Tips oss:
Tips
55 92 29 00
Kontakt
Artikkelen fortsetter etter annonsen.
Et titall personer er bekreftet døde etter skoleskytingen i Örebro, opplyser politiet på en pressebrifing tirsdag kveld. Gjerningsmannen er blant de døde.
Jens Stoltenberg slutter som leder for styringsgruppen i elitenettverket Bilderberg. Han sier også fra seg jobb for et svensk oppkjøpsfond.
– På grunn av utnevnelsen som finansminister i den norske regjeringen har Jens Stoltenberg gått av som medformann for Bilderberg-gruppen, skriver en talsperson for Bilderberg i en epost til E24. NTB får bekreftet dette av nettverket.
Det ble klart i november at Stoltenberg skulle lede nettverket, der ledere fra blant annet internasjonal politikk, finans og næringsliv hvert år møtes for å diskutere aktuelle temaer.
Siden etableringen i 1954 har de høyprofilerte deltakerne og hemmelighetskremmeriet rundt de stengte møtene gjort konferansen til et fruktbart felt for konspirasjonsteoretikere.
Andre grupper har kritisert hemmeligholdet, som de mener ikke rimer godt med demokratiske idealer.
Stoltenberg har også sagt fra seg en jobb som rådgiver for det svenske oppkjøpsfondet EQT, ifølge DN. Det har ikke vært kjent fra tidligere at han skulle ta denne jobben.
– Jeg ønsket å jobbe med klima- og energiomstilling. For en tid siden inngikk jeg derfor en avtale med EQT om at jeg skulle være tilknyttet innenfor disse områdene, sier Stoltenberg til DN.
EQT er et av verdens største oppkjøpsfond med en samlet forvaltningskapital på over 2600 milliarder kroner. Fondet har sine røtter fra den svenske Wallenberg-familien.
Stoltenberg skulle også lede sikkerhetskonferansen i München (MSC) og tiltre i februar. Denne jobben får han permisjon fra, men har avtalt å gå tilbake når han senere er ferdig i norsk politikk.
NTB
Klimademonstrant Greta Thunberg er blant flere som må møte i retten etter en propalestinsk demonstrasjon i Stockholm i mai i fjor.
Thunberg er en av sju som er tiltalt for å ha nektet å adlyde ordre fra sikkerhetspersonell på stedet, skriver Expressen. Demonstrasjonen fant sted utenfor Kungliga Tekniska Högskolan.
Nesten alle ble fjernet fra stedet av politiet, blant dem Thunberg. Ifølge politiet var flere iført masker, og de «ropte og skrek». Rundt 20 personer hadde samlet seg til demonstrasjonen.
Thunberg ble kjent da hun i 2018 satte seg utenfor Riksdagshuset i Stockholm med plakaten «Skolstrejk för klimaet», noe hun fortsatte med hver fredag fram til hun gikk ut av skolen sommeren 2023.
(©NTB) NTB-TT
Sammen med de åtte nye statsrådene er det oppnevnt til sammen 16 statssekretærer:
For statsminister Jonas Gahr Støre:
For finansminister Jens Stoltenberg:
For barne- og familieminister Lene Vågslid:
For forsvarsminister Tore O. Sandvik:
For justis- og beredskapsminister Astrid Aas-Hansen:
For klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen:
For kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng:
For landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen:
For nærings- og fiskeriminister Cecilie Myrseth:
Arbeiderpartiets stortingsgruppe har i dag valgt Bjørnar Skjæran som ny parlamentarisk leder etter at Rigmor Aasrud har valgt å fratre vervet.
– Jeg er svært glad for den tilliten stortingsgruppa og partiet nå har gitt meg, sier Skjæran i en pressemelding.
Bjørnar Skjæran har vært nestleder i Arbeiderpartiet og fiskeri- og havminister, og har siden april vært Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talsperson.
– Med en mindretallsregjering er arbeidet i Stortinget svært viktig, og vi har en stor jobb å gjøre denne våren. Jeg ser fram til å stå i dette arbeidet i spissen for ei sterk og kompetent stortingsgruppe, og samarbeide tett med regjeringen og partiledelsen, sier han videre.
Skjæran roser Aasrud for jobben hun har gjort. Hun har selv valgt å frasi seg vervet.
– Etter tre og et halvt år som parlamentarisk leder ble det for meg naturlig å gi stafettpinnen videre nå. Jeg har frasagt meg gjenvalg til Stortinget og ser fram til å avslutte stortingsarbeidet mitt med komitéarbeid og valgkamp, sier hun.
