Tips oss:
Tips
55 92 29 00
Kontakt
Artikkelen fortsetter etter annonsen.
Fjoråret ble det største kriseåret i kommuneøkonomien på mange år. Totalt gikk kommunene nær 4 milliarder kroner i minus.
– Det er fortsatt en alvorlig økonomisk situasjon i kommunesektoren. Den viktigste grunnen er at tjenestene over tid er blitt underfinansiert fra staten, sier Helge Eide, som er områdedirektør i kommunesektorens Organisasjons (KS), i en pressemelding.
Direktøren legger ikke skjul på at det er helt nødvendig med store omstillinger i kommunesektoren. Ifølge KS' nye regnskapsundersøkelse hadde seks av ti kommuner negativt netto driftsresultat i fjor. I 2023 gjaldt det samme for fire av ti kommuner.
Sammenlignet med fjorårets samlede resultat på minus 0,4 prosent, var kommunenes driftsresultat på 4,2 prosent i 2021, 2,7 i 2022 og 1,0 prosent i 2023.
Den stramme økonomien har også ført til at flere kommuner nå står helt uten økonomisk buffer. Ifølge undersøkelsen har 10 prosent av kommunene tappet hele sitt disposisjonsfond – altså bufferen sin.
Men resultatet for fjoråret ble ikke like ille som KS fryktet. Basert på kommunenes rapporter etter august anslo de at kommunene kunne gå hele 15 milliarder kroner i minus. Regjeringen svarte med en tilleggsbevilgning på 5 milliarder kroner til kommunene og fylkeskommunene både i fjor og i år.
– En god avkastning på finansplasseringer bidro positivt. I tillegg har kommunene gjort en jobb med å effektivisere og omstille driften av tjenestene som også betyr redusert nivå på noen tjenester, forklarer Eide.
(©NTB) NTB
Spellemann-sendingen får enda et nytt hjem: Nå skal prisutdelingen vises på Youtube.
Det melder Kampanje om den tradisjonsrike musikkprisen, som før fjorårets utdeling forlot TV-skjermen etter 50 år. I 2024 måtte musikkinteresserte følge med på Nettavisen og andre Amedia-avisers nettsteder som strømmet prisgallaen.
Slik blir det ikke i år, ifølge utviklingsredaktør og ansvarlig for Spellemann i Nettavisen, Pål Nisja-Wilhelmsen, «av praktiske årsaker». Mens samarbeidet fortsetter, gjør spørsmålet om musikkrettigheter at Spellemann flyttes fra Nettavisen til Spellemanns Youtube-kanal, ifølge nettstedet.
– Vi kommer fortsatt til å kjøre kåringen av årets låt i våre flater, opplyser Nisja-Wilhelmsen.
Spellemann-prisutdelingen vil finne sted torsdag 24. april på Clarion Hotel the Hub i Oslo. Det skal deles ut 28 priser, og verter blir «Senkveld»-kjenningene Thomas Numme og Harald Rønneberg. De hadde samme rolle i 2004–2009 da TV 2 viste Spellemann, og opptrådte blant annet nakne sammen med Ida Maria.
Maria Bringsjord i Spellemann sier til Kampanje at Youtube gjør prisutdelingen tilgjengelig for et enda større publikum.
– Ved å bruke en digital plattform som Youtube kan Spellemann engasjere seere som foretrekker å konsumere innhold online, noe som gjenspeiler dagens medievaner. Dette trekket kan også øke tilgjengeligheten, ettersom Youtube er uten betalingsmur og åpent for alle, sier Bringsjord.
Innsatte i norske høysikkerhetsfengsler er innelåst i opptil 22 timer i døgnet på grunn av manglende bemanning og lokaler. Nå varsler Sivilombudet Stortinget.
I en særskilt melding til Stortinget med data fra ti høysikkerhetsfengsler, hvor 200 innsatte og 230 ansatte er intervjuet, har Sivilombudet avdekket omfattende bruk av isolasjon av innsatte uten at det skyldes den innsatte selv, men forhold i fengslene.
– På grunnlag av de samlede funnene som er presentert i denne meldingen, konstaterer Sivilombudet at situasjonen i høysikkerhetsfengslene er alvorlig, skriver sivilombud Hanne Harlem i konklusjonen i rapporten.
Mange innsatte sitter innelåst nesten hele døgnet, noe som er i strid med menneskerettighetene. Soningsforholdene kan vare i både uker og måneder, med stor risiko for psykiske skadevirkninger og soningsskader.
