsen etter storflommen. Den militære redningsoperasjonen er den største i fredstid i Spania noensinne.
Det opplyste statsminister Pedro Sanches lørdag. I tillegg til de 5000 soldatene skal like mange nye politifolk settes inn i arbeidet.
– Regjeringen vil mobilisere alle nødvendige ressurser så lenge de trengs, sa statsministeren.
Antallet bekreftede døde i flommen har steget til 211. Det betyr at flomkatastrofen er den verste i Europa siden 1960-tallet.
Tidligere er 2500 soldater satt inn i redningsarbeidet. Fortsatt letes det etter overlevende i oversvømte bygninger og biler som ble tatt av flomvannet. Flere av de verst rammede områdene ligger i byen Valencia og provinsen med samme navn.
Russiske myndigheter hevder de har erobret to nye landsbyer øst i Ukraina.
Ifølge forsvarsdepartementet i Moskva har russiske styrker tatt kontroll over landsbyen Kurakhivka, i nærheten av industribyen Kurakhove i fylket Donetsk.
Også den mindre landsbyen Persjotravneve i fylket Kharkiv er angivelig erobret av russerne. Opplysningene er ikke bekreftet av andre kilder.
NTB-AFP
19 personer er såret i den sentrale delen av Israel etter et luftangrep fra Libanon i natt. Hizbollah-militsen sier den skjøt raketter mot en israelsk base.
Det er den israelske ambulansetjenesten Magen David Adom som opplyser om antall sårede i regionen Sharon. Tidligere på natten ble det først meldt om sju sårede i Tira, en by med hovedsakelig muslimske innbyggere, nordøst for Tel Aviv.
Det israelske forsvaret (IDF) har opplyst at tre prosjektiler ble skutt inn i Israel fra Libanon. Det utløste luftvernsirener flere steder i den sentrale delen av landet. Noen av prosjektilene ble skutt ned, ifølge IDF.
På morgenen hevdet Hizbollah-militsen i Libanon at de hadde skutt raketter mot en militær etterretningsbase i en forstad til Tel Aviv. Angivelig skjedde angrepet rundt klokka 2.30 lokal tid.
Den islamske motstandsbevegelsen, en gruppe i Irak, sendte i natt ut en uttalelse der den påsto å ha sendt droner mot et mål i Nord-Israel. Det er ikke kjent om noen ble såret her.
(©NTB) NTB-Reuters-AFP
USA og Israel kan vente seg et «tann-brekkende» svar fra Iran, hevder landets øverste leder Ali Khamenei.
Han lovet lørdag å gjengjelde angrep på Iran og grupperinger som landet støtter.
– Fiendene, både USA og sionist-regimet, bør vite at de definitivt vil få et tann-brekkende svar, sa Khamenei (85) under et arrangement for studenter i hovedstaden Teheran.
Uttrykket «sionist-regimet» brukes av iranske ledere om Israel. Iran har tette forbindelser både til Hizbollah-militsen i Libanon og Hamas på Gazastripen.
I begynnelsen av oktober rettet Iran et rakettangrep mot Israel, som svarte med et angrep på Iran noen uker senere. Flere hemmelige iranske militærbaser skal ha blitt rammet.
Khamenei uttalte da at det israelske angrepet verken burde overdrives eller nedtones, og han tok ikke umiddelbart til orde for noe nytt angrep på Israel.
(©NTB) NTB-AFP-Reuters
En koalisjon av væpnede pro-iranske grupper i Irak hevder å ha angrepet feriebyen Eilat i Israel med droner.
I en uttalelse sier Den islamske motstandsbevegelsen i Irak at fire droneangrep ble rettet mot Eilat lørdag.
Dette er ikke bekreftet av andre kilder, men Israel har opplyst at tre droner ble avskåret idet de nærmet seg fra øst.
Det israelske militæret (IDF) sier de har drept Hamas-toppen Izz al-Din Kassab og beskriver ham som en av de siste gjenværende høytstående lederne i Hamas.
Kassab skal ha blitt drept i et israelsk angrep i Khan Younis. Ifølge Israel hadde han ansvaret for koordinering med andre grupper på Gazastripen.
Hamas har foreløpig ikke kommentert uttalelsen.
Hamas har mistet en lang rekke av sine ledere i løpet av Gazakrigen. I juli ble bevegelsens politiske leder Ismail Haniyeh drept i et israelsk rakettangrep i Irans hovedstad Teheran.
Samme måned ble Mohammed Deif, som var sjef for Hamas' væpnede fløy, drept i et angrep på Gazastripen.
Og 17. oktober ble Hamas' øverste leder Yahya Sinwar drept i et israelsk angrep i Sør-Gaza.
Durek Verrett anmelder Se og Hør etter at bladet intervjuet en svensk person som kom med påstander om trakassering. Saken meldes også inn til PFU.
Verrett har avvist disse anklagene.
