Tips oss:
Tips
55 92 29 00
Kontakt
Artikkelen fortsetter etter annonsen.
Iran har henrettet ni terrordømte personer, ifølge det statstilknyttede nyhetsbyrået Mizan. De ni var anklaget for å være medlemmer av IS.
Det blir opplyst at de ni ble pågrepet for rundt sju år siden i en militæroperasjon vest i Iran. De ble senere dømt til døden for «å føre krig mot Gud» og for væpnet opprør. Myndighetene anklaget dem også for å planlegge et terrorangrep.
Identiteten til de henrettede er ikke offentlig kjent.
Henrettelsene skjer mens det iranske regimet er gjenstand for kraftig kritikk fra menneskerettsgrupper. Ifølge Amnesty International ble minst 972 mennesker henrettet i Iran i fjor.
Aktivister har gjentatte ganger fordømt den islamske republikkens bruk av dødsstraff og har uttrykt bekymring for rettssikkerheten, mangel på åpenhet og urettferdige rettssaker.
(©NTB) NTB-DPA
Handelssamtalene mellom Kina og USA går bra på dag to, sier USAs handelsminister Howard Lutnick.
Partene har siden mandag møttes i London for samtaler om blant annet eksportkontroll på sjeldne jordarter.
USA har anklaget Kina for å stanse eksporten av sjeldne mineraler som er kritiske for den amerikanske økonomien. Økonområdgiver Kevin Hassett i Det hvite hus sa mandag at USA er klare til å inngå enighet om å fjerne eksportkontroll på enkelte databrikker om Kina får fortgang i leveransen av sjeldne jordarter og magneter.
Tirsdag sier Lutnick at samtalene pågikk hele dagen mandag, og at han venter det samme tirsdag.
– De går bra, og vi tilbringer mye tid sammen, sier han.
USA er representert ved Lutnick, finansminister Scott Bessent og handelsrepresentant Jamieson Greer. Kinas delegasjon ledes av visestatsminister He Lifeng.
Lutnicks deltakelse blir sett på som spesielt viktig, ettersom han er ansvarlig for USAs eksportkontroll. Kina dominerer verdensmarkedet for sjeldne jordarter, som brukes blant annet i elektronikk.
For få dager siden snakket president Donald Trump med sin kinesiske motpart Xi Jinping på telefon, den første direkte samtalen mellom de to lederne etter at Trump ble tatt i ed som president 20. januar.
(©NTB) NTB-Reuters
Minst ti personer er drept og et tosifret antall alvorlig såret i en skoleskyting i Graz i Østerrike, ifølge byens ordfører. Den antatte gjerningspersonen er også død.
Politiet fikk melding om skytingen rundt klokka 10, skriver Kronen Zeitung.
Blant de drepte er det flere elever og minst en voksen, ifølge ordfører Elke Kahr. I tillegg er det mange sårede, sier Kahr ifølge det østerrikske nyhetsbyrået APA. Hun kaller hendelsen en «forferdelig tragedie».
Forbundskansler Christian Stocker omtaler det som en «nasjonal tragedie».
– Det finnes ikke ord for å beskrive den smerten og sorgen alle vi i Østerrike føler nå, sier han.
Kronen Zeitung skriver at et tosifret antall mennesker har fått alvorlige skader. Gjerningspersonen skal ha åpnet ild i to klasserom og ble senere funnet død på et toalett, ifølge avisa. Dette er ikke blitt bekreftet.
Politiet opplyser på X at de antar at gjerningspersonen handlet alene.
Østerriksk politi bekrefter på X at det ble hørt skudd ved skolen, og et politihelikopter bidro i politiaksjonen. Like etter 11.30 meldte politiet at de har kontroll på situasjonen, og at faren er over.
Angriperen skal være en elev, melder den østerrikske kringkasteren ÖRF, som viser til politikilder. Blant dem som er alvorlig såret, er både elever og lærere, sier en polititalsperson til ÖRF.
Graz er Østerrikes nest største by og ligger sørøst i landet. Rundt 300.000 mennesker bor der.
NTB-Reuters-AP
For flere kan det bli en lang dag i bilen på vei hjem etter pinselanghelgen. Det er ventet mye trafikk, særlig for dem som kommer fra Sørlandet i retning Oslo.
Vegtrafikksentralen sør sier de forventer en del trafikk på E18, spesielt på strekningene mellom Bamble og Langangen i retning Larvik og mellom Kjellstad og Tranby i retning Oslo.
– På det meste kan det være opp mot en time forsinkelse på hver av strekningene, sier trafikkoperatør Sofie Knudsen til NTB.
– Så i verste fall to timer i kø for dem som skal til Oslo?
