Tips oss:
Tips
55 92 29 00
Kontakt
Artikkelen fortsetter etter annonsen.
Over 230 mennesker fikk lettere skader i Irans angrep på Israel torsdag morgen, mens fire mennesker fikk alvorlige skader, ifølge israelske myndigheter.
Det israelske helsedepartementet kom med oppdaterte tall torsdag ettermiddag. Totalt er det registrert 240 sårede i angrepene, og fire av disse har alvorlige skader.
Rakettangrepene rammet blant annet Soroka-sykehuset i Beer Sheva i Sør-Israel. Over 70 mennesker fikk lettere skader her.
Sykehusbygget som fikk størst materielle skader, ble angivelig evakuert dagen før.
Det statlige iranske nyhetsbyrået Irna hevder at Iran egentlig forsøkte å ramme to militære etterretningsbaser som ligger i nærheten av sykehuset. Dette er ikke bekreftet av andre kilder.
Andre iranske angrep rammet bygg i byene Ramat Gan og Holon, som ligger i nærheten av Tel Aviv.
(©NTB) NTB-AP-AFP
Iran vurderer å stenge det strategisk viktige Hormuzstredet som mulig gjengjeldelse for utenlandsk aggresjon, melder det halvoffisielle nyhetsbyrået Mehr torsdag.
– Å stenge Hormuzstredet er ett av alternativene vi har for å svare våre fiender, sa Behnam Saeedi, medlem av presidentskapet i det iranske parlamentets nasjonale sikkerhetskomité.
Om lag 20 prosent av verdens daglige oljeforbruk passerer gjennom det trange farvannet mellom Oman og Iran. Stredet regnes som et av de viktigste maritime knutepunktene for global energiforsyning.
Iran har tidligere truet med å stenge stredet som svar på vestlig press. Ifølge skipsfartsbransjen begynte flere kommersielle skip onsdag å unngå iranske farvann i området.
(©NTB) NTB
Iran anklager Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) for å ha «forrådt ikke-spredningsregimet» på grunn av sin rapport om iranske atombrudd.
– Dere har forrådt ikke-spredningsregimet. Dere har gjort IAEA til en partner i denne urettmessige angrepskrigen, skriver det iranske utenriksdepartementets talsperson Esmaeil Baqaei i et svar på X til IAEA-sjef Rafael Grossi.
12. juni erklærte FN-organet formelt at Iran hadde brutt sine forpliktelser i henhold til ikkespredningsavtalen om atomvåpen. Det var første gang på nesten 20 år at en slik erklæring var utstedt om landet.
I slutten av mai ble det også kjent at IAEA hadde skrevet en rapport om Irans anriking av uran, som nærmet seg våpengradnivå.
(©NTB) NTB-AFP
Fra og med 20. august legger NRK ned tekst-TV. De skylder på tekniske feil og mye vedlikehold.
Kanalen skriver at all informasjon som i dag er tilgjengelig på tekst-TV, også er tilgjengelig på deres nettsider.
Tekst-TV kom i 1983, og nå, 42 år senere, er det altså slutt.
– De siste årene har tjenesten blitt stadig vanskeligere å holde ved like for NRK, og det har ført til mange tekniske feil. Faren for flere alvorlige feil gjør at NRK velger å avvikle tjenesten, skriver NRK selv.
Flere andre medier har også lagt ned sin tekst-TV, deriblant TV 2, som la ned tekst-TV i 2017. I 2019 sluttet leverandøren Get å tilby tekst-TV på nye dekodere.
Da tekst-TV kom i 1983, var det det første mediet som ikke var avhengig av faste tidspunkter for sending og publisering, skrev NRK i anledning tekst-TVs 40-årsjubileum i 2023.
NTB
DNB anslår at rundt 1 million mennesker kan ha blitt rammet av en feil som førte til at mange fikk store summer utbetalt fra Nav.
