Tips oss:
Tips
55 92 29 00
Kontakt
Artikkelen fortsetter etter annonsen.
Norges handelsoverskudd med utlandet endte på 60,2 milliarder kroner i mars 2025. Det er en nedgang på 7,7 prosent sammenlignet med mars i fjor, viser tall fra SSB.
Den norske utenrikshandelen med varer viser en solid fastlands- og naturgasseksport, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Eksportverdien endte på 155,1 milliarder kroner i mars 2025, en oppgang på 7,6 prosent fra mars 2024. Importverdien økte med 20,3 prosent fra i fjor og endte på 94,8 milliarder kroner i mars.
Til sammen ga dette et handelsoverskudd på 60,2 milliarder kroner, en nedgang på 7,7 prosent mot i fjor. Sammenlignet med februar har handelsoverskuddet gått ned hele 28,8 prosent.
– Mindre råoljeeksport og høyere import bidrar til å svekke handelsoverskuddet, mens økt naturgass og fastlandseksport bidrar til å dempe nedgangen, sier Jan Olav Rørhus i SSB.
(©NTB) NTB
I dag betaler førstegangskjøpere av bolig i snitt 3,6 millioner kroner, godt over en dobling fra hva de måtte ut med for 17 år siden.
Det viser boligprisstatistikk for førstegangskjøpere fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).
I 2008 kostet en gjennomsnittlig førstegangsbolig i Norge kostet 1,7 millioner kroner. Dermed har økningen vært 110 prosent.
Til sammenligning økte konsumprisindeksen (KPI) med 52 prosent i samme periode.
– Vi ser at prisen førstegangskjøperne faktisk har betalt, har økt klart alle steder i denne perioden, og at forskjellene har blitt mye større, sier NEF-direktør Carl O. Geving.
I 2008 var det klart dyrest for førstegangskjøpere å komme inn på boligmarkedet i Stavanger, og blant de sju største byene var det billigst i Bodø. I fjor var betalte førstegangskjøpere klart mest i Oslo, og minst i Kristiansand.
Hovedstaden har hatt den sterkeste prisveksten, med 148 prosent, mens Stavanger har hatt den laveste i perioden, med 67 prosent, viser NEF-statistikken.
Totalt registrerte DNB nettokjøp av aksjer for 740 millioner kroner i forrige uke. Det er over 200 millioner kroner mer enn forrige salgsrekord fra mars 2023.
– Dette er en imponerende rekord som viser at det har skjedd mye på kort tid. Mange norske aksjeinvestorer har sett på børsuroen som en god kjøpsmulighet, noe det kan være for enkelte, sier investeringsøkonom Camilla Vik i DNB i en epost til NTB.
På DNBs aksjehandelsplattform ble det sist uke registrert nettokjøp av aksjer for 740 millioner kroner. Forrige rekord var på 526 millioner kroner.
Det ble gjennomført over 48.000 handler på plattformen, mer enn på over to år.
Det globale aksjemarkedet og børsene ble sist uke drevet ned av frykt for handelskrig, mens nyheter om en 90 dagers tollpause tidvis ga store løft.
Vik opplyser at energi- og finansaksjer var spesielt populære forrige uke. De fem mest nettokjøpte aksjene forrige uke var DNB (142,3 millioner kroner), Aker BP (102,6 millioner kroner), Vår Energi (98,8 millioner kroner), Equinor (57,7 millioner kroner) og Storebrand (44,1 millioner kroner).
NTB
Prosjekter landet rundt har blitt tildelt midler av Riksantikvaren til sikring av bergkunst og skjøtsel og formidling av andre arkeologiske kulturminner.
Av potten på 7,982 millioner kroner går nærmere en million til NTNU Vitenskapsmuseet, skriver Riksantikvaren i en pressemelding.