– Ja. Hvis man vil unngå køen, kan det være lurt å kjøre nå tidlig på formiddagen eller vente til kvelden.
Hun sier det var en del trafikk sørover på fredag, og at de derfor forventer en del trafikk nordover i dag.
På de andre innfartsårene inn mot hovedstaden er det ikke ventet like mye trafikk.
– Vi venter litt forsinkelse, men ikke noen voldsomme greier, sier Thale Eikeset i Vegtrafikksentralen øst.
Hun understreker likevel at det ikke skal store ulykkene til før det virkelig begynner å hope seg opp med kø.
(©NTB) NTB-Edvin Strømme
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er eier av Tesla, SpaceX og X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB) NTB
Fire israelske soldater er drept på Gazastripen, opplyser Israels statsminister. Ifølge israelske medier raste et hus sammen over dem i Khan Younis.
Statsminister Benjamin Netanyahu kondolerer til familiene og identifiserer to av soldatene som stabssersjant Yoav Raver og sersjantmajor og reservistsoldat Chen Gross.
- Våre fire krigere ofret sine liv for vår alles trygghet, sier Netanyahu.
Siden Israel innledet sin bakkeoffensiv på Gazastripen i oktober 2023, har 429 israelske soldater blitt drept.
Den israelske hæren opplyser at de fire siste soldatene ble drept sør i Gaza, mens israelske medier melder at de mistet livet da en bygning de befant seg i, raste sammen. IDF gransker hvorvidt kollapsen ble forårsaket av en sprengladning, eller om bygningen var såpass ustabil at den raste sammen da soldatene gikk inn, skriver avisa Haaretz.
(©NTB) NTB-AFP
Kronprinsesse Mette-Marit besøkte lørdag Stavanger som et ledd i byens feiring av sine 900 år. Tusenvis møtte opp for å ønske henne velkommen.
I 2025 feires Stavangers 900 årsjubileum med storslåtte markeringer gjennom hele året. De første markeringene begynte i april, og byen skal feire seg selv gjennom hele året.
Pinseaften var kronprinsessen til stede på bursdagsfesten, som ble markert med både musikkfest og regatta. Tusenvis av mennesker troppet opp på Domkirkeplassen både for å se kronprinsessen og for å høre et stort barnekor briljere.
– Så fint å se ut på så mange folk her i Stavanger. Jeg har gledet meg så masse til å være sammen med dere i dag, og først av alt: gratulerer med dagen, sa kronprinsessen til publikum, skriver Stavanger Aftenblad.
Kronprinsessen ble tatt imot av ordfører Tormod W. Losnedal, statsforvalter Bent Høie, visepolitimester Gøril Våland og biskop Anne Lise Ådnøy. Sistnevnte ankom for øvrig i robåt. Barn fra Domkirkens korskole møtte kronprinsessen med blomster og sang.
Etter mottakelsen møtte kronprinsessen to skoleelever som har bidratt med fortellinger til fremtiden som en del av prosjektet Saga 2025. I tillegg vil hun hilse på vinnerne av Minecraft-konkurransen Domkirken i piksler.
På programmet står også klokkespill fra domkirken samt at barnekoret – som består av 200 medlemmer fra åtte ulike kor – skal framføre en nyskreven sang. Musikk fra Tasta skolekorps blir det også tid til.
De kongelige har tradisjon for å besøke Stavangers byjubileum. For 50 år siden feiret Stavanger 850-årsjubileum, og både kong Olav og daværende kronprins Harald besøkte da byen.
Stortingets godtgjøringsutvalg innstiller på lønnsøkning på drøyt 40.000 kroner for representantene.
Godtgjøringsutvalget foreslår at stortingsrepresentantenes lønn skal bli 1.214.977 kroner per år, fra 1. mai i år.
Det er opp fra 1.171.000 kroner. Økningen er på 4,4 prosent, i tråd med frontfagsoppgjøret.
Samtidig foreslår de at statsråder får 1,7 millioner kroner, og statsministeren 2,1 millioner kroner.
Kongen, dronningen og kronprinsen sto på balkongen og så på da Garden holdt drilloppvisning på Slottsplassen fredag.
På tross av en våt værmelding, skinte sola da drilltroppen viste fram ferdighetene sine.
3. gardekompani består av en drilltropp, en musikktropp og en kompanistab og er en seremoniell enhet som ikke bare fungerer som Gardens, men også som Forsvarets og Norges ansikt utad. Kompaniet er blant Gardens mest kjente kompani og regnes blant de ypperste innen militær eksersis.
Kompaniet er svært ettertraktet i både inn- og utland og inviteres til å delta på både tattooer og seremonier over hele verden. Mens musikktroppen består av rundt 80 vernepliktige kvinner og menn, består drilltroppen av rundt 40 vernepliktige.