– På grunn av teknisk feil i DNB har mange mottakere fått oppgitt flere utbetalinger i bankkontoen på morgenen torsdag 19. juni. Nav har hatt tett kontakt med DNB, og DNB bekrefter at feilen er rettet, sier avdelingsdirektør i Nav, Line Theil Strømsnes, til NTB.
Tidligere torsdag meldte flere medier om tips fra Nav-mottakere som hadde fått langt mer enn hva de pleier inn på konto.
– Vi har stor forståelse for at dette har skapt bekymring hos brukerne våre. Det er ingen forsinkelse i utbetalingene fra Nav sin side, sier Strømsnes videre.
DNB: 1 million rammet
– Det er beklagelig, selvfølgelig. Og vi må ta det på vår kappe. Så håper jeg folk ser at vi har gjort det vi kan for å løse problemet, sier kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i DNB til VG.
DNB anslår at feilen kan ha rammet rundt 1 million Nav-mottakere.
En person VG har snakket med, hevder at han har fått utbetalt rundt 200.000 kroner, mye mer det han egentlig skulle få.
En annen sier han har fått fem ganger så mye penger som han vanligvis får.
DNB: Feilen er hos oss
DNB var torsdag morgen raskt ute med å ta på seg skylden og sa at feilen lå hos dem.
– En teknisk feil i forbindelse med utbetalingene fra Nav har ført til at mange kunder har fått samme utbetaling flere ganger. Feilen ble raskt oppdaget, og vi er i gang med å rette opp saken. Kundene vil ikke trenge å foreta seg noe, sa pressekontakt Stål Ulvin Garberg i DNB til NRK.
Siden opplyste DNB til NTB at de var godt i gang med å reversere de feilreservasjonene som er lagt inn i kundenes nettbank.
Fredag er utbetalingsdato
NRK skriver at noen tipsere sier de ikke har fått penger i det hele tatt, men Nav påpeker til NTB at utbetalingsdatoen er fredag, og at det derfor er en forklaring.
Det er ikke kjent hvor mye penger det er snakk om, men DNB opplyser til NRK at det anslås å være snakk om 2 millioner transaksjoner.
I tillegg til VG, har også Dagbladet, NRK og TV 2 snakket med personer som har fått for mye utbetalt fra Nav. Mange av dem er DNB-kunder.
Kronen svekkes etter Norges Banks overraskende beslutning om å sette ned styringsrenten. Ferien kan dermed bli dyrere etter rentekuttet.
Norges Bank kunngjorde torsdag at de kutter styringsrenten fra 4,5 prosent til 4,25 prosent.
Kronen svekket seg umiddelbart mot euro, skriver E24. Klokken 09.30 tilsvarte én euro 11,47 kroner, mens den klokken 10.10 tilsvarte 11,55 kroner. Like etter rentebeslutningen var den oppe i 11,61 kroner.
Kronen har også svekket seg mot dollar. Klokken 9.30 tilsvarte én dollar 10,06 kroner, mens 40 minutter senere økte dette til 10,08 kroner.
USAs president Donald Trump sier Iran vil forhandle om å få stoppet krigføringen. Han vil foreløpig ikke si om USA kommer til å angripe landet.
Iran har tatt kontakt og foreslått å komme til Washington D.C. for å forhandle i Det hvite hus, sier Trump på et pressetreff utenfor Det hvite hus onsdag.
Videre sier Trump at Iran er helt forsvarsløse og ikke har noe luftforsvar. Han vil ikke svare på spørsmål om USA kommer til å angripe Iran eller atomanlegg i landet.
– Ingen vet hva jeg kommer til å gjøre, sier Trump.
Trump forsvarer også sitt utbrudd i sosiale medier i går der han krevde «betingelsesløs kapitulasjon» fra Iran.
– Det betyr at jeg har fått nok, sier Trump.
(©NTB) NTB-Reuters
Internett i Iran er nesten fullstendig nedstengt, ifølge organisasjonen NetBlocks. Iranske myndigheter bekrefter at de har innført restriksjoner.
– Midlertidige restriksjoner har blitt innført på brukernes internett-tilgang, sier kommunikasjonsdepartemenet ifølge av nyhetsbyrået Fars.