– Det har bodd mennesker i landet i over 11.000 år. Arkeologiske kulturminner er blant de viktigste kildene vi har til å forstå historien om de som levde før oss. Derfor er det viktig at vi tar vare på disse sporene. Støtten fra Riksantikvaren spiller en sentral rolle i dette arbeidet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Potten deles ut til ulike prosjekter hos fylkeskommunene, Sametinget og arkeologiske forvaltningsmuseer. Mange prosjekter skjer i samarbeid med kommuner, lokale aktører og frivillige.
Sirenene lød i Jerusalem søndag. En drone eller rakett avfyrt fra Jemen ble sannsynligvis skutt ned, ifølge det israelske militæret.
Nyhetsbyråets AFPs folk i byen forteller at de hørte dempede eksplosjoner.
Et angrep med utgangspunkt i Jemen var årsaken, ifølge israelske militærmyndigheter.
– Avskjæringsforsøk ble gjennomført, og missilet ble sannsynligvis vellykket avskåret, sier de.
Israelsk politi sier at sirener også ble aktivert i Tel Aviv.
(©NTB) NTB-AFP
EUs utenriksministre har vedtatt sanksjoner mot sju iranske personer og to organ på grunn av flere pågripelser av EU-borgere.
En liste over de sanksjonerte inkluderer direktøren for Evin-fengselet i Teheran, flere dommere og andre myndighetspersoner innen rettsvesenet.
Hovedfengselet i byen Shiraz var et av organene som ble sanksjonert, ifølge listen som nyhetsbyrået Reuters har sett.
Sanksjonene består av at de berørte får sine verdier i EU fryst, samt at de får innreiseforbud til unionen.
De siste årene har Irans revolusjonsgarde pågrepet flere titall utenlandske statsborgere eller personer med to statsborgerskap, hovedsakelig basert på anklager knyttet til spionasje og sikkerhet. Blant dem er minst 20 EU-borgere.
EU kaller pågripelsene for statsstøttet gisseltaking.
(©NTB) NTB-Reuters
Seks misjonsorganisasjoner har utbetalt erstatning til over 100 barn for opplevelsene sine på internatskoler.
Flere enn 2000 barn av misjonærer ble plassert på internatskoler langt fra foreldre. Noen ble utsatt for vold og overgrep. Nå får 114 barn oppreisning fra seks ulike misjonsorganisasjoner, skriver NRK.
De seks organisasjonene er Misjonssambandet (NLM), Det Norske Misjonsselskap (NMS), Pinsebevegelsen, Normisjon, HimalPartner og Frikirken.
– Vi ønsker å beklage til de som har hatt disse opplevelsene på grunn av internatordningen som var, sier HR-ansvarlig Ragnhild Myren i Misjonssambandet til NRK.
Hver person mottar mellom 50.000 og 250.000 kroner, avhengig av alvorlighetsgrad. I tillegg til denne tildelingen på 17 millioner kroner til 114 barn, ble det i første tildelingsrunde i 2024 utbetalt 4,25 millioner kroner til 23 søkere.
Oppreisningene avgjøres av et utvalg, som forventer å jobbe i flere år og sannsynligvis tildele oppreisning til flere. Neste søknadsrunde blir til høsten.
– Det er et krevende, men meningsfylt arbeid. Mange av søkerne gir uttrykk for takknemlighet over å bli sett og hørt – og for å kunne fortelle sin historie, sier utvalgsleder Ane Sofie Tømmerås i en pressemelding.
Støttegruppen for misjonærbarn «Sendt Bort» har kjempet lenge for oppreisningene.
Minst 31 mennesker er drept og 84 såret i et russisk rakettangrep mot byen Sumy nord i Ukraina, ifølge ukrainske myndigheter.
– Russland traff sentrum med ballistiske raketter. Akkurat da det var mange mennesker på gaten, skriver Ukrainas statlige nødetater i sosiale medier.
Minst 31 personer er drept, inkludert to barn, ifølge nødetatene. Ytterligere 84 personer er såret, inkludert ti barn.
To raketter traff hjertet av byen da befolkningen samlet seg for å feire palmesøndag, ifølge nyhetsbyrået AP. Redningsarbeidet pågår fortsatt.
