Tips oss:
Tips
55 92 29 00
Kontakt
Artikkelen fortsetter etter annonsen.
I fjor fikk 860 personer asyl i Danmark. Det er andre gang på 40 år at tallet ligger på under 1000 personer.
Forrige gang antallet var under 1000, var under pandemien, i 2020.
Til sammenligning ble det gitt asyl til 10.849 mennesker i 2015.
I fjor søkte om lag 2300 mennesker asyl i Danmark, men langt under halvparten fikk altså innvilget søknaden.
Utlendings- og integrasjonsminister Kaare Dybvad Bek fra Socialdemokratiet er fornøyd. Han mener det er avgjørende at det kommer få asylsøkere til Danmark slik at man kan sikre god integrasjon.
(©NTB) NTB-Ritzau
Estland, Lativia og Litauen har koblet seg på EUs elektrisitetsnett, og tilkoblingen var vellykket, kunngjør Litauens president.
Tilkoblingen skjer et døgn etter at landene koblet seg fra det russiske og belarusiske elektrisitetsnettet.
Endringen er blitt planlagt i mange år. Den innebærer at Baltikum blir tettere knyttet til resten av EU når det gjelder kraftforsyninger. Det skal også bidra til å styrke landenes energisikkerhet.
(©NTB) NTB-AFP
De tre israelske gislene som ble løslatt av Hamas lørdag, Or Levy, Eli Sharabi og Ohad Ben Ami, er i dårlig medisinsk tilstand, opplyser sykehuskilder.
Levy og Sharabi er lagt inn på det israelske Sheba-sykehuset.
– Konsekvensene av 491 lange dager i fangenskap er tydelige på de to som kom tilbake i dag, og deres medisinske tilstand er dårlig. Dette er fjerde gang i denne omgang at vi har mottatt hjemvendte, og situasjonen er mer alvorlig denne gangen, sier sykehusdirektør Yael Frenkel Nir om tilstanden deres.
Ben Ami er på sin side i en «alvorlig ernæringsmessig tilstand» og har gått kraftig ned i vekt, opplyser Ichilov-sykehuset i Tel Aviv.
Bildene av de løslatte viste at de var magre og svekkede.
Egypts utenriksminister Badr Abdelatty reiser søndag til USA for å ha samtaler med Trump-administrasjonen og medlemmer av Kongressen.
Det opplyser utenriksdepartementet i Kairo. Ifølge uttalelsen skal besøket styrke forholdet mellom landene og det strategiske samarbeidet mellom USA og Egypt.
Under besøket skal det også holdes det som omtales som «konsultasjoner om den regionale utviklingen».
Egypt har sammen med Qatar og USA meglet fram våpenhvilen mellom Hamas og Israel.
Egypt er en stor mottaker av amerikanske våpen, og nylig godkjente USAs utenriksdepartement våpensalg til Egypt for til sammen 929 millioner amerikanske dollar – over 10 milliarder kroner.
Landet har motsatt seg Donald Trumps idé om å flytte hele den palestinske befolkningen ut av Gazastripen. Landet grenser til Gazastripen, men har under krigen holdt grensen stengt i frykt for en massiv flyktningbølge og fordi det vil innebære en fordrivelse av palestinerne fra Gaza.
Torsdag uttalte Egypts utenriksdepartement at Israels støtte til Trumps plan om å forflytte Gazas befolkning utgjør en trussel mot våpenhvileforhandlingene.
Etter tilsyn ved privatskolene til Menigheten Samfundet er Utdanningsdirektoratet (Udir) kritisk til flere sider av driften – særlig skolens egne lærebøker.
– Vi mener at læremidlene Samfundet har gitt ut på eget forlag, er uegnede som læremidler for elever i grunnskolen, skriver Udir i de midlertidige tilsynsrapportene, som Vårt Land har fått innsyn i.
Bakteppet for Udirs utvidede tilsyn er blant annet enkelte lærebøker som brukes ved de fire privatskolene som Menigheten Samfundet driver.
I tilsynsrapportene skal Udir blant annet svare på om «elevene får jevngod opplæring i offentlige skoler som fremmer likestilling, hindrer diskriminering og er i tråd med formålsbestemmelsen». Der svarer direktoratet «nei» i alle fire rapportene.