De la til at beslutningen skyldtes «angriperens misbruk av landets kommunikasjonsnettverk for militære formål». Iran begynte allerede å begrense internettilgangen etter Israels overraskelsesangrep fredag.
Sanntidsdata bekrefter en nær total nasjonal nedstengning, ifølge NetBlocks.
Innbyggere i hovedstaden Teheran bekrefter via telefon at nettilgangen er nede, melder det tyske nyhetsbyrået DPA.
(©NTB) NTB-DPA
Israelske militærmyndigheter sier innbyggerne kan forlate tilfluktsrommene, etter at rakettalarmen gikk på nytt onsdag kveld.
Nødetatene har ikke fått meldinger om sårede i rakettangrepet, melder den israelske avisen Haaretz.
Iran har utstedt en evakueringsordre til innbyggerne i den israelske byen Haifa.
– Forlat det angitte området umiddelbart – i løpet av de neste timene vil Den islamske republikken Irans væpnede styrker operere i dette området … for å angripe den sionistiske regjeringens militære infrastruktur, heter det i uttalelsen vist på iransk statlig TV.
I etterkant av angrepet hevdet statlig iransk TV at landet hadde angrepet Israel med såkalt hypersoniske våpen, og «trengt gjennom det israelske regimets forsvar».
Det israelske militæret (IDF) sa de hadde aktivert luftforsvaret etter at Iran skjøt opp raketter ved 18.30-tiden onsdag. I et kart publisert på X viste de også hvor i Israel de ba folk søke tilflukt.
– For sjette dag på rad angriper det iranske regimet målrettet israelske sivile, skriver IDF i meldingen.
Flere israelere har de siste dagene blitt drept i iranske rakettangrep, blant annet mot høyblokker i Tel Aviv.
Dette er den sjette dagen med krigshandlinger mellom de to landene etter at Israel innledet angrep på Iran natt til fredag forrige uke.
NTB-Reuters-AFP
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier han har hatt et positivt møte med USAs utenriksminister Marco Rubio. Iran var et av temaene de diskuterte, melder TV 2.
– Vi snakket ganske mye om Iran. Det er ikke min jobb å si hva Rubio sier. Men vi snakket om at det er mulig å se for seg en løsning der man kan se for seg en avtale til slutt. Det krever vilje fra Iran, sier Eide til kanalen.
Ifølge nyhetsbyrået Reuters sier USAs president Donald Trump onsdag at han fremdeles vurderer om USA skal bistå Israel i krigen mot Iran.
– Muligheten er ikke stengt ennå. Men det er mye som står på spill nå, det tror jeg alle parter er klar over, fortsetter Eide.
Rubio omtalte også møtet positivt i sosiale medier.
– Det amerikansk-norske samarbeidet er sterkere enn noen gang, skriver Rubio.
Han legger til at de diskuterte målet om at Nato-land skal bruke minst 5 prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar.
Eide sier de også fikk snakket om situasjonen mellom Israel og Palestina, og ifølge ham var det et positivt møte der Rubio var «lyttende og interessert».
Frankrikes president vil legge fram et løsningsforslag for Iran-krigen sammen med andre europeiske land.
Frankrikes president Emmanuel Macron informerte om nyheten i et møte i det nasjonale sikkerhetsrådet onsdag.
Det kom fram at Frankrike, i samarbeid med andre europeiske land, planlegger å foreslå forhandlinger om en løsning mellom Israel og Iran.
Samtidig ber han Israel om å begrense angrepene mot Iran til kun mål med tilknytning til landets rakett- og atomprogram.
Frankrike planlegger også å legge til rette for å bringe franske statsborgere ut fra de to landene.
Natt til fredag 13. juni gikk Israel til angrep mot Iran, som ble besvart av Iran med motangrep etter kort tid.
NTB-AFP
USA sier landets ambassade i Jerusalem holdes stengt tirsdag og at de for tiden ikke kan hjelpe amerikanere med å komme ut av Israel.