– Folk ble såret midt på gaten, i biler, på kollektivtransport, og i hus, sier nødetatene videre.
– Forferdelig tragedie
Ordfører Artem Kobzar skrev i et tidligere innlegg på Telegram at det var mange døde, og at Russland hadde angrepet sivile igjen.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier det er «flere titalls drepte og sårede» i et russisk angrep med en ballistisk rakett.
– Et forferdelig russisk ballistisk rakettangrep mot Sumy. Ifølge foreløpige tall er det titalls drepte og sårede sivile. Og dette på en dag da folk går i kirken, palmesøndag, skriver Zelenskyj i sosiale medier.
– På denne lyse palmesøndagen har samfunnet vårt lidd en forferdelig tragedie, skriver Kobzar på Telegram.
Ubekreftede bilder i sosiale medier viser utbrente biler og røykskyer som stiger opp fra byen.
Kraftige angrep
De siste ukene har Sumy, som ligger rundt fem mil fra grensen til Russland, blitt utsatt for kraftige russiske angrep. Byen hadde over 250.000 innbyggere før Russland startet sin invasjonskrig i 2022.
Ukraina har advart om at russiske styrker kan komme til å mobilisere til en offensiv mot Sumy. Ifølge det ukrainske militæret er en russisk offensiv i gang i nordøst, som omfatter regionene Sumy og Kharkiv.
I mars hevdet Russland å ha tatt kontroll over en landsby i Sumy-regionen for første gang siden tidlig i invasjonen i 2022.
NTB-Reuters-AFP
Lederen for barnefattigdomsutvalg kritiserer regjeringen for å ikke følge flere av rådene som utvalget har kommet med.
Mari Rege ledet ekspertgruppen for barn i fattige familier, som leverte sin rapport til regjeringen i oktober 2023. Hun mener regjeringen ikke har gjort nok for å følge rådene, melder Forskning.no.
Ekspertgruppen kom med flere anbefalinger for å styrke oppvekstvilkårene for barn i fattige familier.
Blant forslagene, forklarer Rege, var at de ønsket å gjøre barnetrygden skattbar, slik at man til gjengjeld kunne doble den. Det gjorde ikke regjeringen, men økte i stedet barnetrygden med 8.500 kroner siden 2021.
– Jeg er skuffet over hvor lite regjeringen har gjort etter anbefalingene, sier Rege til Forskning.no.
Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) er ikke enig i kritikken.
– De siste årene har det vært en nedgang i andelen barn i familier med vedvarende lav inntekt, og SSB peker på at økningene i barnetrygden har vært en viktig årsak til denne nedgangen, sier Vågslid.
I 2020 levde rundt 115.000 barn i Norge i en husholdning med det som kalles vedvarende lav inntekt, mens innen 2023 hadde antallet sunket til rundt 96.000.
USAs president Donald Trump sier at hans årlige helsesjekk fredag gikk bra, og at en rapport blir sendt ut søndag.
Trump tilbrakte fem timer på Walter Reed-sykehuset i Bethesda utenfor Washington før han reiste til flyplassen for å fly til Florida.
Etter sjekken sa han at han at han hadde gjennomgått en kognitiv test og svart riktig på alle spørsmål, og at han også gjorde en hjerteundersøkelse.
Selv om han lenge nøret opp under tvil om forgjengeren Joe Bidens helse, har Trump selv sagt lite om sin egen helse. Tradisjonelt er amerikanske presidenter åpne om sin helsetilstand.
Trump er tre år yngre enn forgjengeren Joe Biden, men da han ble tatt i ed i januar, var han fem måneder eldre enn Biden var da han ble president i 2021. Han er dermed den eldste presidenten som er tatt i ed i USA.
Trump verken røyker eller drikker, men det har tidligere kommet fram at han er noe overvektig, og det er kjent at han er glad i hurtigmat og har en generelt usunn diett.
(©NTB) NTB-Reuters-AP
Flere nordmenn har snust på å ta seg en spontan tur på fjellet, melder Den Norske Turistforeningen. Det er til tross for sen påske og få fjellplaner.