– Det kan slås fast at norske høysikkerhetsfengsler systematisk bryter internasjonale minstestandarder om minst åtte timer utenfor cellen. Norske myndigheter har også blitt kritisert av både FNs torturforebyggingskomité og CPT for innlåsing og faktisk isolasjon på grunn av manglende bemanning og uegnede bygg.
Langtidsplanen for Forsvaret er allerede utdatert, mener Frp-leder Sylvi Listhaug, som ber regjeringen om å øke forsvarsbudsjettet kraftig.
Pengene vil Frp-lederen hente dels i økt oljepengebruk, dels ved å kutte ned på innvandring, bistand og grønne subsidier.
Allerede i revidert nasjonalbudsjett bør opptrappingen være klar, mener hun. Budsjettet legges fram 15. mai.
– Når Forsvarets forskningsinstitutt i vinter har vært tydelige på at det mangler nesten 78 milliarder kroner for å oppfylle den nåværende langtidsplanen for Forsvaret, forteller det oss at tempoet og bevilgningene må opp, sier Listhaug.
Hun mener det ikke bare står på pengebruk, men også vilje til gjennomføring. Frp vil endre plan- og bygningsloven slik at forsvar som hovedregel skal gå foran andre hensyn. I tillegg må vi utdanne flere – for eksempel gjennom NTNU i Ålesund, som står klar for å hjelpe Sjøforsvaret, understreker hun.
I tillegg vil Frp som hovedregel at strømforsyning til våpenindustri og forsvarsrelaterte prosjekter sikres foran «sløsing til andre prosjekter».
– Verden er snudd opp ned på litt over en uke. Det krever norske politikere som raskt tilpasser seg og setter norsk og europeisk sikkerhet og trygghet først, sier hun.
Pave Frans, som er innlagt på sykehus i Roma, er blitt rammet av to akutte tilfeller av pustebesvær, opplyser Vatikanet.
Paven har vært innlagt på Gemelli-sykehuset i Roma i mer enn to uker. Han har tidligere hatt lignende episoder med pustevansker.
NTB-AFP
Arbeiderpartiet har ikke hatt høyere oppslutning på 12 år, ifølge en ny meningsmåling fra TV 2. Likevel viser målingen borgerlig flertall.
Arbeiderpartiet går fram 3,8 prosentpoeng til 29,5 i TV 2s partibarometer. Frp går tilbake 5,2 prosentpoeng til 21,7 prosent.
Senterpartiet går tilbake med 2,3 prosentpoeng til 4,6 prosent.
Målingen er sammenlignet med målingen fra den dagen Senterpartiet gikk ut av regjering, og Jens Stoltenberg kom inn som finansminister.
Målingen viser likevel et borgerlig flertall, med Rødt under sperregrensen (3,5 %), men Venstre over (4,1 %).
Målingen i sin helhet ser slik ut, med endringe siden forrige måling i parentes: Ap 29,52 (+3,8), Frp 21,67 (-5,2), H 19,26 (+0,9), SV 7,92 (+1,1), Sp 4,61 (-2,3), V 4,14 (+0,9), R 3,51 (-0,2), KrF 3,24 (0,0), MDG 2,60 (+0,2), Andre 2,50 (+0,9), INP 1,07 (-0,1).
Målingen er gjort av Verian for TV 2 blant et representativt utvalg på 1004 personer, og er gjennomført fra mandag til fredag forrige uke. Feilmarginen er mellom 1,4 og 2,8 prosent.
Tysklands avtroppende statsminister Olaf Scholz og valgvinner Friedrich Merz sørger over de to som døde etter at en bil kjørte inn i en folkemengde i Mannheim.
– Nok en gang sørger vi med Mannheim. Nok en gang sørger vi med de pårørende til ofrene for en meningsløs voldshandling, skriver Scholz på X.
Tysk politi har bekreftet at to personer er døde, i tillegg til flere som er skadet. En 40 år gammel tysk statsborger er pågrepet. Det er så langt uklart om det er snakk om et angrep eller en ulykke, ifølge politiet.
Merz, som er partileder for CDU og gikk seirende ut av det tyske valget i forrige uke, sender også sine tanker til de etterlatte.
– Denne hendelsen – som de andre forferdelige hendelsene vi har sett de siste månedene – er en påminnelse om at vi må gjøre alt vi kan for å hindre slike hendelser, skriver Merz.