En tidligere britisk soldat er dømt til 14 års fengsel for spionasje for Iran. 23-åringen utløste en menneskejakt da han rømte fra fengselet i fjor.
Daniel Khalife ble funnet skyldig i spionasje og terroranklager, samt for å ha rømt fra fengselet.
Dommeren ved Woolwich Crown Court i sørøst-London dømte ham til 14 år og tre måneders fengsel for å ha satt i gang en «farlig og fantastisk plan» som innebar å overlevere sensitiv informasjon til iransk etterretning mot betaling.
Khalife har iransk mor. Ifølge dommen samlet han informasjon over en periode på to og et halvt år mens han var utplassert i Storbritannia og USA, blant annet navn på elitesoldater fra spesialstyrkene. Han ble pågrepet og tiltalt i 2023.
Aktoratet anklaget Khalife for å spille et kynisk spill ved å ta kontakt med en mann knyttet til iransk etterretning etter at han vervet seg til den britiske hæren. Det gjorde han som 16-åring i 2018.
I september 2023 rømte Khalife fra fengselet i London på undersiden av en varebil som fraktet mat. Det utløste en tre dager lang landsomfattende menneskejakt og skapte bekymring for sikkerheten i britiske fengsler.
(©NTB) NTB-AFP
Minst 20 personer, hovedsakelig kvinnelige gårdsarbeidere, ble drept da en bil eksploderte nær den nordsyriske byen Manbij mandag.
Byen ligger bare 30 kilometer fra den tyrkiske grensen, i en del av Syria der kurderne kjemper mot tyrkisk-støttede grupper.
Nå sier den nye regjeringen i Damaskus at gjerningspersonene skal stilles til ansvar. De omtaler også angrepet for et terrorangrep, melder Reuters.
Angrepet er det blodigste etter at Bashar al-Assad ble styrtet i desember.
Bilen eksploderte like ved et kjøretøy som fraktet gårdsarbeidere. Ifølge Syrias offisielle nyhetsbyrå Sana er minst 15 kvinnelige arbeidere blant de drepte.
I tillegg er tolv personer såret, noen av dem barn, opplyser eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR).
Manbij ligger i et område som kontrolleres av tyrkisk-støttede militser.
Ingen har hittil tatt på seg ansvaret for angrepet, men det har vært flere dødelige bilbombeangrep i områder kontrollert av tyrkisk-støttede militser de siste ukene.
Ni personer ble drept i et lignende angrep i Manbij for kun to dager siden, deriblant medlemmer av den tyrkisk-støttede SNA-militsen.
Hamas er klar til å innlede forhandlinger med Israel om innholdet i den andre fasen av våpenhvilen, opplyser to tjenestemenn fra gruppa.
– Hamas har informert meglerne, under kommunikasjonen og møtene som egyptiske meglere holdt i Kairo i forrige uke, at vi er klare for å starte forhandlingene om den andre fasen, sier en tjenestemann som ønsker å være anonym.
– Vi ber meglerne sikre at okkupasjonsmakten retter seg etter avtalen og ikke stanser, sier Hamas-kilden med henvisning til Israel.
En annen tjenestemann sier at de venter på at meglerne skal iverksette den neste forhandlingsrunden.
Den første fasen av våpenhvilen startet 19. januar og er ment å vare i seks uker. I fase nummer to er planen at de gjenværende gislene løslates, og at partene starter diskusjoner om en varig våpenhvile.
Else Kåss Furuseths nystiftede politiske parti Ensomhetspartiet får en oppslutning på 0,2 prosent i en partimåling for februar.
Det skriver TV 2 , som står bak målingen.
I januar ble partiet godkjent som et landsdekkende parti.
Partileder og komiker Else Kåss Furuseth ønsker at Ensomhetspartiet skal legge press på politikerne når det gjelder psykisk helse, ensomhet og selvmord. Furuseth mistet selv både moren og broren sin i selvmord.
Det er flere kjendiser i partiets øvrige ledelse og styre, inkludert programleder Solveig Kloppen, komiker Lars Berrum og søsteren Cecilie Ramona Kåss Furuseth.
Hele målingen blir publisert senere mandag.
(©NTB) NTB
Statnett tror strømprisene blir lavere i årene fremover. Samtidig tror de ikke på noen snarlig slutt på de store svingningene vi har opplevd de siste årene.