Rektor Brynjulf Korsmo ved Samfundet skole Sentrum i Kristiansand sier til Vårt Land at skolene vil gå i dialog med Udir om å lukke avvik. Han uttaler seg på vegne av de fire skolene til Menigheten Samfundet.
Uten å gå inn på innholdet i tilsynsrapportene sier rektoren at noen av avvikene vil være enkle å lukke. Andre handler imidlertid om forhold knyttet til skolenes verdigrunnlag.
– Direktoratet slår fast private skolers frihet til å inkludere religiøse perspektiver i sin opplæring. Samtidig understreker direktoratet at dette må skje innenfor norsk lov, noe de mener at vi på noen punkter ikke gjør i dag. Vi vil bruke fristen på 14 dager til å gi våre første svar på dette, og deretter vurdere videre håndtering når den endelige rapporten foreligger, sier Korsmo.
(©NTB) NTB
Hizbollah kan ikke være en del av Libanons nye regjering, sier USAs visespesialutsending til Midtøsten.
– Vi har satt en tydelig rød linje i USA om at Hizbollah ikke kan terrorisere det libanesiske folk. Det inkluderer å være en del av regjeringen, sier Morgan Ortagus etter å ha møtt Libanons president Joseph Aoun i Beirut fredag.
Hun la til:
– Hizbollahs terrorregime i Libanon og rundt om i verden ender nå, det er over.
På nok en måling er tallene gode for Arbeiderpartiet. Regjeringspartiet er ifølge målingen Norges største parti med oppslutning på 26,7 prosent.
Både Høyre og Fremskrittspartiet faller noe på målingen fra Respons Analyse, som er utført for VG , Aftenposten og Bergens Tidende.
Den er i sin helhet tatt opp etter at Jens Stoltenberg ble utnevnt som finansminister, noe som skjedde etter at Senterpartiet forsvant ut av regjering i forrige uke. Praktisk talt alle andre partier faller. Aps oppslutning er den høyeste på en responsmåling siden oktober 2021.
Målingen gir imidlertid fortsatt borgerlig flertall: Frp, Høyre, Venstre og KrF har 88 mandater.
Oppslutningen til partiene er: Ap 26,7 (+8,4), Frp 23,6 (-0,6), H 19,1 (-2,9), SV 6,8 (-1,2), Sp 6,8 (-0,7), R 4,9 (-1,0), V 4,9 (-1,6), MDG 3,0 (-0,7), KrF 3,0 (-0,7), Andre 2,6 (+0,7)
Respons Analyse tok opp målingen for VG, Aftenposten og Bergens Tidende fra 4. til 6. februar. 1000 personer ble spurt, og feilmarginen varierer mellom 2 og 3 prosentpoeng.
Dermed er Aps framgang og Høyres tilbakegang de eneste endringene som er statistisk signifikante.
Utenriksminister Espen Barth Eide lover at Norge nå skal bli enda raskere til å innføre EØS-direktiver.
Ifølge Dagens Næringsliv varsler han et kraftig taktskifte i Europa-politikken.
– Vi ønsker å få ned EØS-etterslepene. Det er typisk norsk å holde avtaler, sier Eide til avisen.
Siden EØS-avtalens start har Norge tatt inn rundt 13.000 rettsakter i lovverket, ifølge utenriksministeren.
– Men det er mye som gjenstår. Vi har godt over 500 gjenstående saker. Det blir en av de mest konkrete tingene vi ser som blir forskjellig med en ren Arbeiderparti-regjering.
Nå har han satt hundre mennesker i sving for å få fortgang på etterslepet.
– Vi har allerede nå, med en gang, uten opphold, satt i gang et møte med EØS-koordineringsutvalget, som er på tvers av alle våre departementer, nesten 100 mennesker. De hadde vi møte med på fredag for å gi beskjed om at nå er det full fart fremover.
Ifølge Eide er de færreste sakene kontroversielle eller vanskelige, men snarere blitt liggende som følge av manglende oppmerksomhet.