Det er ventet at Merz blir ny statsminister i Tyskland. Han skriver videre at det er på tide at Tyskland blir et trygt land igjen.
Det har vært flere hendelser som ligner det som har skjedd i Mannheim, i Tyskland i det siste. I februar kjørte en mann en bil inn i en folkemengde i München, og to personer ble drept. I desember ble fem mennesker drept da en mann kjørte inn i en folkemengde på et julemarked i Magdeburg.
(©NTB) NTB-AFP
Minst fem mennesker er truffet av skudd i den nordisraelske byen Haifa, opplyser politiet. Også et stikkvåpen skal ha blitt brukt mot mennesker.
Ifølge avisen Haaretzhttps://www.haaretz.com/israel-news/2025-03-03/ty-article-live/u-s-to-back-israels-next-move-on-gaza-given-hamas-not-interested-in-talks-nsc-says/00000195-5a0c-d5ec-ab9d-7ebe930b0000?liveBlogItemId=761532237&utm_source=site&utm_medium=button&utm_campaign=live_blog_item#761532237 skal to personer ha angrepet forbipasserende på bussterminalen i Haifa.
Times of Israel melder også om to angripere, og at den ene brukte et skytevåpen mens den andre brukte et stikkvåpen.
Det er også andre meldinger som antyder noen kan ha blitt stukket ned. En angriper som brukte stikkvåpen er «nøytralisert», melder israelsk politi ifølge AFP.
Times of Israel melder at begge de angivelige angriperne er «nøytraliserte».
Italias statsminister Giorgia Meloni advarer mot europeisk splittelse i måten å håndtere krigen i Ukraina på.
Meloni var søndag på plass i London for å delta på toppmøte med en rekke andre europeiske ledere der temaet er krigen i Ukraina og hvordan man skal forholde seg til USAs nye linje under president Donald Trump.
Italias statsminister og hennes parti Italias brødre høre hjemme langt ute på høyresiden, og Meloni var den eneste europeiske lederen som deltok under innsettelsen av Trump i januar.
Før toppmøtet i London hadde hun et møte med britenes statsminister Keir Starmer og understreket der viktigheten av «å snakke sammen og koordinere» Ukraina-politikken.
– Vi er alle enige om hva vi ønsker å oppnå, nemlig en rettferdig og varig fred i Ukraina, og jeg tror at det er veldig, veldig viktig at vi unngår risikoen for at Vesten splittes, sa hun.
– Storbritannia og Italia kan spille en viktig rolle som brobyggere. Jeg har også foreslått et møte mellom amerikanske og europeiske ledere. Dersom vi splitter oss vil det gjøre alle svakere, sa Meloni.
(©NTB) NTB-DPA
Partileder Marie Sneve Martinussen ble som ventet gjenvalgt på Rødts landsmøte søndag. Et benkeforslag mot partisekretæren vant ikke fram.
Partisekretær Reidar Strisland fikk tilslutning fra landsmøtet til at han skal fortsette. Forsøket på å bytte ut Strisland med Mari Rise Knutsen førte ikke fram.
Som ventet fikk partiledelsen støtte til å fortsette. Partileder Marie Sneve Martinussen, nestlederne Charlotte Therkelsen og Sofie Marhaug ble gjenvalgt. Det samme ble kasserer Trine S. Martinsen og faglig leder Stine Westrum, som også sitter i partiets arbeidsutvalg.
– Nå er vi klare til valgkamp. Med et Rødt som er så stort og sterkt at vi ikke er til å komme utenom kan vi kjempe for økt demokratisk, nasjonal kontroll over kraften og å styrke velferden, sier den gjenvalgte partilederen.
For øvrig ble følgende valgt til sentralstyret: Hannah Berg, Hege Bae Nyholt (ny), Joachim Espe (ny), Lætif Akber, Mailiss Solheim-Åkerblom, Naomi Wessel (ny), Per-Anton Nesjan, Roald Arentz, Seher Aydar og Sissel Hallem.
Tidligere oljefondssjef Knut N. Kjær og 46 andre har signert et opprop om at handlingsregelen ikke må stå i veien for en kraftig økning i støtten til Ukraina.
– Ved å gi Ukraina det landet trenger i krigen mot Russland, gjør vi nettopp det handlingsregelen var ment å gjøre, skriver Kjær og de 46 andre i oppropet, publisert i Aftenposten.