– Det ligger an til lavere gjennomsnittspriser i årene framover, det gjelder både Norge og nabolandene. I kortere perioder kan prisen likevel bli svært lav eller svært høy som en følge av overskudd eller knapphet på effekt, skriver Statnett i en pressemelding.
Mandag kom de med sin langsiktige markedsanalyse for kraftmarkedet i Norge, Norden og Europa fram mot 2050.
I analysen anslår Statnett en vekst i det norske kraftforbruket fra 140 TWh i dag til mellom 180 og 260 TWh i 2050. De legger til grunn en balansert vekst i forbruk og produksjon på lang sikt.
Samtidig påpeker de at det bygges ut lite kraft og er få planer om utbygging i Norge fram mot 2030.
– Uten ny kraftproduksjon vil forbruksveksten bli begrenset til et lavere nivå. Tilgangen på ny kraft til konkurransedyktige kostnader, vil avgjøre hvor stort det norske forbruket blir over tid, skriver Statnett.
I Europa bygges det på den annen side ut mye fornybar kraft.
– Vi venter stor vekst i elektrisitetsforbruket både i Norge og i Europa, men deler av forbruksveksten kan komme på et senere tidspunkt enn det vi har lagt til grunn i tidligere analyser, skriver Statnett.
Fra 2040 viser analysen snittpriser på rundt 50–55 euro/MWh i hele Norge i det midterste av tre scenarioer de har lagt til grunn.
Iran hevder å ha utviklet en ny type ballistisk mellomdistanserakett som har en rekkevidde på 1700 kilometer.
Den nye rakettypen er døpt Etemad og ble søndag vist fram under en seremoni der president Masoud Pezeshkian var til stede.
Vestlige land er bekymret over at Iran utvikler raketter som kan nå Israel, noe landet gjorde to ganger som svar på israelske angrep i fjor.
Pezeshkian understreker at den nye rakettypen er et forsvarsvåpen.
– Utviklingen av forsvarsevne og romteknologi har som mål å sikre at ingen land våger å angripe iransk territorium, sa han i en TV-sendt tale søndag.
En mann er pågrepet etter at en elleve år gammel jente ble stukket ned i byen Nieuwegein. Hun døde av skadene hun fikk.
Jenta ble angrepet på gaten ved 15-tiden lørdag. Akuttmedisinsk personell klarte ikke å redde livet hennes.
– Like i nærheten pågrep politiet en 29 år gammel mistenkt, basert på informasjon fra folk på stedet og andre, sier politiet i Utrecht i en uttalelse. De sier ikke noe om motivet for angrepet.
Nyhetsbyrået ANP sier politiet har bekreftet at den mistenkte opprinnelig er fra Syria. ANP siterer politiet på at de undersøker meldinger om at mannen har opptrådt «forvirret» de seneste ukene.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu har utnevnt den pensjonerte generalmajoren Eyal Zamir til landets nye forsvarssjef.
Den forrige forsvarssjefen; Herzi Halevi, kunngjorde 21. januar at han går av som følge av sikkerhetssvikten som ledet til Hamas-angrepet 7. oktober 2023.
– Statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Israel Katz ble i kveld enige om utnevnelse av generalmajor Eyal Zamir, heter det i en uttalelse fra Netanyahus kontor.
Zamir var Netanyahus militærsekretær fra 2012 og 2015 og har vært generaldirektør i forsvarsdepartementet siden 2023. Han ble ansett som Netanyahus foretrukne kandidat til jobben som forsvarssjef allerede i 2018, skriver den israelske avisa Haaretz.
Halevi skal etter planen gå av 6. mars.
– Israels militære feilet under min ledelse i oppdraget med å beskytte Israels borgere. Ansvaret for denne forferdelige feilen er med meg hver dag, hver time, og vil være med meg for resten av livet, uttalte Halevi da han kunngjorde sin avgang.
NTB-AFP
Demokratene har valgt Ken Martin til ny partileder. Han er nå partiets leder i Minnesota.
Martin tar over som leder av Demokratenes nasjonalkomité etter Jaime Harrison fra South Carolina, som ikke stilte på nytt etter at Donald Trump vant presidentvalget i november i fjor.
Martin får nå i oppgave å samordne Demokratenes innsats mot Trumps politikk.
Valget fant sted på Demokratenes vintersamling i Oxon Hill i Maryland, der 400 medlemmer av partiets nasjonalkomité fra alle USAs delstater og territorier var til stede.