En fersk undersøkelse gjennomført av Opinion for Den Norske Turistforening (DNT), viser at 56 prosent skal være hjemme i påsken.
Likevel rapporterer DNT at flere av fjellhyttene opplever pågang av nysgjerrige nordmenn som lengter til fjells, og lurer på om det fortsatt er skiføre.
DNT tror mange har ventet med å bestemme seg på grunn av den sene påsken og det milde været i lavlandet.
– Jeg kan betrygge alle som er bekymret for at det ikke er snø i fjellet: På flesteparten av fjellhyttene våre finner du snø, og vi er klare for å ta imot flere påskegjester, sier Tor Kåpvik, generalsekretær i DNT.
Det er mest snø midt på Hardangervidda, i vestre del av Jotunheimen, Tafjordfjella, Breheimen og Skarvheimen.
– Drømmepåsken, med snødekte vidder, appelsin i solveggen og flotte skiturer, er fortsatt innenfor rekkevidde. Interessen for fjellpåske er høy. Selv om noen av hyttene har begynt å fylle seg opp, har de fleste fortsatt ledige rom, fortsetter Kåpvik.
Myndighetene i Iran sier de vil gi de nye atomsamtalene med USA en reell sjanse.
Samtalene om Irans atomprogram skal etter planen begynne i Oman lørdag.
– Vi gir diplomatiet en reell sjanse, i god tro og med full vaktsomhet. Amerika bør sette pris på denne beslutningen, som ble tatt til tross for deres fiendtlige retorikk, skriver en talsmann for Irans utenriksdepartement på meldingstjenesten X.
– Vi ønsker å vurdere motpartens intensjoner og avgjøre dette lørdag, legger han til.
Tidligere denne uka varslet president Donald Trump overraskende at USA ville starte nye direkte samtaler med Iran. Han advarte om at Iran vil være «i stor fare» om ikke samtalene lykkes.
(©NTB) NTB-Reuters-AFP
Den amerikanske utsendingen Steve Witkoff er i Russland og sitter i møte med president Vladimir Putin, sier Kreml.
Møtet er i gang i St. Petersburg, melder Kreml fredag ettermiddag.
– Samtalen om ulike aspekter av avtalen rundt Ukraina fortsetter, sa Kreml-talsperson Dmitrij Peskov om møtet tidligere på ettermiddagen fredag.
Han la imidlertid til at et gjennombrudd ikke bør ventes, og at Putin vil bruke møtet til å skissere Russlands bekymringer.
Russiske statlige medier har tidligere meldt at Witkoff og Putin også skal snakke om et mulig møte mellom Putin og USAs president Donald Trump.
Peskov har sagt han vil kunngjøre ethvert møte mellom Putin og Witkoff dersom tid til det dukker opp i presidentens timeplan, og bekreftet tidligere fredag at Witkoff har fløyet til Russland.
Det er ikke første gang utsendingen er i Russland. I mars tok han turen for å prøve å overbevise Russland om å godta USAs våpenhvileforslag i Ukraina. Witkoff møtte da også Putin.
(©NTB) NTB-AFP-Reuters
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa fredag at flere hundre kinesiske statsborgere kjemper for Russland ved fronten i Ukraina.
– For øyeblikket har vi informasjon om at minst flere hundre kinesiske statsborgere er en del av de russiske okkupasjonsstyrkene, sier Zelenskyj under et møte med forsvarsledere fra allierte land fredag.
– Dette betyr at Russland åpenbart ønsker å forlenge krigen, til og med ved å bruke kinesiske liv, fortsatte han.
Samtidig ba presidenten om ti flere luftvernsystemer av typen Patriot med langtrekkende raketter. Han sier disse kan beskytte mot raketter som den siste tiden har drept flere sivile og barn.
Kongeparet feirer påsken på Prinsehytta i Sikkilsdalen, slik de pleier. Kronprinsparet har annet, privat program, opplyser Slottet.
Siden 1924 har kongefamilien tilbrakt de fleste påskeferier på Prinsehytta, som er familiens private eiendom.