– Det er bare ting som er blitt liggende som propper i systemet av manglende oppmerksomhet. Nå er målet å få det betraktelig ned før neste EØS-rådsmøte. Da vil det være med særlig blikk på de som er eldst, og de som er viktigst, og de som bare er sommel, sier han.
Månedslønnen økte med omtrent 3000 kroner mellom november 2023 og 2024. Det ga lønnsvekst i Norge på 5,3 prosent. Året før økte snittlønna med 6 prosent.
– Månedslønnen økte mest i privat sektor, men lønnsveksten er noe lavere enn året før både i privat og offentlig sektor, sier seksjonssjef Tonje Køber i Statistisk sentralbyrå (SSB).
I snitt fikk en heltidsansatt en månedslønn i november 2024 på 59.370 kroner. Dette tilsvarer en økning på 3010 kr fra november året før. Lønnsveksten på 5,3 prosent var 0,7 prosentpoeng lavere enn året før, med nedgang i alle sektorer.
Streiken i staten bidrar spesielt mye til at lønnsveksten er svakere. Der gikk lønnsveksten fra 6,7 prosent til 3,6 prosent.
– Konflikten i staten demper lønnsveksten i november, siden mange statsansatte ikke har fått utbetalt lønnsoppgjøret for 2024 ennå, sier Køber.
Lønnsveksten var høyest i privat sektor på 5,7 prosent, sammenlignet med 5,8 prosent året før.
Samordna opptak har torsdag åpnet portene for søknader på drøyt 77.000 studieplasser på over 1800 studier til høsten. Fristen er som vanlig 15. april.
– Det er alltid en glede å åpne opptaket til høyere utdanning. De vi utdanner i dag skal løse fremtidens utfordringer, og da er det godt å se bredden i studietilbud som lyses ut både på fagskolene, universitetene og høyskolene, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse i en pressemelding.
På universiteter og høyskoler er det over 64.499 studieplasser på 1383 studier, mens det er 463 studier som er tilgjengelig på fagskole. 99 av disse studiene er tilgjengelige for første gang i år.
Fra og med i år er det ikke spesielle opptakskrav for sykepleiestudier, det holder å ha generell studiekompetanse. En del lærerstudier har fortsatt spesielle krav.
– Søkerne har fortsatt god tid til å bestemme seg for hvilke utdanninger de skal søke på. Ordinær søknadsfrist er 15. april, sier Skule.
Markeringen av samenes nasjonaldag har startet i Oslo med flaggheising i borggården på rådhuset.
– Feiringen av samenes nasjonaldag på rådhuset har blitt en sterk og stolt tradisjon i Oslo. Jeg gleder meg til en fantastisk hyggelig dag og feiring, sier ordfører Anne Lindboe (H) i en pressemelding.
6. februar er samenes nasjonaldag. I Oslo ble det samiske flagget heist i rådhusets borggård klokken 9, der Lindboe, representanter for 6. februar-komiteen og Samisk Hus var til stede.
Under seremonien ble også nasjonalsangen, Sámi soga lávlla, spilt fra rådhusklokkene.
Senere torsdag samles 500 samer til feiring av nasjonaldagen i festsalen i rådhuset.
NRK skrev onsdag at Oslo kommune har kjøpt inn om lag 1200 samiske flagg, som brukes på trikker og busser i Oslo på nasjonaldagen.
Den eldste av de to søstrene fra Bærum som nylig ble dømt for deltakelse i terrorgruppa IS, har anket dommen.
Det skriver Aftenposten.
Den yngre søsteren har foreløpig ikke avgjort om hun vil anke enda, skriver forsvarer Hilde Firman Fjellså til NTB.
24. januar ble de to søstrene dømt til henholdsvis fire og to års fengsel for deltakelse i terrororganisasjon. For den yngste ble halvparten av straffen gjort betinget. Straffene var i samsvar med påtalemyndighetens påstand. Søstrene valgte å ta betenkningstid.
Søstrene dro til Syria i 2013 og er dømt for mangeårig deltakelse i en terrororganisasjon siden de aktivt sluttet seg til islamistgruppa IS, ifølge retten. I 2019 kom den yngste tilbake i Norge, mens den eldste returnerte først i mai 2021. Begge hadde da med barna de hadde født under oppholdet.