Ambassaden sier den ikke kan yte direkte bistand eller har mulighet til å evakuere amerikanske borgere.
Offentlige tjenestemenn fra USA og deres familier blir bedt om å holde seg i sikkerhet i nærheten av hjemmet inntil videre.
Kina oppfordret natt til tirsdag sine borgere til å forlate Israel og krysse landegrensen til Jordan ettersom luftrommet er stengt. Anbefalingen ble begrunnet med den forverrede sikkerhetssituasjonen.
Sverige stengte sine ambassader i Tel Aviv og i Irans hovedstad Teheran mandag.
Pressekontakt Cecilie Roang i det norske Utenriksdepartementet skriver i en epost til NTB sent mandag kveld at UD er i løpende kontakt med Norges ambassader i Teheran og Tel Aviv.
– Ambassadene er i drift, men de er midlertidig stengt for publikum. Ved behov kan man kontakte Utenriksdepartementets operative senter (UDOps) på telefon + 47 23 95 00 00 eller på e-post til 247@mfa.no, skriver Roang.
Militæret i Israel (IDF) hevder å ha drept en iransk general som reelt sett var landets øverste militære leder.
Det er Ali Shadmani som skal ha blitt drept i et angrep natt til tirsdag. Ifølge IDF hadde han kommandoen både over Revolusjonsgarden og de regulære iranske væpnede styrkene.
Myndighetene i Iran har foreløpig ikke bekreftet opplysningene om at Shadmani skal være drept.
Shadmani var nylig utnevnt til leder for et militært hovedkvarter i sentrum av Teheran. Ifølge IDF var det Shadmani som var tettest på Irans øverste leder Ali Khamenei.
Den iranske forsvarssjefen og lederen for generalstaben Mohammad Bagheri ble drept i et israelsk angrep forrige uke. Ifølge BBC ble han erstattet av Abdolrahim Mousavi.
Shadmani overtok som leder for det militære hovedkvarteret etter Gholam Ali Rashid, som også ble drept i et israelsk angrep forrige uke.
(©NTB) NTB-AFP-DPA
USAs president Donald Trump sier han ikke ser etter en våpenhvile mellom Israel og Iran, men heller en mer permanent slutt på konflikten.
– Vi ser etter noe bedre enn en våpenhvile, sa Trump til journalister tirsdag.
– Vi vil ha en ende, en reell ende, ikke en våpenhvile, sa han videre, og la til at han vil ha en «fullstendig overgivelse» fra Iran.
Den amerikanske presidenten sier at målet hans er at Iran «fullt og holdent» skal gi opp arbeidet med atomvåpen. Han utelukket ikke å sende Midtøsten-utsending Steve Witkoff eller visepresident J.D. Vance for å møte iranerne.
– Om de vil snakke vet de hvordan de kan nå meg. De burde tatt imot avtalen som er på bordet. Det ville reddet mange liv.
(©NTB) NTB-AFP-Reuters
Irans revolusjonsgarde hevder de har truffet flere sentrale israelske etterretningsmål i Tel Aviv med raketter tirsdag morgen.
Både Israels militæretterretning (Aman) og Mossad i Tel Aviv skal være truffet, hevder Revolusjonsgarden overfor iranske statlige medier.
De påstår videre at Mossads hovedkvarter i øyeblikket står i brann.
Påstanden er ikke kommentert av Israel. I helgen skal Iran også ha truffet det israelske forsvarets hovedkvarter i Tel Aviv.
En talsperson for det israelske militæret bekrefter imidlertid at både sivile og militære mål i Israel er blitt truffet av iranske raketter.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) reiser til USAs hovedstad Washington onsdag og torsdag denne uken.
I Washington skal Eide blant annet møte USAs utenriksminister Marco Rubio, skriver utenriksdepartementet i en pressemelding.
Forholdet mellom Norge og USA er blant temaene som skal diskuteres under møtet.