Se og Hør-redaktør Ulf André Andersen bekrefter overfor bransjebladet Journalisten at de er kontaktet av Durek Verretts advokat Geir Lippestad.
– Vi har mottatt en melding om at de kommer til å ta det videre rettslig, og til PFU. Det dreier seg om saken fra tirsdag. Noe ytterligere vil jeg ikke kommentere nå, sier redaktøren.
Overfor Se og Hør bekrefter Lippestad at de mener bladets publisering kan være straffbar.
– Det stemmer. Jeg er av den oppfatning at det å fremme så alvorlige påstander om en person er straffbart i henhold til straffeloven paragraf 267, sier advokaten.
Han bekrefter også at saken blir meldt inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU).
NTB
De ekstra milliardene regjeringen lover til kommunene, er ikke på langt nær nok til å berge landets skoler, mener Skolenes landsforbund.
– Mer enn hundre skoler står i fare for å bli lagt ned i nærmeste framtid, ifølge tall fra flere medier. 5 milliarder vil kanskje berge noen av disse skolene, men langt fra alle. Regjeringen må sørge for at det ikke er manglende ressurser som tvinger fram skolenedleggelser, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker i en uttalelse etter regjeringens ekstrabevilgning.
Regjeringen gikk fredag ut med nyheten om at den gir landets kommuner og fylker 5 milliarder kroner ekstra i inneværende år, og tilsvarende for neste år, etter tilbakemeldinger om omfattende utfordringer i kommuneøkonomien. Mange skoler står i fare for å bli rammet av omfattende kutt eller nedleggelse på grunn av problemene.
Men denne summen er ikke nok, mener Skolenes landsforbund.
– Skal man gå til et slikt alvorlig skritt som å nedlegge en skole, må det være pedagogiske, samfunnsmessige og barnets beste-vurderinger som ligger bak. 5 milliarder i økte overføringer er ikke nok til at dette blir virkeligheten i Kommune-Norge. Da må beløpet økes betydelig, sier Walker.
Vaksineringen mot polio i Nord-Gaza skal begynne igjen lørdag, sier generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus i Verdens helseorganisasjon.
– Vi er blitt forsikret om at vi får den nødvendige humanitære pausen i Gaza by for å utføre vaksineringen, skrev han på X.
Vaksineringen har som mål å beskytte krigsherjede Gazas befolkning mot sykdommen, særlig barn.
Den siste fasen hadde som mål å vaksinere over 119.000 barn nord på Gazastripen, ifølge WHO.
Men onsdag skrev de at forhold som angrep på sivil infrastruktur fortsetter å sette folks sikkerhet i fare og gjør det umulig for familier å trygt bringe barna sine til vaksineringen, og for helsearbeidere å gjøre jobben sin. Nå kan altså vaksineringen komme i gang igjen.
Torsdag til fredag skylte ekstremværet Jakob over store deler av Vestlandet. Nå får man se konsekvensene som skred, flom og oversvømmelser.
– Selv om regnet har stoppet, er det nå vi får se hva regnet har ført til, sier statsmeteorolog Emili Carin Rønning til NTB.
Meteorologisk institutt sendte ut rødt farevarsel for regn fra torsdag ettermiddag. Fredag morgen er varselet over, men Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sendt ut rødt farevarsel for jord- og flomskredfare i deler av Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.
– Det har kommet ekstremt mye regn. Dette er det vi kaller en 50-årshendelse. Slikt ekstremvær som vi har sett nå, kommer hvert 50. år, sier statsmeteorologen.
Mest nedbør kom på Gullfjellet i Bergen der det kom 195,1 millimeter med nedbør på 24 timer. Som nummer to fikk Opstveit i Kvinnherad 159,9 millimeter med regn.
Rønning sier at de nå undersøker om det kan ha kommet noen nye rekorder i forbindelse med regnværet, men at hun ikke kan si noe sikkert ennå.
I Bergen har været roet seg kraftig, og det er sol å skimte, mens i Møre og Romsdal og oppover mot Trøndelag er det blitt kaldere etter regnværet. Enkelte steder er det meldt snø, opplyser meteorologen.
Det amerikanske hangarskipet Harry S. Truman har kommet fram til Oslo. Like før klokken 14-tiden la det seg utenfor Malmøya.
Torsdag sprakk nyheten om at et av verdens største hangarskip Harry S. Trumann var på vei mot Oslo. Gjennom morgentimene fredag kunne folk langs Oslofjorden se det enorme krigsskipets ferd mot hovedstaden.
Ved 9-tiden passerte det Fredrikstad, og i 11.30-tiden kunne folk i Drøbak se det massive skipet passere det trange sundet.
Like før 14-tiden ankom det over 330 meter lange skipet Oslo stedet det skal ligge ankret opp, sammen med en amerikansk krysser og en italiensk fregatt.
Sammen med det 333 meter lange skipet ventes også flere tusen amerikanske soldater inn til byen. Politiet venter dermed større trykk på utelivet.