De to søstrene har hele tiden nektet straffskyld og sagt at de dro til Syria for å drive hjelpearbeid.
NTB
Den svenske statsadvokaten har begjært en svensk 17-åring utlevert i forbindelse med etterforskningen av skytingen mot Israels ambassade i Stockholm i oktober.
Gutten er fra før av varetektsfengslet i Danmark i forbindelse med sprengingen ved Israels ambassade i København 2. oktober. I Sverige er han pågrepet i sitt fravær for to grove brudd på våpenloven.
1. oktober ble det skutt mot Israels ambassade i Stockholm, dagen etter skjedde det en eksplosjon utenfor Israels ambassade i København. Svensk og dansk politi mistenker at episodene er knyttet til hverandre.
Gutten er også begjært utlevert i forbindelse med etterforskning av et drap i Hallstahammar vest for Stockholm 19. september.
Irans øverste leder Ali Khamenei har utnevnt Hizbollah-leder Naim Qassem som sin representant i Libanon, ifølge iranske medier.
Qassem skal representere Khamenei i håndteringen av ikke-rettslige saker og religiøse anliggende i Libanon, ifølge et dekret nyhetsbyrået Tasnim gjengir.
Nyhetsbyrået påpeker at Qassem nå gis samme tittel som hans forgjenger, Hassan Nasrallah, hadde.
Hizbollah er del av en allianse av Iran-støttede væpnede grupper som kjemper mot Israel. Nasrallah ble drept i et israelsk luftangrep mot Beirut i september.
Kong Harald sender sine varme tanker til den svenske kongefamilien og hele det svenske folk etter at ti personer ble drept på en skole i Örebro tirsdag.
– Vi har fulgt det siste døgnets dramatiske hendelser i Örebro med sorg og forferdelse. Min familie og jeg ber om trøst og styrke for alle pårørende og berørte. Vi sender varme tanker til kongefamilien og hele det svenske folk. Og spesielt til dem som nå har en tung tid foran seg, skriver kongen til kong Carl Gustaf av Sverige ifølge Kongehuset.
«Operasjon artsmangfold» ble onsdag iverksatt. Forsvarets miljøprosjekt innebærer å henge opp rundt 1000 fuglekasser rundt om i landet.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen hang onsdag formiddag opp en fuglekasse på Akershus festning i Oslo.
Det var fuglekasse nummer 1 av totalt 1000 som Forsvaret skal henge opp over hele landet.
Det er en del av Forsvarets miljøprosjekt «Oppdrag artsmangfold», som skal legge til rette for små boliger for truede fuglearter i Norge.
Returen til Jens Stoltenberg gjør at Arbeiderpartiet stiger til himmels på en fersk TV 2-måling. Partiet går opp med hele 5,9 prosentpoeng sammenlignet med forrige måling fra mandag.
Økningen er utenfor feilmarginen og er dermed statistisk signifikant, skriver TV 2.
Partiet får en oppslutning på 25,7 prosent, noe som er Aps beste resultat på TV 2s partibarometer siden november 2021.
– Dette viser at folk har en veldig positiv innstilling til at Jonas Gahr Støre henter tilbake Jens Stoltenberg, sier valganalytiker Terje Sørensen til kanalen.
Målingen, som er utført av Verian for TV 2, ble satt i gang 4. februar klokken 16.30, bare timer etter at Stoltenbergs retur som finansminister var et faktum. 1000 stemmeberettigede personer deltok. Feilmarginen ligger på mellom 1 prosentpoeng og 3 prosentpoeng.
– Dette er en motiverende måling, skriver statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en kommentar til kanalen.
– I dag har jeg gått ut på Slottsplassen med den første rene Ap-regjeringen vi har hatt på 25 år. Vi tar ansvar i en urolig tid, og folk skal merke at det er en Ap-regjering som styrer, sier han.
Ap går dermed kraftig forbi Høyre, som får 18,4 poeng. Frp er fortsatt klart størst med 26,9 prosent, og sammen med Høyre har de flertall.