Han og motkandidaten Ben Wikler lovte begge nysatsing på arbeiderklassen, styrking av partiets infrastruktur rundt om i landet og rask respons på Trumps forskjellige initiativer.
Kandidatene til stillingen erkjenner at det står dårlig til med partiet etter Republikanernes triumf i fjor høst. Ifølge en meningsmåling gjort denne uka av Quinnipiac-universitetet har bare 31 prosent av amerikanerne et positivt inntrykk av partiet, mens 43 prosent har et positivt syn på Republikanerne.
(©NTB) NTB-AP
Væpnede menn har drept ti menn i en syrisk landsby der flertallet av innbyggerne er alawitter, ifølge Syrian Observatory for Human Rights (SOHR).
Ifølge den syriske eksilgruppen fant angrepet sted i landsbyen Arzah fredag.
– Væpnede menn begikk en massakre og drepte ti innbyggere i landsbyen Arzah i Hama-provinsen der flertallet av innbyggerne er alawitter, opplyser SOHR.
Syrias styrtede president Bashar al-Assad og mange av hans medarbeidere tilhører alawitt-minoriteten, en sjiamuslimsk retning innen islam.
Mange alawitter har fryktet forfølgelse og hevnangrep under det nye regimet, som er dominert av sunnimuslimske islamister.
Ifølge SOHRs leder Rami Abdulrahman var angriperne sunnimuslimer og angrepet bærer preg av å være sekterisk motivert.
Ifølge avisa Al-Watan, som siterer en sikkerhetskilde i Hama, er det tidligere soldater og offiserer i regjeringshæren blant de drepte.
Lørdag trådte forbudet mot pelsdyrhold i kraft. Hittil er 1,84 milliarder kroner utbetalt i erstatning til pelsbøndene, men mange venter fortsatt på avklaring.
Det vakte mye diskusjon da lovendringen ble kunngjort sommeren 2019 om at Norge skal slutte med pelsdyrhold. Pelsdyroppdrettere som var i virksomhet i januar 2018, fikk frist til 1. februar 2025 med å avvikle driften. Lørdag trådte altså forbudet i kraft.
I årene etter kunngjøringen var det flere runder rundt både prinsippene som skulle ligge til grunn for erstatning og størrelsen på utbetalingene.
Stortinget behandlet pelsdyrkompensasjon i juni 2021, men tre og et halvt år senere er det fortsatt ikke endelig avklaring i alle sakene, skriver Bondebladet , som først omtalte saken.
Må vite mer for å fatte vedtak
Landbruksdirektoratet erkjenner at det tar lengre tid enn ventet å få unna køen. Sakene behandles i rekkefølge ut fra når kravet om erstatning ble fremmet.
– Vi har økt antall saksbehandlere, men i de fleste sakene viser det seg at vi må innhente mer informasjon for å ha tilstrekkelig grunnlag for å fatte vedtak. Store forskjeller på den vedlagte dokumentasjonen og kompleksiteten i sakene påvirker også saksbehandlingstiden, skriver direktoratet på sin nettside.
Denne uken la direktoratet ut oppdatert informasjon om erstatningssakene.
Det vil si at de fleste oppdrettere har mottatt forskudd på erstatning basert på foreløpig tilbud. Noen har fått et foreløpig og et endelig tilbud om erstatning, ifølge direktoratet.
Lovte at alt skal være klart før sommeren
Avtroppende landbruksminister Geir Pollestad (Sp) lovet for noen dager siden at alle skal ha fått sin erstatning før sommeren.
– Det er helt meningsløst å legge ned næringa, for så å bruke over 2 milliarder på å betale erstatninger, men for Sp og Ap har det vært viktig å gi folk en skikkelig erstatning, lovet Pollestad på et møte i Rogaland mandag.
Regjeringen foreslår at alle skal kunne få fastpris på strøm til 40 øre kilowattimen. Men den faktiske prisen strømkundene vil måtte betale, er høyere.
Det bekrefter energiminister Terje Aasland (Ap) overfor Nettavisen. Aftenposten har også fått bekreftet fra Energidepartementet at prisen på 40 øre er uten merverdiavgiften på 25 prosent, som kommer på toppen.
Det betyr at den faktiske prisen for forbrukerne er 50 øre, ikke 40 øre. På direkte spørsmål om hvorfor ikke den faktiske prisen ble oppgitt da Ap-toppene la fram forslaget fredag, svarer Aasland:
– Det handler om at når vi har snakket om det, så er det den prisen som vi mener går ut, og så er det moms på det. Vi har heller ikke lagt skjul på at det ikke er moms på det, sier Aasland til Nettavisen.
