Tips oss:
Tips
55 92 29 00
Kontakt
Artikkelen fortsetter etter annonsen.
Virginia Giuffre, som anklaget Jeffrey Epstein og britiske prins Andrew for seksuelle overgrep, er død, 41 år gammel. Hun tok sitt eget liv, opplyser familien.
– Det er med fullstendig knust hjerte vi kunngjør at Virginia gikk bort i går på gården sin i Western Australia, sier familien i en uttalelse til NBC News.
– Hun døde av selvmord etter å ha vært offer for seksuelt misbruk og menneskehandel gjennom hele livet. Hun var en tøff kriger i kampen mot overgrep og menneskehandel, Hun var et lys som ga mange ofre et løft. Til slutt ble byrden av overgrepene for tung å bære, sier familien videre.
Også flere andre medier melder om dødsfallet natt til lørdag.
Giuffre var 17 år gammel da hun møtte Epsteins partner og ekskjæreste Ghislaine Maxwell sommeren 2000. I 2009 saksøkte hun dem for å ha rekruttert henne inn i et liv der hun ble utsatt for seksuell handel mens hun var mindreårig. Saken endte med forlik.
To år senere gikk hun offentlig ut og fortalte sin historie. Avisen Mail on Sunday publiserte saken, inkludert et bilde av Giuffre sammen med prins Andrew, kong Charles' yngre bror.
I et rettsdokument fra desember 2014 fortalte Giuffre at hun ble sendt til den britiske prinsen tre ganger mens hun var 17 år gammel. Fire år senere saksøkte hun ham og anklaget ham for seksuelle overgrep, noe han benektet.
Giuffre inngikk senere forlik med både Epstein og prins Andrew.
Epstein tok sitt eget liv mens han satt fengslet i påvente av en rettssak der han var tiltalt for å ha forgrepet seg seksuelt på titalls mindreårige jenter mellom 2002 og 2005.
NTB
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) benyttet anledningen til å hilse på president Donald Trump og kona Melania da han deltok i pave Frans' begravelse.
TV-bildene viste at Trump og Eide også hadde en kort samtale. Det er ikke kjent hva de to snakket om.
Eide sa før turen at han muligens ville prate med Trump, uten at det var fastsatt noen avtale om dette.
Den amerikanske presidenten møtte også nylig statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) i Washington.
(©NTB) NTB
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og USAs president Donald Trump har møttes i Roma i forkant av pavens begravelse, bekrefter Zelenskyjs talsperson.
Det er første gang de to lederne møtes siden det mye omtalte møtet i Det hvite hus i februar, der den ukrainske presidenten ble utskjelt av Trump og hans visepresident for åpne kameraer.
Kilder i Vatikanet opplyser samtidig til Sky News at Trump og Zelenskyj er blitt enige om å fortsatte samtalene når pave Frans' begravelse er ferdig.
Det hvite hus har foreløpig ikke kommentert saken.
Trump har hevdet at en fredsavtale om Ukraina og Russland er nær, og hans spesialutsending Steve Witkoff var i går i Russland for å diskutere dette med den russiske presidenten Vladimir Putin.
Zelenskyj vurderte en stund å droppe pavebegravelsen som følge av det massive russiske drone- og rakettangrepet i Kyiv tidligere i uken, der flere mennesker ble drept.
USA har åpnet for at den okkuperte Krim-halvøya kan bli russisk i en fredsavtale, samt andre okkuperte områder, noe den ukrainske presidenten hittil har avvist. Kyiv-ordfører Vitalij Klitsjko sa imidlertid fredag at Ukraina kan være nødt til å midlertidig gi fra seg landområder for å oppnå fred.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og USAs president Donald Trump skal møtes på sidelinjen av pave Frans' begravelse, bekrefter Zelenskyjs presidentkontor.
Det blir første gang de to lederne møtes siden Zelenskyj ble utskjelt av den amerikanske presidenten og hans visepresident for åpne kameraer i Det hvite hus i februar.
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen vil få ned forskjellene og vil kutte regningsbunken for folk flest.
– Rødt vil kutte i regningsbunken for folk flest – både for strømmen, bolig – husleia og bankenes boligrente, tannlege og mat. Arbeidsfolk må sitte igjen med mer av verdiene de skaper, sier partilederen under Rødts landsstyremøte lørdag.