Hytta ligger i Sikkilsdalen i Jotunheimen og er en sidedal til Gudbrandsdalen opp fra Vinstra i Nord-Fron kommune. For å komme dit pleier de å ta tog til Vinstra og beltebil videre.
Kongeparet har ved en rekke anledninger påpekt hvilken perle Prinsehytta er, og at tradisjonene der betyr mye.
– Sikkilsdalen er veldig viktig for oss. Der trekker vi oss tilbake, sa kong Harald til pressen under statsbesøket i Chile i 2019. Da var det ikke lenge til påske, og han og dronning Sonja skulle på hytta.
Høyesterett skal behandle saken mot Fosen-aksjonistene, bekrefter advokat for aksjonistene, Olaf Halvorsen Rønning.
– Saken reiser spørsmål i kjernen av vårt demokrati – bruken av ytringsfrihet når regjeringen ikke følger rettsstatens spilleregler, sier Rønning til NTB.
– Klientene håper Høyesterett vil være tydelige på hvor essensiell denne retten er i de sakene der det ikke finnes andre effektive måter å hevde sine rettigheter på enn å ta i bruk ytringsfriheten, fortsetter han.
Frikjent i tingretten og lagmannsretten
Flere demonstranter som aksjonerte mot vindkraftutbygging på Fosen, fikk bøter for å ha okkupert Energidepartementet og blokkert Finansdepartementet og Keysers gate 6 i Oslo i februar og mars i 2023.
De nektet å vedta bøtene, og saken gikk dermed til retten, hvor de ble frikjent både i tingretten og i lagmannsretten.
I februar ble det klart at påtalemyndigheten anket saken til Høyesterett. Den gjelder 13 demonstranter.
– Vi anker over lovanvendelsen, og det er forholdsmessigheten som skal vurderes, sa statsadvokat Stian Hermansen til NTB.
Sikre på at retten er på deres side
Artist Ella Marie Hætta Isaksen er blant aksjonistene og er klar til å ta kampen i Høyesterett. Det eneste aksjonistene er skyldige i, er å forsvare rettssystemet, mener hun.
– Det skal vi ikke straffes for. Vi har demonstrert med en høyesterettsdom i ryggen, og nå er Fosen-saken tilbake i Høyesterett. Vi føler oss sikrere enn noen gang på at retten er på vår side, sier Isaksen.
Fosen-demonstrasjonene i Oslo rettet seg mot regjeringens manglende oppfølgning etter at Høyesterett slo fast at konsesjonene for vindkraftverk på Fosen strider mot samenes minoritetsvern som urfolk.
Regjeringen foreslår å etablere et eget tungtrafikkfelt på E18 mellom Asker og Holmen, samt et samkjøringsfelt for elbiler med minst to personer mellom Holmen og Sandvika.
Tiltakene er ment å bedre trafikkflyten vest for Oslo etter stengingen av Ring 1.
– Stengingen av Ring 1 har gitt store utfordringer for trafikkavviklingen vest for Oslo. Sammen med Statens vegvesen har vi jobbet med å finne løsninger som kan bedre situasjonen, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i en pressemelding.
Statens vegvesen anbefaler å etablere et tungtrafikkfelt for busser og lastebiler over 7,5 tonn på en tre kilometer lang strekning mellom Asker og Holmen. Feltet skal ha en fartsgrense på 60 km/t i morgenrushet og 80 resten av døgnet.
Mellom Holmen og Sandvika, der kollektivfeltet er for smalt, foreslås det å teste ut samkjøringsfelt for elbiler med to eller flere passasjerer på en 3,4 kilometer lang strekning.
Forslagene vil bli sendt på høring etter påske, og de nye kjørefeltene skal etter planen åpnes for trafikk allerede sommeren 2025.
Nestlé Norge tilbakekaller fem varianter med middagsglass hvor det er funnet okratoksin A, som stammer fra hvitløk. De ber forbrukere kaste varene.