Også i fjor fikk Oslo besøk av et amerikanske hangarskip. Da var det verdens største hangarskip Gerald R. Ford som med sine over 333 meter som la seg til i Bunnefjorden utenfor Malmøya. Mye tyder på at Harry S. Trumann legger til på samme sted.
I forbindelse med besøket er det innført en rekke restriksjoner. Blant annet er det forbud mot alle typer droner med foto- og videoutstyr. Politiet opplyser mer om dette på sine nettsider.
Reaksjonen på brudd vil normalt være bot på 25.000 kroner eller fengsel i 25 dager dersom boten ikke lar seg inndrive, opplyser politiet.
Nominasjonskomiteen i Rødt Oslo mener fortsatt at Sofia Rana bør får stortingsplassen framfor tidligere partileder Bjørnar Moxnes.
«Forslaget speiler komiteen sitt mandat om å sikre representasjon av bredden i Rødt Oslo og et mangfold i bakgrunn og erfaring blant kandidatene», skriver nominasjonskomiteen i en pressemelding.
Rødt har to representanter for Oslo i denne stortingsperioden. Seher Aydar og Rana er foreslått til første og andre plass på listene, mens Moxnes er foreslått på 25. plass på listen.
Med dét har komiteen plassert Moxnes nest nederst på sin endelige nominasjonsliste. Den skal spikres på et medlemsmøte 21. november.
Den tidligere partilederen har tidligere sagt at han ønsker gjenvalg til Stortinget.
Israelsk etterretning antyder at Iran planlegger å angripe landet fra irakisk territorium i løpet av de nærmeste dagene, sier israelske kilder til Axios.
Kildene sier til Axios at et angrep kan komme før det amerikanske presidentvalget 5. november.
Det er ventet at angrepet vil bli gjennomført ved hjelp av et stort antall droner og ballistiske raketter, skriver nettavisen.
Ifølge nyhetssaken kan det å bruke proiranske militser i Irak til å utføre angrepet, være et forsøk på å unngå at Israel gjengjelder ved å angripe strategiske mål i Iran.
Statsminister Jonas Gahr Støre ber alle følge myndighetenes råd mens ekstremværet herjer på Vestlandet. Han retter en stor takk til alle som er på jobb.
– Mange står på døgnet rundt for å levere trygghet til oss andre. En stor takk til redningstjenesten, helsemyndighetene og alle andre som er på jobb for vår sikkerhet og beredskap, skriver Støre i et Facebook-innlegg.
Han peker på at ekstremvær er tegn på at det oftere blir våtere og villere vær.
– Det er en del av klimaendringene, og dette minner oss om hvor viktig innsatsen vår er for å ta vare på kloden vår. Nå herjer ekstremværet Jakob på Vestlandet. Store nedbørsmengder gir fare for jord- og flomskred. Dette er en alvorlig situasjon som kan føre til skader, skrev Støre torsdag ettermiddag, i timene før det verste var i gang.
Særlig Ullensvang kommune i Hardanger er hardt rammet, og ekstremværet fortsetter i flere områder på Vestlandet.
– De siste årene har vi sett utallige eksempler på motstandskraften i et lokalsamfunn der folk stiller opp for hverandre når ekstremværet herjer. Ta vare på deg selv – og hverandre, avslutter statsministeren.
Israels forsvarsminister Yoav Gallant hevder at 80 prosent av Hizbollah-militsens rakettarsenal nå er ødelagt i israelske angrep.
Hizbollah har bare 20 prosent av sitt tidligere arsenal av raketter og andre våpen tilbake, hevdet Gallant under et besøk på en militærbase nord i Israel tirsdag.
Gallant la ikke fram beviser for påstanden, og det er derfor uklart hvilken informasjon han bygger den på.
Uavhengige eksperter har tidligere fastslått at Hizbollah har et formidabelt arsenal, og israelske Institute for National Security Studies (INSS) anslo for en tid tilbake at det kunne være snakk om opptil 200.000 raketter.
Hizbollah selv hevder å ha 100.000 menn under våpen, og mange av soldatene er topptrente. Det gjelder ikke minst kommandosoldatene i den iransktrente Redwan-styrken.
(©NTB) NTB-DPA
En mann i 50-årene framstilles for varetektsfengsling i Hordaland tingrett onsdag. Politiet mener han har brutt seg inn i en rekke boliger i Bergensområdet.
Mannen er utenlandsk statsborger og ble utlevert fra Danmark, skriver Bergens Tidende.
Politiadvokaten ber om varetektsfengsling i åtte uker. Mannen skal ha benyttet seg av en svært spesiell metode, der han brøt seg inn mens ofrene var i begravelser.
– Det gjelder blant annet hele Vestlandet. Det er ganske omfattende, sier politiadvokat André Jakobsen.
En annen mann er siktet i forbindelse med sakene. Han sitter i fengsel i Danmark. Politiet tar sikte på å få utlevert ham i desember.
Per nå gjelder siktelsen til sammen 13 grove tyverier fra boliger i Norge.