Hun påpeker at prisen på mat har økt kraftig det siste året, men at Norgesgruppen og Rema 1000 har betalt utbytter til eierne på om lag en milliard hver.
– Rødt har levert 40 forslag på Stortinget til hvordan vi kan begrense kjedenes mulighet til å berike seg på bekostning av bønder, næringsmiddelarbeiderne og oss butikkunder som sitter igjen med regninga, sier Martinussen.
Et grep partiet vil innføre for å få ned prisene er å forby «krympflasjon» – skjult prisøkning hvor prisen ligger fast, men du får mindre i pakken.
– Det vokser fram et Forskjells-Norge. Dette truer verdiene arbeiderbevegelsen skulle bygge det norske samfunnet på, sier hun.
Martinussen mener små økonomiske forskjeller, trygghet i arbeidslivet og frihet i hverdagen, er i fare for å brytes ned på grunn av det hun kaller Forskjells-Norge.
– Når kapitalkrefter sitter med nær eneveldig makt over viktige samfunnsområder må vi styrke folkestyret og får ned forskjellene.
Rettssaken mot Arfan Bhatti skal starte i Oslo tingrett 2. september, og det er satt av ti uker til saken.
Det melder NRK.
Islamisten Arfan Bhatti er tiltalt for medvirkning til terror etter at Zaniar Matapour skjøt mot to utesteder i Oslo sentrum for tre år siden. Han erkjenner ikke straffskyld.
Det var natt til 25. juni i 2022 at Matapour skjøt og drepte to menn og påførte ni andre skuddskader da han skjøt mot mennesker i og utenfor Per på Hjørnet og London Pub i Oslo sentrum.
Han ble i fjor dømt til 30 års forvaring for terror.
Ifølge tiltalen mener påtalemyndigheten at angrepet fant sted etter felles planlegging, bistand og støtte fra Bhatti. Han skal ha bistått i anskaffelsen av våpen og forsøk på å opprette kontakt med terrororganisasjonen IS for at de skulle påta seg ansvaret for handlingen.
Bhatti erkjenner ikke straffskyld etter tiltalen.
– Bhatti mener at han og Matapour ikke har hatt kontakt forut for handlingen som gjør at dette kan være medvirkende, har Bhattis forsvarer John Christian Elden tidligere sagt til NTB.
Syrias ferske utenriksminister Asaad al-Shibani skal heise landets nye flagg ved FNs hovedkvarter i New York når han fredag besøker USA.
Utenriksministeren skal også delta i en orientering i FNs sikkerhetsråd. Sikkerhetsrådet skal diskutere Midtøsten senere i dag.
USA-besøket er hans første i vervet som utenriksminister, en jobb han fikk etter at Assad-regimet ble styrtet i desember i fjor etter 13 år med borgerkrig. Det er også det første USA-besøket fra en høytstående tjenesteperson i den nye syriske regjeringen.
Syria har nylig erstattet flagget sitt med det trestjernede flagget som tidligere ble brukt av opposisjonsgrupper.
Den syriske regjeringen håper å overbevise USA om å lette de strenge sanksjonene som ble innført mot landet under krigen. En syrisk delegasjon skal også delta på møter i Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) under USA-besøket.
(©NTB) NTB-AP
Israel sto stille torsdag da sirener ljomet over hele landet for å minnes de seks millioner jødene som ble drept av nazistene under andre verdenskrig.
Klokken 10 lokal tid ble det holdt to minutters stillhet i anledning holocaustminnedagen. Trafikken sto stille, fotgjengere stoppet opp og hverdagslivet ble satt på pause til minne om alle de som ble drept.
Minnedagen holdes hvert år i april eller mai, i tråd med den hebraiske kalenderen, og er atskilt fra den internasjonale holocaustminnedagen 27. januar.
De offisielle markeringene startet onsdag kveld da president Isaac Herzog og statsminister Benjamin Netanyahu deltok på en seremoni ved holocaustminnesmerket i Jerusalem.
(©NTB) NTB-AFP
Støre og Trump diskuterte Ukraina-krigen i møtet i Det hvite hus, hvor de var på samme linje angående fredsplanene. Trump viste til norsk støtte i fredsarbeidet.
– Vi er på samme linje. Statsministeren kan svare for seg, men jeg kan bare fastslå at han ønsker mer enn noen andre å få en slutt på at folk dør. Han skal hjelpe oss med å få en slutt på dette, sa Trump til pressen.