Her er tallene for alle partiene, med endring fra sist måling i parentes:
Frp: 26,9 (+1,8), Ap, 25,7 (+5,9), Høyre: 18,4 (-0,5), Sp: 6,9 (-1,7), SV: 6,8 (-1,6), V: 3,2 (-1), KrF: 3,2 (+0,7), Rødt: 3,7 (-1,9), MDG: 2,4 (0,6).
Et titall personer er bekreftet døde etter skoleskytingen i Örebro, opplyser politiet på en pressebrifing tirsdag kveld. Gjerningsmannen er blant de døde.
Jens Stoltenberg slutter som leder for styringsgruppen i elitenettverket Bilderberg. Han sier også fra seg jobb for et svensk oppkjøpsfond.
– På grunn av utnevnelsen som finansminister i den norske regjeringen har Jens Stoltenberg gått av som medformann for Bilderberg-gruppen, skriver en talsperson for Bilderberg i en epost til E24. NTB får bekreftet dette av nettverket.
Det ble klart i november at Stoltenberg skulle lede nettverket, der ledere fra blant annet internasjonal politikk, finans og næringsliv hvert år møtes for å diskutere aktuelle temaer.
Siden etableringen i 1954 har de høyprofilerte deltakerne og hemmelighetskremmeriet rundt de stengte møtene gjort konferansen til et fruktbart felt for konspirasjonsteoretikere.
Andre grupper har kritisert hemmeligholdet, som de mener ikke rimer godt med demokratiske idealer.
Stoltenberg har også sagt fra seg en jobb som rådgiver for det svenske oppkjøpsfondet EQT, ifølge DN. Det har ikke vært kjent fra tidligere at han skulle ta denne jobben.
– Jeg ønsket å jobbe med klima- og energiomstilling. For en tid siden inngikk jeg derfor en avtale med EQT om at jeg skulle være tilknyttet innenfor disse områdene, sier Stoltenberg til DN.
EQT er et av verdens største oppkjøpsfond med en samlet forvaltningskapital på over 2600 milliarder kroner. Fondet har sine røtter fra den svenske Wallenberg-familien.
Stoltenberg skulle også lede sikkerhetskonferansen i München (MSC) og tiltre i februar. Denne jobben får han permisjon fra, men har avtalt å gå tilbake når han senere er ferdig i norsk politikk.
Klimademonstrant Greta Thunberg er blant flere som må møte i retten etter en propalestinsk demonstrasjon i Stockholm i mai i fjor.
Thunberg er en av sju som er tiltalt for å ha nektet å adlyde ordre fra sikkerhetspersonell på stedet, skriver Expressen. Demonstrasjonen fant sted utenfor Kungliga Tekniska Högskolan.
Nesten alle ble fjernet fra stedet av politiet, blant dem Thunberg. Ifølge politiet var flere iført masker, og de «ropte og skrek». Rundt 20 personer hadde samlet seg til demonstrasjonen.
Thunberg ble kjent da hun i 2018 satte seg utenfor Riksdagshuset i Stockholm med plakaten «Skolstrejk för klimaet», noe hun fortsatte med hver fredag fram til hun gikk ut av skolen sommeren 2023.
(©NTB) NTB-TT
Sammen med de åtte nye statsrådene er det oppnevnt til sammen 16 statssekretærer:
For statsminister Jonas Gahr Støre:
For finansminister Jens Stoltenberg:
For barne- og familieminister Lene Vågslid:
For forsvarsminister Tore O. Sandvik:
For justis- og beredskapsminister Astrid Aas-Hansen:
For klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen:
For kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng:
For landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen:
For nærings- og fiskeriminister Cecilie Myrseth:
Arbeiderpartiets stortingsgruppe har i dag valgt Bjørnar Skjæran som ny parlamentarisk leder etter at Rigmor Aasrud har valgt å fratre vervet.
– Jeg er svært glad for den tilliten stortingsgruppa og partiet nå har gitt meg, sier Skjæran i en pressemelding.
Bjørnar Skjæran har vært nestleder i Arbeiderpartiet og fiskeri- og havminister, og har siden april vært Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talsperson.