– De påviste mengdene utgjør ingen akutt helserisiko, men for å være på den sikre siden velger vi å tilbakekalle produktene, skriver Nils Erlimo, corporate communications manager i Nestlé, i en pressemelding.
Produktene er solgt hos Norgesgruppen, Rema, Coop og Oda, ifølge Mattilsynet.
Forbrukere som har produktene, oppfordres til å kaste de ved å tømme innholdet i matavfall og levere glass og lokk til resirkulering.
Funnet ble gjort ved en rutinekontroll av fremmedstoffer i maten. Grenseverdien for okratoksin A er 0,5 µg/kg og analysene viser at produktene med innhold av hvitløk var over denne grenseverdien.
Okratoksin A produseres av muggsoppen Penicillium verrucosum, som kan infisere korn og belgvekster under lagring hvis ikke tørkingen har vært god nok, og ifølge FHI får vi i Europa i oss små mengder okratoksin hver dag.
Følgende produkter tilbakekalles:
Ingen andre produkter er berørt av denne tilbakekallingen.
Torsdag la regjeringen fram del to av rusreformen. Emilie Enger Mehl (Sp) mener Arbeiderpartiet bagatelliserer narkotikabølgen.
– Jeg reagerer på at Arbeiderpartiet bagatelliserer narkotikabølgen. Forslaget bygger i stor grad på det Senterpartiet hadde klart da vi gikk ut av regjering, men er myket opp på kritiske områder, sier den tidligere justisministeren.
Regjeringen vil samle all befatning og bruk av mindre mengder narkotika til eget bruk i en ny straffebestemmelse, og den skal ligge under legemiddelloven.
Det kom fram i del to av rusreformen som regjeringen la fram torsdag.
– Arbeiderpartiet har flyttet denne til legemiddelloven, men Senterpartiet mener den må stå i straffeloven, sammen med de andre bestemmelsene om narkotika. Kokain er ikke et legemiddel, men et farlig narkotisk stoff som kriminelle håver inn store penger på, sier Mehl.
Videre sier hun at Sp skal gå i detaljene og være konstruktive i Stortinget.
– Vi vil særlig se på mengdegrensene, som ikke må være for høye, understreker hun.
Iran kan utvise FN-oppnevnte observatører dersom landet blir angrepet, sier en rådgiver for landets øverste leder Ali Khamenei.
Rådgiveren sier også at Iran kan flytte sine anrikede materialer til hemmelige steder. FN har observatører fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i landet for å overvåke Irans atomprogram.
USAs president Donald Trump har truet med å bruke militærmakt dersom ikke Iran går med på en ny atomavtale. Trump sto selv for opphevingen av en tidligere atomavtale i sin første presidentperiode.
EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen ønsker Donald Trumps beslutning om en pause i tollsatsene velkommen.
– Dette er et viktig skritt mot å stabilisere den globale økonomien, sier von der Leyen i en uttalelse etter at den amerikanske presidenten utsatte innføringen av nye tollsatser.
– Klare, forutsigbare betingelser er vesentlig for at handelen og forsyningskjedene skal fungere, fortsetter hun.
Von der Leyen legger til at EU er forpliktet til konstruktive forhandlinger med USA om handel og tollsatser. Også Spanias statsminister Pedro Sánchez sier tollpausen åpner for forhandlinger.
– Kunngjøringen fra USA, i påvente av de nøyaktige nyansene i implementeringen, ser ut til å åpne døren for forhandlinger og dermed til avtaler mellom land, sier han.
(©NTB) NTB-DPA-Reuters
Fem innsatte ble onsdag henrettet i Iran. Menneskerettighetsorganisasjoner kaller de fem for politiske fanger og sier de ikke fikk en rettferdig rettergang.
Henrettelsene fant sted i Vakilabad-fengselet i Mashhad, øst i Iran. Familiene deres fikk ikke vite noe på forhånd og fikk heller ikke muligheten til et siste besøk, sier gruppa Iran Human Rights i en uttalelse.