Støre snakket om viktigheten av at USA er koblet tett på prosessen videre.
– Amerikansk involvering er kritisk for å kunne bevege dette i retning av en slutt på krigen – og president Trump har gjort dette mulig, sa Støre.
– Det viktige nå er at begge parter må innse at de faktisk er nødt til å levere, og de må føle et press for å levere. Ukraina er under angrep. De forsvarer seg selv. Liv går tapt, og vi mener ettertrykkelig at det er nødt til å bli en våpenhvile, etter iniativ fra USA, sa Støre.
Kronprinsparet deltok på det første Fosseforedraget og utdelingen av Fosseprisen for 2025. Seremonien ble holdt på Slottet.
For å hedre nobelprisvinner i litteratur Jon Fosse har regjeringen lagt til rette for et årlig Fosseforedrag og utdeling av en Fossepris for oversettere i regi av Nasjonalbiblioteket.
Kronprinsesse Mette-Marit, som er kongelig beskytter for de to utmerkelsene, inviterte dermed til seremoni på Slottet. Kronprinsen var også til stede.
Den franske filosofen Jean-Luc Marion holdt det første Fosseforedraget, som hadde navnet Skaping.
Det er også kronprinsessen som delte ut den nyopprettede Fosseprisen til den tyske oversetteren Hinrich Schmidt-Henkel.
Schmidt-Henkel fikk Fosseprisen for oversettere for det viktige arbeidet han har gjort med å oversette norsk litteratur og dramatikk til tysk. Han har til sammen oversatt nesten 80 verker fra norsk til tysk.
Prisvinneren mottok en halv million norske kroner.
Maj Britt Andersen fikk hedersprisen under Spellemannprisen. Juryen viser til at hun har vært med på å forme flere generasjoners musikalske oppvekst.
Hennes barneplater «står som kulturelle milepæler» med klassikere som «Folk er rare!» og «Ballongvisa», som har satt dype spor i norske hjem, heter det.
Sammen med prisutdeler Daniela Reyes takket hun for prisen med å synge «Ballongvisa».
– Det er helt utrolig. Jeg er så utrolig glad for å få oppleve det her på slutten av karrieren, sa Andersen fra scenen.
I begrunnelsen trekker juryen fram hvordan hun siden tidlig på 1970-tallet har «beriket både barn og voksne med et særegent musikalsk uttrykk, preget av varme, kvalitet og lekenhet».
Spellemann trekker fram hennes samarbeid med Geir Holmsen og Trond Brænne om barneplatene, til nåtidens musikk for voksne i samarbeid med Lars Saabye Christensen.
Maj Britt Andersen har ifølge begrunnelsen vist et imponerende musikalsk spenn og en kontinuerlig utvikling – fra tidlige år med danseband, Grand Prix, jazz og soulpop, til sine mange folkekjære Prøysen-utgivelser:
«Hennes evne til å fornye seg uten å miste sin særegne stemme og varme formidlingsevne, vitner om en kunstner med sjelden dybde, mot og kunstnerisk integritet», heter det fra juryen.
Først ni måneder etter et stort utslipp av plastkuler i Laksefjorden i Lebesby kommune har Grieg Seafood fått krav om å rydde opp.
I juni i fjor oppdaget miljøvernorganisasjonen In The Same Boat store mengder plastkuler i indre deler av Laksefjorden i Finnmark, skriver IntraFish.
Ansatte ved et smoltanlegg eid av Grieg Seafood kontaktet plastrydderne og fortalte at plasten stammet fra anlegget. Miljøvernorganisasjonen rådet Grieg Seafood til å starte oppryddingen raskt og tilbød seg å bidra selv. Istedenfor valgte Grieg å melde hendelsen til statsforvalteren.
– Vi mener at Statsforvalteren burde ha krevd opprydning umiddelbart, sier Rolf-Ørjan Høgset i In the Same Boat.
Det er anslagsvis snakk om 700 liter plast, tilsvarende 35 millioner kuler. I mars i år fattet Statsforvalteren pålegg om at selskapet må rydde opp etter seg. Grieg Seafood hadde først informert om at de skulle starte opprydning i oktober i fjor, men utsatte så til august. Statsforvalteren har nå ilagt selskapet et overtredelsesgebyr for brudd på forurensningsloven på 450.000 kroner.