– Med en mindretallsregjering er arbeidet i Stortinget svært viktig, og vi har en stor jobb å gjøre denne våren. Jeg ser fram til å stå i dette arbeidet i spissen for ei sterk og kompetent stortingsgruppe, og samarbeide tett med regjeringen og partiledelsen, sier han videre.
Skjæran roser Aasrud for jobben hun har gjort. Hun har selv valgt å frasi seg vervet.
– Etter tre og et halvt år som parlamentarisk leder ble det for meg naturlig å gi stafettpinnen videre nå. Jeg har frasagt meg gjenvalg til Stortinget og ser fram til å avslutte stortingsarbeidet mitt med komitéarbeid og valgkamp, sier hun.
En tidligere britisk soldat er dømt til 14 års fengsel for spionasje for Iran. 23-åringen utløste en menneskejakt da han rømte fra fengselet i fjor.
Daniel Khalife ble funnet skyldig i spionasje og terroranklager, samt for å ha rømt fra fengselet.
Dommeren ved Woolwich Crown Court i sørøst-London dømte ham til 14 år og tre måneders fengsel for å ha satt i gang en «farlig og fantastisk plan» som innebar å overlevere sensitiv informasjon til iransk etterretning mot betaling.
Khalife har iransk mor. Ifølge dommen samlet han informasjon over en periode på to og et halvt år mens han var utplassert i Storbritannia og USA, blant annet navn på elitesoldater fra spesialstyrkene. Han ble pågrepet og tiltalt i 2023.
Aktoratet anklaget Khalife for å spille et kynisk spill ved å ta kontakt med en mann knyttet til iransk etterretning etter at han vervet seg til den britiske hæren. Det gjorde han som 16-åring i 2018.
I september 2023 rømte Khalife fra fengselet i London på undersiden av en varebil som fraktet mat. Det utløste en tre dager lang landsomfattende menneskejakt og skapte bekymring for sikkerheten i britiske fengsler.
Minst 20 personer, hovedsakelig kvinnelige gårdsarbeidere, ble drept da en bil eksploderte nær den nordsyriske byen Manbij mandag.
Byen ligger bare 30 kilometer fra den tyrkiske grensen, i en del av Syria der kurderne kjemper mot tyrkisk-støttede grupper.
Nå sier den nye regjeringen i Damaskus at gjerningspersonene skal stilles til ansvar. De omtaler også angrepet for et terrorangrep, melder Reuters.
Angrepet er det blodigste etter at Bashar al-Assad ble styrtet i desember.
Bilen eksploderte like ved et kjøretøy som fraktet gårdsarbeidere. Ifølge Syrias offisielle nyhetsbyrå Sana er minst 15 kvinnelige arbeidere blant de drepte.
I tillegg er tolv personer såret, noen av dem barn, opplyser eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR).
Manbij ligger i et område som kontrolleres av tyrkisk-støttede militser.
Ingen har hittil tatt på seg ansvaret for angrepet, men det har vært flere dødelige bilbombeangrep i områder kontrollert av tyrkisk-støttede militser de siste ukene.
Ni personer ble drept i et lignende angrep i Manbij for kun to dager siden, deriblant medlemmer av den tyrkisk-støttede SNA-militsen.
Hamas er klar til å innlede forhandlinger med Israel om innholdet i den andre fasen av våpenhvilen, opplyser to tjenestemenn fra gruppa.
– Hamas har informert meglerne, under kommunikasjonen og møtene som egyptiske meglere holdt i Kairo i forrige uke, at vi er klare for å starte forhandlingene om den andre fasen, sier en tjenestemann som ønsker å være anonym.
– Vi ber meglerne sikre at okkupasjonsmakten retter seg etter avtalen og ikke stanser, sier Hamas-kilden med henvisning til Israel.
En annen tjenestemann sier at de venter på at meglerne skal iverksette den neste forhandlingsrunden.
Den første fasen av våpenhvilen startet 19. januar og er ment å vare i seks uker. I fase nummer to er planen at de gjenværende gislene løslates, og at partene starter diskusjoner om en varig våpenhvile.