– Sentrale tema for besøket vil være krigene i Midtøsten, behovet for å stanse Russlands angrepskrig mot Ukraina på en måte som sikrer varig og rettferdig fred, samarbeid i Arktis og det kommende Nato-toppmøtet, heter det fra departementet.
I den iranske nasjonalforsamlingen forberedes et lovforslag om å trekke Iran fra ikkespredningsavtalen om atomvåpen.
Det opplyser en talsperson for det iranske utenriksdepartementet.
Talspersonen hevder at Iran fortsatt er motstander av utvikling av masseødeleggelsesvåpen.
Israel hevder angrepene på Iran er nødvendige for å hindre landet i å utvikle atomvåpen. Mange av angrepene har vært rettet mot det iranske atomprogrammet. I tillegg er flere atomforskere blitt drept.
Iran har på sin side hevdet at atomprogrammet bare har fredelige formål.
Formålet med ikkespredningsavtalen er å hindre at flere land får atomvåpen. I henhold til avtalen er det bare de faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd som har lov til å ha slike våpen – det vil si USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike.
I tillegg til disse landene har India, Pakistan og Nord-Korea skaffet seg kjernefysiske våpen.
Israel antas å være det niende landet i verden som i dag har atomvåpen.
NTB-Reuters
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har ikke oppdaget flere skader på de iranske anleggene for anriking av uran, Natanz og Fordow.
Det sier IAEA-sjef Rafael Grossi mandag.
Israel har blant annet rettet sine angrep mot iranske atomanlegg, noe som har ødelagt den delen av Natanz-anlegget som befinner seg på bakkenivå.
– IAEA er til stede i Iran og kommer til å bli værende. Verneinspeksjoner i Iran kommer til å fortsette så fort sikkerhetssituasjonen tillater det, slik Irans ikkespredningsavtale krever, sier Grossi i en uttalelse til IAEAs styre, som mandag var samlet til et ekstraordinært styremøte.
Ifølge Grossi er det ingen tegn til angrep på Natanz-anleggets underjordiske hall, der deler av prøveanlegget for anriking av brensel ligger, samt hovedanlegget for anriking av brensel.
– Likevel kan strømbruddet i kaskadehallen ha skadet sentrifugene der, la han til.
(©NTB) NTB-Reuters-AFP
For første gang på 13 år har et passasjerfly fra et EU-land landet i Syrias hovedstad Damaskus.
Flyet fra det rumenske lavprisselskapet Dan Air tok av fra Romanias hovedstad Bucuresti med 139 passasjerer mandag morgen.
Både syrere og utlendinger befant seg om bord, opplyser en representant for selskapet til det syriske nyhetsbyrået Sana.
Fra juli vil det også være mulig å fly fra Berlin til Damaskus, og senere er det også planlagt for flygninger fra Frankfurt og Stockholm.
Sist gang et europeisk passasjerfly landet i Syria, var i begynnelsen av 2012, noen måneder etter at fredelige demonstrasjoner mot Assad-regimet endte med full krig.
Russland har «null troverdighet» som en mulig mekler mellom Iran og Israel, sier en talsperson for EU-kommisjonen.
USAs president Donald Trump har antydet at Kreml kan spille en rolle i å få løst konflikten.
Trump snakket nærmere en time med Russlands Vladimir Putin på telefon lørdag.
EU-kommisjonens talsperson for utenlandssaker Anouar El Anouni peker på at Russland og Iran har et nært samarbeid på flere områder.
Han trekker også fram Russlands angrepskrig i Ukraina.
– I lys av dette kan ikke Russland være en objektiv mekler. Russland har null troverdighet, slår han fast.
Raketter ble søndag ettermiddag avfyrt fra Iran mot Israel. Rundt 20 minutter senere opplyste det israelske militæret at det var trygt å forlate tilfluktsrom.
Israels militære (IDF) meldte om angrepet rett etter klokken 15 søndag og ba innbyggere søke tilflukt. Kort tid senere bekreftet iranske statlige medier at ballistiske missiler var avfyrt mot Israel.