I uttalelsen sier IHR, som holder til i Norge, også at fangene ble utsatt for tortur og at de ikke fikk en rettferdig rettssak. Fire av de fem var sunnimuslimer, i et land der sjiaislam er statsreligion. Den siste av de henrettede var sjia.
Alle ble pågrepet i 2015 og dømt for opprør mot staten på grunn av medlemskap i forbudte sunniislamske grupper. Tre av de andre dømte i sakskomplekset ble henrettet i 2020.
Også menneskerettighetsgruppene CHRI og HRANA raser mot henrettelsene. Iran har angivelig allerede henrettet 245 fanger i år.
Tre personer er drept i et amerikansk angrep mot den opprørerstyrte hovedstaden Sana i Jemen natt til torsdag, ifølge houthi-opprørerne.
Angrepet var rettet mot området i Sabeen i Sana, melder det houthi-styrte nyhetsbyrået Sabeen og viser til helsemyndigheter.
Houthi-medier har også meldt om et nytt angrep mot øya Kamaran i Hodeida-området. Tirsdag ble 13 personer drept, inkludert kvinner og barn, i et amerikansk angrep mot Hodeida, ifølge houthiene.
Siden 15. mars har USA angrepet Jemen nesten daglig for å stoppe angrep mot sivile og militære skip i Rødehavet og Adenbukta. Onsdag ble det kjent at USA til sammen har gjennomført over 100 angrep mot Jemen siden midten av mars.
Houthiene har sagt angrepene mot skip gjennomføres som en markering av solidaritet med palestinere i Gaza.
Gigantprosjektet E39 mellom Bergen og Stavanger har fått en ny prislapp på 53,7 milliarder kroner. Det er 7,5 milliarder mer enn tidligere anslått.
Statens vegvesen la i dag fram den endelige reguleringsplanen for det gigantiske prosjektet med broer og ny vei mellom Bjørnafjorden og Stord.
Tidligere var det beregnet at prosjektet skulle koste 46,2 milliarder kroner. Tallet har nå blitt oppjustert til 53,7 milliarder, skriver NRK.
Reguleringsplanforslaget er trolig det mest omfattende Statens vegvesen noen gang har laget, med over 7000 sider. Planen inneholder det som kan bli den lengste broen i Norge og verdens lengste flytebro.
Vegvesenet forklarer kostnadsøkningen med flere årsaker, blant annet endret krav til veibredde.
I dag går E39 mellom Bjørnafjorden og Stord via ferjesambandet Halhjem–Sandvikvåg. Hordfast er en del av prosjektet Ferjefri E39.
Men framtiden for den ferjefrie veien er usikker. Prosjektet var ikke lenger en prioritet da Nasjonal Transportplan ble vedtatt i Stortinget i fjor. Høyre-leder Erna Solberg har dog sagt at hun garanterer at veien blir bygd om det blir borgerlig flertall.
Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) varsler en åpning for midlertidig generell bevæpning for politiet før sommeren dersom Stortinget vil.
Etter at Arbeiderpartiet også ha gått inn for fast bevæpning er det i praksis flertall i Stortinget for at norsk politiet skal få fast bevæpning.
Gjennom å legge fram et lovforslag om midlertidig generell bevæpning først, kan Stortinget allerede før sommeren etterleve flertallets ønske mens en grundigere prosess med å endre loven for politiets våpenbruk blir behandlet på ordinært vis.
– Dersom Stortinget ønsker det, så kan regjeringen legge fram en lov som om Stortinget kan prioritere det, kan behandles før sommeren. Da kan vi få på plass en hjemmel for midlertidig bevæpning, sa justisministeren under spørretimen i Stortinget onsdag.
Leder av justiskomiteen, Helge André Njåstad (Frp) ble nesten stum av overraskelse etter at han hadde utfordret justisministeren, men ble møtt av akkurat det svaret han ønsket å få.
– Jeg vet ikke hva slags oppfølgingsspørsmål jeg skal ha, bortsett fra at jeg ønsker lykke til og ber statsråden legge fram en god proposisjon, så skal Stortinget ha en grundig behandling av den, sa Njåstad.