De som har undertegnet oppropet er samfunnsøkonomer og forskere fra universitetene i Oslo og Stavanger, NHH, BI, SSB og andre tunge institusjoner. I spissen for oppropet står Knut N. Kjær, som ledet oljefondet fra 1998 til 2007.
Samfunnsøkonomene tar til ordet for at Norge må øke støtten til Ukraina kraftig. De mener Russlands angrep er en eksistensiell trussel mot frihet og demokrati ikke bare i Ukraina, men i hele Europa. De peker videre på at Norge er en finansiell stormakt i Europa.
– En støtte til Ukraina i den skala vi mener er krevet av oss, vil bryte med handlingsregelen slik den er blitt praktisert fram til nå, skriver de.
– Ved å gi Ukraina det landet trenger for å motstå overmakten, gjør vi nettopp det handlingsregelen var ment å gjøre: Bidra til å sikre et godt liv for våre etterkommere, heter det i oppropet.
President Vladimir Putin takket Nord-Korea for landets «positive støtte til Russland» da han møtte en høytstående nordkoreansk tjenesteperson, melder nordkoreanske medier.
Putin møtte torsdag med Ri Hi Yong, som er sekretær for det nordkoreanske kommunistpartiets sentralkomité, ifølge Kreml og statlige medier i Nord-Korea.
Møtet fant sted samme dag som den sørkoreanske etterretningstjenesten opplyste at Nord-Korea hadde sendt flere styrker til Russlands krig mot Ukraina.
Verken Russland eller Nord-Korea har bekreftet at nordkoreanere er sendt for å kjempe mot Ukraina.
(©NTB) NTB-TT
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier regjeringen «snarlig» vil komme med et forslag om økning av støtten til Ukraina.
I fjor ble Stortinget enige om å gi 35 milliarder kroner i støtte til Ukraina i 2025.
– Jeg kan si i dag at vi kommer til å komme tilbake til Stortinget snarlig med et forslag om å øke støtten, sier Støre til NRK lørdag.
En rekke opposisjonspartier har de siste dagene også tatt til orde for en økning i støtten. Venstre-leder Guri Melby har blant annet bedt om en hasteinnkalling i Stortinget for å «mangedoble» støtten. Høyre-leder Erna Solberg tar også til orde for en økning, og det samme har MDG gjort.
Også utenriksminister Espen Barth Eide sier i et intervju at en økning i støtten er blant de viktigste tingene Norge kan gjøre for Ukraina nå, i kjølvannet av at den ukrainske presidenten ble skjelt ut av USAs president Donald Trump og visepresident J.D. Vance i Det hvite hus fredag.
– Det er ingen tvil om at støtten til Ukraina må styrkes, målrettes, strømlinjeformes – og sikkert også økes. Fra norsk side er vi også åpne for å øke støtten ytterligere. Det er ingen tvil om at Europa må gjøre mer i tiden som kommer og at vi må jobbe for vestlig samhold, sier Eide til VG.
I morgen reiser Støre til London, der han blant annet skal møte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Han skal også møte britenes statsminister Keir Starmer og Frankrikes president Emmanuel Macron, skriver rikskringkasteren.
Høyre-leder Erna Solberg tar til orde for en rask og betydelig økning i Ukraina-støtten, og sier at det vi så fra USAs to øverste ledere fredag ikke holder mål.
– Høyre håper at Støre-regjeringen nå vil ta initiativ til å øke Norges støtte til Ukraina betydelig. Vi har foreslått det før, vi har vært for det lenge, og de siste dagers utvikling gjør bare behovet tydeligere.
Hun mener regjeringen trygt kan legge til grunn at det finnes vilje i Stortinget for å gi mer til Ukraina, og at det ikke er gode grunner til å vente.
– Dette bør kunne løses raskt, sier partilederen.
Hun understreker at Norge alltid være venn av et USA som deler våre felles verdier, men mener det vi så fra president Donald Trump og visepresident J.D Vance under møtet med Zelenskyj fredag kveld ikke holder mål.
– Når de vi har pleid å se opp til som ledere av den frie verden viser tegn til å vakle, må resten av oss våkne. Nå må vi i Europa ta et større ansvar for vår egen sikkerhet og vår egen fremtid. Samtidig må vi håpe, og arbeide for, at USA fortsetter å være med oss, sier Solberg.