IntraFish skriver også at selskapet sto for et annet utslipp av plastkuler på samme anlegg i 2023, uten å melde fra.
– Vi skal ikke ha utslipp av plast i miljøet, og dette har vi jobbet mye med i ulike deler av produksjonen vår. I denne saken har vi gjort flere feil. Vi skulle gjort mer for å finne feil i anlegget tidligere og ryddet opp tidligere, innrømmer regiondirektør Vidar Nikolaisen i Grieg Seafood.
Lagmannsretten konkluderte med at statens vedtak om å frata Jehovas vitner statstilskudd, var ugyldig. Staten anker saken til Høyesterett.
– Saken reiser viktige spørsmål både om den enkeltes rett til å forlate et trossamfunn og barns rettigheter innenfor et trossamfunn. Barne- og familiedepartementet mener dette fortjener en behandling i Høyesterett, sier Liv Inger Gjone Gabrielsen hos Regjeringsadvokaten, som fører saken for staten, i en pressemelding.
Jehovas vitner tapte den første rettsrunden i tingretten i mars 2024, før de gikk seirende ut i lagmannsretten.
De gikk til sak mot staten etter at Statsforvalteren i Oslo og Viken i 2022 fratok Jehovas vitner statstilskudd og offentlig registrering som trossamfunn.
Grunnen til at staten fratok statstilskudd, er at de mener eksklusjonspraksisen til Jehovas vitner innebærer negativ sosial kontroll og hindrer fri utmelding fra trossamfunnet.
Dette mener staten er i strid med trossamfunnsloven, som blant annet regulerer tilskudd til tros- og livssynssamfunn.
Før saken kan behandles av Høyesterett, må den gjennom Høyesteretts ankeutvalg.
Harvard-universitetet er en antisemittisk institusjon, hevder USAs president Donald Trump i et innlegg i sosiale medier.
– Harvard er en antisemittisk, ytre venstre-institusjon, i likhet med en rekke andre, der det blir tatt opp studenter fra hele verden som ønsker å rive landet vårt i stykker, heter det i en melding fra Trump på Truth Social torsdag.
Trumps utfall er det siste i en lang rekke kraftsalver mot prestisjeuniversitetet og kommer etter at Harvard denne uka saksøkte Trump-administrasjonen.
Trump-administrasjonen har fryst 2,3 milliarder dollar i støtte til Harvard, som er kjent som et av verdens beste universiteter. Midlene holdes igjen etter at Harvard avslo en rekke krav fra Det hvite hus som ønsker stor innflytelse over universitetets drift.
Trump-administrasjonen har også stanset enkelte overføringer til universiteter som Columbia, Princeton, Cornell, Northwestern og Brown.
Kuttene er møtt med kritikk fra mer 100 ledere fra høyere utdanningsinstitusjoner i USA.
– Harvard er en trussel mot demokratiet, sier Trump torsdag.
22 av Natos 32 medlemsland nådde målet om å bruke 2 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar i fjor, opplyser forsvarsalliansen.
Norge var blant de 22 landene og brukte 2,21 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar, ifølge tall Nato har lagt fram torsdag.
Nato har tidligere spådd at 23 av medlemslandene kom til å nå toprosentmålet i fjor.
Ifølge alliansens årsrapport steg de samlede forsvarsutgiftene til de europeiske medlemslandene og Canada mer enn 19 prosent i fjor. I forkant av Nato-toppmøtet i Haag i juni har imidlertid flere land som fortsatt ikke når målet, lovet å trappe opp.
Spania sa denne uken at de skal investere mer enn 10 milliarder euro for å nå toprosentmålet i år. I fjor brukte landet 1,24 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar.
USA er fortsatt det Nato-landet som bruker desidert mest på forsvar. I fjor sto de for 64 prosent av alle forsvarsutgifter målt i dollar.
Rundt 50 statsoverhoder og minst 130 utenlandske delegasjoner skal være til stede i pave Frans' begravelse i Roma lørdag, opplyser Vatikanet.
Vatikanet opplyser torsdag at «50 statsoverhoder og 10 regjerende monarker» hittil har bekreftet at de kommer i begravelsen.
Pave Frans døde andre påskedag. Begravelsen holdes på Petersplassen i Roma.
NTB-AFP
Med under en uke igjen til fristen oppfordrer Skatteetaten nordmenn til å sjekke skattemeldingen sin snarest.