Selv om den faktiske prisen er høyere enn tallet som ble oppgitt på fredagens pressekonferanse, kan mange husholdninger potensielt spare mye penger på ordningen.
Den såkalte «Norgesprisen» er et alternativ til den gamle strømstøtteordningen, der staten dekker 90 prosent av kostnadene i enkelttimer der spotprisene er høyere enn 75 øre/kWh
Ifølge VGs utregninger kan en enebolig i Sør-Norge spare opptil 5900 kroner årlig på forslaget til fastpris på strøm. Den nye fastprisordningen skal også tilbys til hytter, noe som kan gi innsparinger for hytteeiere. Hytter omfattes ikke av dagens strømstøtte.
I Nord-Norge har strømprisen vært lav nok til at fastprisen ikke ville lønt seg der de siste årene.
Utenriksdepartementet skjerper reiseråd som gjelder Kongo. Nå frarådes alle reiser til landet.
Bakgrunnen er at situasjonen i Øst-Kongo har forverret seg den siste tiden.
Samtidig som opprørsgruppen M23 har varslet en offensiv videre inn i landet, har det vært sosial uro og voldelige opptøyer rettet mot FN og utenlandske ambassader, heter det i den oppdaterte meldingen fra UD.
Hittil har reiserådet omfattet reise til eller opphold i noen av landets provinser, men nå skjerpes rådet til å gjelde hele landet.
– Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til DR Kongo, heter det i en pressemelding.
Norske borgere som allerede befinner seg i Kongo, oppfordres til å registrere seg i appen Reiseklar.
UD fraråder også alle reiser som ikke er strengt nødvendige til Rubavu-distriktet i Rwanda, som grenser mot Kongo.
– Væpnede grupper har med ujevne mellomrom oppholdt seg på begge sider av grensen mellom Rwanda og henholdsvis Kongo og Burundi. Sikkerhetssituasjonen har forverret seg, skriver UD i en pressemelding.
Rwanda anklages av FN-eksperter og andre for å støtte M23-opprørerne, noe landets president Paul Kagame nekter for.
Oppslutningen om Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet øker kraftig etter splittelsen i regjeringen, viser en ny måling i Nettavisen.
Målingen er utført av InFact på vegne av Nettavisen. Den viser at 8,2 prosent av de spurte sier at de nå vil stemme på Senterpartiet. I Nettavisens siste måling fra 7. januar var det tilsvarende tallet på 1,7 prosent.
Målingens feilmargin ligger på mellom 0,8 prosent og 2,8 prosent, noe som betyr at Senterpartiets voldsomme økning på 6,5 prosent, er signifikant.
– Det er ikke spesielt overraskende, for det er en god del velgere som er frustrerte over den norske strømpolitikken, sier valganalytiker Svein Tore Marthinsen til Nettavisen.
Vedum selv er meget fornøyd med den siste målingen, og også han peker på frustrasjon over strømpolitikken.
– Jeg tror mange er enige med Senterpartiet om at vi må ta mer nasjonal kontroll over strømprisene. Det er nok grunnen til at vi går fram, sier han til Nettavisen dagen derpå.
I motsatt ende faller Arbeiderpartiet, som nå skal styre landet alene, mest av alle. Partiet får en oppslutning på 18,4 prosent, en tilbakegang på 2,1 prosent. Arbeiderpartiets fall er innenfor feilmarginen, og er dermed ikke signifikant.
Målingen ble utført på kvelden 30. januar, bare timer etter at regjeringsbruddet ble kjent. 1171 personer ble spurt om hvem de ville stemt på om det var stortingsvalg i morgen.
Israel har mottatt en liste fra Hamas med navnene på de tre gislene som skal frigis fra Gazastripen lørdag, som del av våpenhvileavtalen.
Israelske myndigheter sjekker listen og skal informere familiene til dem det gjelder, sier kontoret til statsminister Benjamin Netanyahu i en uttalelse fredag.
Hamas har bekreftet at listen har blitt gitt til Israel. I tråd med våpenhvileavtalen må de informere Israel minst 24 timer i forkant om hvilke gisler som skal frigis.
Samtidig skal 90 palestinske fanger løslates fra israelske fengsler lørdag, heter det fra en uavhengig palestinsk organisasjon.