Til tross for pustevansker fredag, hadde pave Frans, som har vært innlagt i to uker, en rolig natt til lørdag. Nå hviler han, opplyser Vatikanet.
– Natten har gått rolig. Paven hviler, skriver Vatikanet i en kort oppdatering lørdag. Det til tross for det legene kaller et urovekkende tilbakeslag fredag etter to strake dager med optimistiske rapporter.
Den 88 år gamle paven «opplevde en isolert episode med bronkospasme,» ifølge en medisinsk oppdatering publisert fredag kveld. En slik spasme oppstår når musklene i bronkiene trekker seg sammen. Vatikanet omtalte hendelsen som en «krise», og sa at den forårsaket at han kastet opp.
Han måtte få mekanisk pustehjelp etter hendelsen.
– Han har vært våken og bevisst hele tiden, og har samarbeidet om behandlingen, het det i uttalelsen fredag. Det het videre at pavens prognose «forblir usikker».
Pave Frans har nå vært behandlet ved Gemelli-sykehuset i Roma i to uker.
Pave Frans, som har dobbeltsidig lungebetennelse, har hatt pustevansker fredag, melder Vatikanet.
De omtaler hendelsen som en «krise» og sier den forårsaket at han kastet opp.
Han fikk mekanisk pustehjelp etter hendelsen, som han responderte bra på, ifølge Vatikanet.
Den 88 år gamle «opplevde en isolert episode med bronkospasme,» ifølge en medisinsk oppdatering publisert fredag kveld. En slik spasme oppstår når musklene i bronkiene trekker seg sammen.
– Han har vært våken og bevisst hele tiden, og har samarbeidet om behandlingen, heter det i uttalelsen. Det heter videre at pavens prognose «forblir usikker».
I 2024 fikk Mattilsynet flere enn 13.000 bekymringsmeldinger om dyr. Nær halvparten av de mest alvorlige meldingene ble henlagt uten oppfølging.
– Tallet på sterke meldinger tyder på at behovet er langt større enn det vi klarer å dekke. Vi vet dessverre at det til enhver tid er alvorlige saker vi ikke har ressurser til å følge opp, og skulle gjerne ha fulgt opp langt flere, sier Nina Brogeland Laache, seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet, til Nynorsk pressekontor.
Hittil upubliserte tall viser at Mattilsynet i 2024 tok imot 13.393 bekymringsmeldinger om dyr. Ved utgangen av januar i år hadde de gått gjennom 98,5 prosent av meldingene. 61 prosent ble vurderte som relevante og med god informasjon og til å være innenfor ansvarsområdet til tilsynet. Meldingene gjaldt både husdyr og kjæledyr.
Mange sterke meldinger
Av de relevante meldingene ble 5309 meldinger i tillegg vurdert som sterke og sendt videre til ulike avdelinger for oppfølging. En «sterk melding» er ifølge Laache meldinger de har vurdert som troverdige og som skildrer forhold som gir grunn til å mistenke alvorlige brudd på dyrevelferdsreglementet.
Om vurderingen er korrekt, viser seg likevel først om Mattilsynet følger opp saken. Det gjør de på langt nær i alle tilfellene.
I praksis ble hele 43 prosent av de 5309 sterke sakene i fjor uten noen form for videre oppfølging.
Manglende ressurser
I sin egen statistikk kategoriserer Mattilsynet henleggelsene med forklaringen «manglende ressurser».
Overfor NPK peker Nina Brogeland Laache på at tilsynet jobber og prioriterer mellom oppgaver innenfor de rammene Stortinget setter.
– Vi gjør vårt ytterste for å utnytte ressursene ved å spisse innsatsen og prioritere tilsyn der risikoen for dårlig dyrevelferd og regelbrudd er størst. Vi jobber også hele tiden med å utvikle system og nye tilsynsmetoder som kan gi like god eller bedre effekt av den offentlige kontrollen.
(©NTB) NTB-NPK-Heidi Molstad Andresen
USAs president Donald Trump planlegger å utstede en presidentordre som gjør engelsk til USAs offisielle språk, melder Wall Street Journal.
Avisa viser til opplysninger fra embetsfolk i Det hvite hus.
Ifølge embetsfolkene vil ordren oppheve en ordre om at føderale myndigheter og andre mottakere av føderale midler må gi språkhjelp til folk som ikke snakker engelsk.