Hittil har kun 2,7 millioner personer levert skattemeldingen så langt, mens 4,1 millioner har sjekket den på nett. Fristen for levering er midnatt onsdag 30. april, så nå begynner det å haste.
– Hvis du ikke har åpnet og sjekket skattemeldingen din, oppfordrer jeg deg på det sterkeste til å gjøre dette så snart som mulig, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.
– Vi vet at mange sjekker skattemeldingen de siste dagene før fristen, og vi forventer det samme i år, sier hun.
Skatteetaten har allerede utbetalt 16 milliarder kroner til personer som har fått skatteoppgjøret og hadde penger til gode. For de som er usikre på fradrag, anbefaler Schanke Funnemark å bruke fradragsveilederen på Skatteetatens nettsider.
Skattedirektøren minner også om at reisefradrag må fylles ut manuelt og oppfordrer folk til å sjekke om de har krav på dette. Dette er noe som er fort gjort å glemme. Skatteetaten har også en egen reisefradragskalkulator som kan hjelpe til med beregningen.
Hamas' væpnede fløy har sluppet en video som viser israelsk-ungarske Omri Miran (48) i live.
Den nesten tre minutter lange videoen viser et gissel som snakker til kamera på hebraisk og går gjennom en tunnel. Israelske medier har identifisert mannen på videoen som 48 år gamle Omri Miran.
Nyhetsbyrået AFP har ikke umiddelbart klart å verifisere når videoen ble spilt inn.
Tidligere onsdag kritiserte Palestinas president Mahmoud Abbas Hamas i en TV-sendt tale og ba dem frigi de gjenværende gislene for å få en slutt på angrepene mot Gaza.
Hadi Matar, som knivstakk forfatteren Salman Rushdie under en forelesning i august 2022, har fått straffeutmålingen sin utsatt.
Straffeutmålingen skulle egentlig finne sted onsdag, men utsettes til 16. mai, skriver The Guardian. Utsettelsen skjer etter en forespørsel fra Matars forsvarere, ifølge avisen.
Juryen i saken fant i februar 27-åringen skyldig i drapsforsøk og mishandling.
Salman Rushdie ble påført tolv knivstikk i hodet, halsen, magen, ryggen, låret og en hånd under et foredrag i delstaten New York 12. august 2022. En annen mann ble også skadet i angrepet.
Matar ble pågrepet på stedet og har sittet i varetekt siden. Han har hele tiden nektet for å ha stått bak knivangrepet som fant sted for åpent kamera, og han nektet å forklare seg under rettssaken.
Rushdie ble verdenskjent etter utgivelsen av romanen «Sataniske vers» i 1988. Året etter utgivelsen utstedte Irans øverste leder en fatwa, en religiøs forordning, som oppfordret verdens muslimer til å drepe den indiskfødte forfatteren.
Også andre som hadde befatning med bokutgivelsen, ble utsatt for angrep.
I Norge ble forlegger William Nygaard skutt og såret i et attentat i 1993, etter alt å dømme relatert til den norske utgivelsen av boken. Gjerningspersonen er fortsatt ikke pågrepet.
Jordan forbyr Det muslimske brorskap, landets mest fremtredende opposisjonsgruppe, og konfiskerer alle gruppens eiendommer og kontorer.
I forrige uke ble 16 påståtte medlemmer av gruppen pågrepet og anklaget for å planlegge et komplott som truet Jordans nasjonale sikkerhet.
Innenriksminister Mazen al-Faraya sier at enhver som fremmer den sunniislamske gruppens ideologi, vil bli straffeforfulgt. Forbudet omfatter å offentliggjøre noe som helst fra gruppen.
Det muslimske brorskap ble beordret oppløst av Jordans høyesterett i 2020, men har fortsatt virksomheten likevel.
Brorskapets politiske avdeling er det største opposisjonspartiet i Jordan og det største i nasjonalforsamlingen med 31 av 139 representanter.
(©NTB) NTB-AFP-Ritzau
Den norske fregatten KNM Roald Amundsen skal være en del av en britisk hangarskipsstyrke som skal seile til Middelhavet, Indiahavet og Indo-Stillehavet.
I dag la fregatten fra kai i Bergen for å delta i Operasjon Highmast. De neste åtte månedene deltar nemlig Norge i en britiskledet hangarskipsgruppe som skal seile til Indiahavet og Indo-Stillehavet.