Torsdag ble åtte personer frigitt fra Gaza og 110 palestinske fanger løslatt fra israelske fengsler.
(©NTB) NTB-DPA
Dette er regjeringens strømforslag:
(Kilde: Regjeringen.no)
– Etter tre år er denne bakoverskuende regjeringen ferdig, og det er bra for Norge, sier Venstre-leder Guri Melby.
– Det er veldig bra for Norges trygghet og norsk næringsliv at Støre nå har stått på sitt og ikke latt seg presse til å sette EØS-avtalen i spill, sier Venstrelederen i en kommentar til at Sp går ut av regjeringen.
– Norges rykte som en troverdig partner slår sprekker i Europa. Hvis Sp hadde fått viljen sin, ville Norges forhold til Europa blitt alvorlig svekket i en tid der både handelskrig og autoritære regimer truer norske interesser, fortsetter hun.
– Etter tre år er denne bakoverskuende regjeringen ferdig, og det er bra for Norge. Støre kan nå få et solid flertall på Stortinget for å gjennomføre direktivene som Sp er mot, sier Melby.
– Norge får nå en svekket regjering, men med akkurat samme politikk som før, sier partileder Erna Solberg i Høyre om regjeringsbruddet mellom Sp og Ap.
– Jeg tror Jonas Gahr Støre har forsøkt så godt han kan i en vanskelig situasjon, men vi kan bare konstatere at Ap og Sp har valgt å gå hver til sitt, sier hun.
– Så lenge venstresiden har et stort flertall i Stortinget, er det dessverre ikke grunnlag for noen annen regjering før valget, fortsetter Solberg.
– Støres prosjekt var en flertallsregjering av Ap, SV og Sp. Nå er situasjonen at han trolig må samarbeide med Rødt, SV, MDG og Sp for å ha håp om å samle flertall etter valget, mener hun.
Solberg avviser også at Høyre ser på Sp som en mulig samarbeidspartner og understreker at det er avgjørende at en norsk regjering legger EØS-avtalen til grunn.
– Høyre vil gi Norge en ny retning, en ny politikk og en ny regjering. Vi går til valg fordi vi ønsker å skifte ut Ap og Sps politikk, med nye løsninger for et bedre Norge. Høyre vil ikke at Trygve Slagsvold Vedum kommer tilbake som finansminister til høsten, slår hun fast.
De sju som ble tatt av skredet i Alpene i Frankrike, var fra et reisefølge fra Alta folkehøgskole. Fire av dem døde.
Rektor Andreas Granerud ved Alta folkehøgskole bekrefter til Altaposten at turfølget kom fra skolen.
– Våre tanker går nå til de pårørende. Dette er en dypt tragisk hendelse, sier Granerud til avisen.
Skolen er tilbakeholden med informasjon og henviser til UD og politiet. I morges ble ansatte og elever informert om ulykken og at skolen var rammet.
– Vi er en skole i dyp sorg og har nå fokus på å ta vare på elever og alle ansatte som nå har en svært tung tid, sier Granerud.
Flere statlige topplederne tjener gode penger i billønn der de jobber. Til tross for at det ikke er noen krav om å eie bil, utbetales hundretusener av kroner.
Statkraft er blant de statlige selskapene hvor lederne kan velge mellom billønn og firmabil. Blant selskapets 50 avdelingsdirektører har kun én valgt bil, de andre har gått for en sum på 185.000 kroner, skriver Aftenposten.
De åtte konsernlederne får 250.000 kroner i året i billønn.
Selskapets kommunikasjonsrådgiver Lars Magnus Günther hevder overfor avisen at billønnen er på størrelse med hva en firmabil koster, men han vil ikke avsløre hvor mye de betaler den ene avdelingsdirektøren som har valgt firmabilen.
Posten og Vy er også blant selskapene Aftenposten har undersøkt. Her får toppsjefene henholdsvis 360.000 og 250.000 kroner i billønn.
– Vi skal ha konkurransedyktige betingelser, men ikke være lønnsledende totalt sett, skriver styreleder Pål Wibe i Posten Bring på spørsmål om nødvendigheten av billønnen.
Førsteamanuensis Iver Bragelien ved Norges Handelshøyskole sier billønn er en rimeligere måte å gi lønn på. Det fordi arbeidsgiver kan si den opp i dårlige tider, samt at den gir verken pensjon eller feriepenger.
– Det er stort press rundt statlige lønninger. Så å gi 360.000 i billønn kan være mer akseptabelt politisk, sier han.