Formålet med ordren er, ifølge en oppsummering Wall Street Journal har sett, å fremme fellesskap, effektivisere offentlig sektor og tilrettelegge for økt samfunnsengasjement.
Myndighetene vil fortsatt kunne utarbeide dokumenter og tilby tjenester på andre språk, skriver WSJ.
USA har aldri hatt et offisielt språk, og det snakkes hundrevis av forskjellige språk i landet.
NTB
Tyskland lover nærmere 50.000 kroner i støtte til syriske flyktningfamilier som returnerer til hjemlandet, men få har hittil takket ja.
Ifølge det tyske innenriksdepartementet bor det rundt 975.000 syrere i landet, de aller fleste av dem krigsflyktninger.
Assad-regimet ble styrtet av opprørere i desember, og landets nye makthavere har lovet demokrati og respekt for menneskerettighetene.
Tyskland har siden nyttår tilbudt opptil 4000 euro, i underkant av 47.000 kroner i støtte til syriske familier som returnerer til hjemlandet. Enkeltpersoner kan få i underkant av 12.000 kroner.
16. februar var det imidlertid bare 40 personer som hadde takket ja til tilbudet, opplyser en talsperson for det tyske innenriksdepartementet.
Tyske delstater har i lengre tid hatt tilsvarende programmer, og i hele fjor var det 85 syrere som benyttet seg av deres tilbud. Ytterligere åtte har gjort det samme hittil i år.
Pave Frans har gitt sitt samtykke til at José Gregorio Hernández, «de fattiges lege», blir den første katolske helgenen fra Venezuela.
Det er foreløpig ikke satt noen dato for den formelle kanoniseringen av den venezuelanske legen, som døde i 1919. I en uttalelse sier Vatikanet at paven har besluttet å innkalle til et formelt kardinalmøte for å fastsette datoer for flere fremtidige helligkåringer.
– Den historiske hendelsen, som folket i Venezuela har ventet lenge på, er en anerkjennelse av det eksemplariske livet og de heroiske dydene til en mann som viet livet sitt til å redusere menneskelige lidelser og som delte et budskap om kjærlighet og håp, sier erkebispedømmet i Caracas om at Hernández blir landets første helgen.
Hernández ble salig kåret – det nest siste steget før helgenstatus – i 2021 etter at kirken formelt anerkjente et mirakel i et tilfelle der en jente ble fullt restituert etter å ha blitt skutt i hodet i 2017.
Hernández ble født i byen Isnotu vest i Venezuela 26. oktober 1864. Han giftet seg aldri. Han fullførte legeutdannelsen i hovedstaden Caracas i 1888 og var overbevist om at vitenskapen var veien ut av lidelse for det søramerikanske landet. Han etablerte to forskningsinstitusjoner og underviste ved universitetet i byen.
Senere reiste han til Europa for å studere og bli munk, men den skjøre helsen hans taklet ikke det kalde og fuktige klimaet i Italia. Derfor flyttet han hjem igjen og ble der. Han døde etter å ha falt og slått hodet mot fortauskanten da han ble påkjørt av en bil i 1919.
(©NTB) NTB-AP
En tunisisk mann er dømt til livsvarig fengsel uten mulighet for prøveløslatelse etter å ha drept tre personer i et angrep mot en kirke i Nice i 2020.
Angrepet knyttes til islamistisk terror, og dommen er den strengeste man kan få under fransk straffelov.
25-åringen var siktet for terrordrap og terrordrapsforsøk. Under rettssaken i Paris erkjente han ansvar for angrepet, selv om han sa at han ikke husker noe fra tiden etterpå. Mannen forklarte at han ønsket å hevne muslimer som hadde blitt drept i andre deler av verden av vestlige land.
Angrepet skjedde i basilikaen i Nice på den franske rivieraen den 29. oktober 2020. Tre personer ble drept: Nadine Vincent (60), Simone Barreto (44) og kirkearbeideren Vincent Loquéz (55).
Da politiet kom til kirken kastet 25-åringen seg også mot dem og ropte «Allahu akbar» (Gud er størst), og politiet svarte med skudd. Gjerningspersonen ble alvorlig skadet, men har siden kommet seg.
Angrepet var det tredje på mindre enn to måneder som franske myndigheter tilskrev islamistiske ekstremister, noe som fikk regjeringen til å heve terrortrusselen til det høyeste nivået. Det hele skjedde samtidig som rettssaken etter terrorangrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo foregikk i Paris.