– Seilasen gir Forsvaret verdifull erfaring i å operere sammen med våre viktigste allierte. Det styrker vårt forsvar her hjemme, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) i en pressemelding.
Det er tolv land som bidrar med støtte til gruppen, men det er kun Norge som skal seile gjennom hele seilasen.
– Styrker Norges trygghet
Også logistikkfartøyet KNM Maud deltar på deler av seilasen.
I tillegg skal et britisk Wildcat-helikopter operere ut fra KNM Roald Amundsen under hele operasjonen, og helikopterbesetningen skal være om bord på den norske fregatten.
– Vårt mannskap seiler langt hjemmefra, men de seiler for å styrke vårt forsvar her hjemme. Storbritannia er vår viktigste europeiske allierte. Vårt samarbeid er essensielt for forsvaret i nordområdene. Erfaringene fra integrerte hangarskip-operasjoner styrker forsvaret av våre havområder og Norges trygghet, sier forsvarsministeren.
Etter cirka fire måneder skal det byttes besetning. På hver besetning er det rundt 32 av besetningsmedlemmene som er vernepliktige gaster.
Deltar i flere øvelser
I løpet av seilasen skal hangarskipsstyrken delta på en rekke øvelser. I Australia foregår øvelsen Talisman Sabre. I den skal også Luftforsvaret delta
USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Canada deltar i øvelsen, som beskrives som Australias største og viktigste flernasjonale, fellesoperative øvelse.
– Erfaringene Norge får ved å operere sammen med disse landene, bidrar til å styrke nasjonal og alliert forsvarsevne i våre egne nærområder, skriver Forsvarsdepartementet i en pressemelding.
Tidligere KrF-leder Olaug Bollestad dropper partiets landsmøte i Bergen til helgen.
Det bekrefter Bollestad, én av KrFs tre stortingsrepresentanter, overfor Vårt Land.
I praksis ville det vært Bollestads siste landsmøte i aktiv rikspolitikk. Etter at hun gikk av som leder i august i fjor, sa hun også fra seg gjenvalg til Stortinget.
Ifølge Bollestad er det ulike årsaker til at hun ikke velger å dra til Bergen. – Storparten av landsmøtet skal behandle program for neste stortingsperiode, hvor andre koster skal overta. I tillegg til dette er jeg opptatt i konfirmasjon lørdag. Summen av disse tingene gjør at jeg ikke kommer på landsmøtet, skriver hun i en tekstmelding til Vårt Land.
Det er erklært fem dagers landesorg i Italia etter at pave Frans døde andre påskedag.
Det vil bli flagget på halv stang foran offentlige bygg, og det er innført strenge sikkerhetstiltak i hovedstaden Roma før begravelsen på lørdag.
Til sammenligning var det tre dagers landesorg etter pave Johannes Pauls bortgang i 2005.
Politiske ledere fra hele verden ventes å stille. Paven ba om å få bli begravet i Santa Maria Maggiore-kirken, som ligger nære Romas hovedtogstasjon, noen kilometer unna Vatikanet.
Paven ble 88 år gammel. Onsdag legges han i åpen kiste i Peterskirken.
(©NTB) NTB-DPA-AFP
En militær leder i den sunnimuslimske islamistiske gruppen Jamaa Islamiya ble tirsdag drept i et israelsk angrep sør for Beirut.
Jamaa Islamiya-leder Hussein Atoui ble drept da en israelsk drone traff bilen han satt i nær kystbyen Damour, rundt 20 kilometer sør for Beirut, ifølge det libanesiske sivilforsvaret.
Atoui var leder for Jamaa Islamiyas væpnede fløy, Al-Fajr-styrkene, ifølge AFP.
Jamaa Islamiya er alliert med palestinske Hamas og libanesiske Hizbollah. Gruppen har påtatt seg ansvaret for flere angrep mot Israel i løpet av mer enn et år med sammenstøt i grenseområdene. Israel sa søndag at de hadde drept to høytstående medlemmer av Hizbollah i en rekke luftangrep.
Dronning Sonja er skrevet ut fra Rikshospitalet. Hun er sykmeldt i én uke.
– Undersøkelser viser at situasjonen er normalisert. Dronningen sykmeldes ut uken, opplyser Kongehuset.