Flyalarmen gikk i flere områder i Israel, blant annet i Tel Aviv og Jerusalem, ifølge Reuters-vitner. Det ble meldt om eksplosjoner i Tel Aviv.
I natt ble det gjennomført to iranske rakettangrep mot Israel. Da ble ti personer ble drept og flere enn 200 såret.
Søndag har også Israel fortsatt sine angrep mot Iran. Til sammen er 128 personer drept og rundt 900 skadet i israelske angrep siden fredag, ifølge iranske helsemyndigheter.
Et av verdens ledende forskningssenter, Weizmann, er truffet i et iransk rakettangrep, skriver The New York Times.
Weizmann Institute for Science er påført ødeleggelser i et iransk rakettangrep mot Israel natt til søndag, skriver NYT.
Angrepet har utløst brann i minst én bygning der det er laboratorier, viser bilder som avisen har fått tilsendt.
Forskningssenteret ligger sør for Tel Aviv.
Kinas utenriksminister Wang Yi ringte lørdag til Israel og Iran. Budskapet var at Kina støtter Iran og at Israels angrep bør avsluttes.
Wang sa til Irans utenriksminister Abbas Araghchi at Kina støtter Irans rett til å forsvare seg selv.
Til Israels utenriksminister Gideon Saar sa han at Kina motsetter seg Israels angrep mot Iran.
Det fremkommer av to separate uttalelser fra Beijing etter lørdagens telefonsamtaler.
Tidligere lørdag sendte Kinas FN-ambassadør Fu Cong ut en uttalelse, gjengitt av det statlige nyhetsbyrået Xinhua, der det sto at Israel må umiddelbart stanse angrepene mot Iran.
Kina motsetter seg at konflikten utvider seg ytterligere, og landet er dypt bekymret over konsekvensene som Israels handlinger kan føre til, uttalte Fu.
Iran avviser Frankrikes bønn om å vende raskt tilbake til forhandlingsbordet i atomsamtalene. Ikke aktuelt så lenge Israel fortsetter angrepene, sier Iran.
Iran kommer ikke til å vende tilbake til atomsamtalene med USA så lenge Israel fortsetter angrepene mot landet, står det i en uttalelse fra Irans president Masoud Pezeshkian.
Uttalelsen kom etter at presidenten hadde snakket med Frankrikes president Emmanuel Macron lørdag. I samtalen oppfordret Macron den iranske presidenten til «å vende raskt tilbake til forhandlingsbordet for å inngå en avtale – som er den eneste levedyktige veien til deeskalering».
Pezeshkian sier at Iran foretrekker diplomati, men at landet «ikke vil godta irrasjonelle krav under press eller sitte ved forhandlingsbordet» så lenge Israel fortsetter angrepene.
En ny runde i atomsamtalene mellom Iran og USA skulle ha blitt holdt i Omans hovedstad Muskat i dag, søndag, men er blitt avlyst på grunn av angrepene som Israel startet mot Iran natt til fredag. Det bekreftet Omans utenriksminister Sayyid Badr Albusaidi, som har vært megler mellom USA og Iran, lørdag ettermiddag.
USA kan lett få i stand en avtale mellom Iran og Israel og få slutt på konflikten, sier president Donald Trump.
USA hadde ikke noe å gjøre med Israels siste angrep mot Iran, skriver Trump i et innlegg på Truth Social.
Han advarer om konsekvenser dersom USA skulle bli angrepet på noe vis. Landet har blant annet militærbaser i Midtøsten.
– Hvis vi blir angrepet på noen som helst måte, kommer de amerikanske styrkene til å slå tilbake med full styrke og makt på et nivå man aldri har sett før, skriver presidenten.
– Derimot kan vi på enkelt vis få i stand en avtale mellom Iran og Israel, og få avsluttet denne blodige konflikten, avslutter han i innlegget, etterfulgt av tre utropstegn.
Israel angrep natt til søndag flere mål i Iran, blant annet to oljelagre ved hovedstaden Teheran, samt en bygning tilhørende det iranske forsvarsdepartementet.