Det gikk et steinras i Geiranger natt til fredag. Tre hus er truffet, men ingen personer ble skadet.
– Tre hus er direkte truffet, mens ett hus hadde steinsprang nært inntil, skriver operasjonsleder Sindre Molnes i Møre og Romsdal politidistrikt i politiloggen.
Også veibanen er truffet av steiner, uten at det er kommet inn meldinger om skade på den.
Fem hus ble evakuert fram til en geolog hadde gjort undersøkelser på fjellsiden. Geologen var fremme på stedet i 12-tiden fredag.
– Geolog er ferdig med sine undersøkelser og mener det ikke er fare for nye steinsprang. Stranda kommune vil selv følge opp de evakuerte og orientere de om geologens konklusjon. Evakuering opphører. Politiet avslutter på stedet, skriver operasjonslederen i en oppdatering klokken 13.16 fredag.
Nabo Krister Mossberg Hjelle sier til Sunnmørsposten at steinspranget skjedde i 2-tiden natt til fredag. Han er tømrer og reparerer nå tre av husene.
– De tre husene vi jobber med, har fått hull i takene. Ifølge den ene eieren skal en stor stein ha havnet i senga på loftet, men dette er et sommerhus, og det var ingen til stede, sier han.
Han bor selv to hus bortenfor husene som er truffet, men merket ikke noe til steinspranget natt til fredag. Han sier at det ikke er noen dramatisk stemning på stedet.
– Det er mye småstein, men også noen store som har landet mellom husene. Det er også mye småstein på riksveien ovenfor Hotell Geiranger, sier Hjelle.
The Washington Post skal ikke lenger publisere debattinnlegg som går imot «personlige friheter og frie markeder». Det gjør at debattredaktøren trekker seg.
Eier Jeff Bezos, som kun har Elon Musk foran seg å lista over verdens rikeste, kunngjorde endringen i prinsipper for avisas meningssider på X onsdag.
– Vi vil selvfølgelig dekke andre temaer også, men synspunkter som går imot disse prinsippene, får andre publisere, sier Bezos.
Han mener avisa, som er den største i USAs hovedstad, ikke trenger å gi plass til motstridende meninger, med begrunnelsen at «internett tar seg av den jobben».
Bezos skriver at han ga debattredaktør David Shipley muligheten til å lede debattredaksjonen.
– Jeg foreslo for ham at hvis svaret ikke var et klart «ja, absolutt», så måtte det bli «nei», skriver Bezos, som understreker at han både beundrer Shipley og respekterer avgjørelsen hans.
I en melding til resten av debattredaksjonen skriver Shipley ifølge New York Times at han bestemte seg for å fratre «etter en refleksjon over hvordan jeg best kan gå videre i yrket jeg elsker».
Bezos' grep utgjør en betydelig endring fra normen i Washington Post og de fleste troverdige nyhetsmedier globalt. Det kommer i en tid hvor amerikanske medier utsettes for økende press mot sin uavhengighet samt anklager om partiskhet fra president Donald Trump.
På en tyskspråklig propagandaside har IS lagt ut en oppfordring til å utføre terrorangrep mot karneval i flere tyske byer og en nederlandsk kjærlighetsfestival.
På et bilde med våpen, ammunisjon og et IS-flagg står det «Velg ditt neste angrepsmål». Under er det en liste med karneval i Köln og Nürnberg og Festival der Liebe (Kjærlighetsfestivalen i Nederland), skriver den tyske nettavisen Bild.
Politiet og den tyske sikkerhetstjenesten sier de er kjente med trusselen og har skjerpet sikkerhetstiltakene. Innsatsleder Martin Lotz i Köln-politiet sier de er forberedt på grunn av den «abstrakt høye faren knyttet til offentlige arrangementer».
– Disse oppfordringene til angrep sprer seg raskt. Spesielt de siste månedene har det vært en økende mobilisering og radikalisering blant islamister, sier en sikkerhetstjenestemann til Bild, men legger til at 100 prosent beskyttelse ikke er mulig.
Han sier man må ta trusler på alvor, men ikke la seg skremme, ettersom det er terrorristenes mål.
– Det finnes ingen konkrete planer, de ønsker bare å motivere potensielle gjerningspersoner, understreker han.
Aktor ber om at de tre tiltalte Palestina-aktivistene som fulgte etter Frp-leder Sylvi Listhaug, fengsles i 75 dager, skriver Aftenposten.