Onsdag inspiserte kronprinsen Garden i Huseby leir i Oslo. Da delte han ut hederstegnene Gardens Ur og Brigader Leif Schanches æresbevisning. Ledende menig Maren Medalen Berntsen fikk Gardens Ur som årets beste gardist. Æresbevisningen i form av en sabel ble tildelt løytnant Oliver Eide.
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping har snakket sammen på telefon, melder kinesiske statsmedier.
Samtalen skjedde på Trumps initiativ, skriver nyhetsbyrået Xinhua torsdag uten å gi flere opplysninger.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
NTB-AP-Reuters
En ny rapport fra interesseorganisasjonen Norsk Vann avdekker et massivt investeringsbehov i Norges vann- og avløpssektor de nærmeste 20 årene.
Ifølge beregninger utført av flere konsulentselskaper, må kommunene investere mellom 411 og 535 milliarder kroner i vann og avløp de neste 20 årene, skriver Kommunal Rapport.
Dette vil føre til en betydelig økning i vann- og avløpsgebyrene for husholdningene, med en forventet dobling av det gjennomsnittlige årsgebyret.
Rapporten ble lagt fram av Norsk Vann – interesseorganisasjonen for norsk vannbransje – torsdag.
– Investeringsbehovet er stort og vil fortsette å øke. Spørsmålet er hvordan vi kan få til dette, både i form av penger og kompetanse, sier direktør Ragnhild Aalstad i Norsk Vann til Kommunal Rapport.
Hun etterspør en nasjonal handlingsplan for vann og avløp for å prioritere og koordinere investeringene.
Investeringsbehovet drives hovedsakelig av et aldrende ledningsnett, økte rensekrav og økt fokus på forsyningssikkerhet. Mer enn halvparten av investeringene er knyttet til fornying av ledningsnettet. EUs nye avløpsdirektiv vil kreve store investeringer i avløpsrensing, spesielt i små og mellomstore kommuner.
Investeringsbehovet varierer sterkt mellom regioner og kommuner. Vestland fylke står overfor de største investeringene, mens Finnmark har det laveste behovet. Gebyrøkningene ventes å bli størst i Østfold, Møre og Romsdal og Nordland.
Flertallet på Stortinget ber regjeringen snarest mulig endre regelverket sånn at man kan kjøre bobiler på inntil 4,25 tonn med vanlig førerkort.
Det er Høyre, Sp, Frp og Venstre som har gått sammen om saken.
I dag kan man maks kjøre bobil på 3,5 tonn med vanlig B-førerkort. De fire partiene viser til at det i dag er tillatt med en tilhenger på inntil 750 kilo, som uansett gir en totalvekt på 4,25 tonn.
– Det bør derfor også være mulig å ha en bestemmelse om at bilen i seg selv kan ha en totalvekt på 4250 kg, skriver de i sine merknader.
Saken ble votert over onsdag og fikk flertall. Da stemte også Rødt, MDG, KrF for, mens Ap og SV gikk imot.
Vedtaket lyder slik:
«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge fram forslag om en nasjonal tilpasning av førerkortregelverket slik at man med førerkort klasse B kan kjøre bobiler med inntil 4250 kg totalvekt samtidig som tillatt totalvekt for bil og tilhenger fortsatt skal være 4250 kg».
Innbyggere og turister sør i Europa kan vente intens varme i ukene som kommer. I blant annet Spania og Portugal er det så langt varslet opptil 42 grader.
Varmen som kommer nå, rammer blant annet den sørlige regionen Andalucia i Spania. De første dagene er det ventet 42 grader i byene Córdoba og Sevilla, skriver den meteorologiske nettsiden WXCharts. Det samme gjelder kystbyen Faro som ligger sør i Portugal, her fryktes det 41 grader når vi nærmer oss midten av juni, skriver den britiske avisen Daily Express.
– Denne varmen vil holde seg i hvert fall til midten av juni. Foreløpig er det ikke noe i våre prognoser som viser at det vil bli kjøligere, sier meteorolog Marit Berger ved Meteorologisk institutt til NTB.
– Hetebølge er noe vi må vente oftere på grunn av klimaendringene, sier hun.
I Spania opplevde man temperaturer på rett under 40 grader flere steder allerede i mai. Myndighetene har sendt varmevarsel som gjelder Sevilla-regionen, om at man må passe på spesielt barn og personer med svekket helse.
I byen Cádiz, som ligger på atlanterhavssiden, ble det notert en varmerekord på 24,4 grader den 30. mai. Det er 10 grader over det som er normalen, ifølge det spanske meteorologiske instituttet AEMET. Årsaken er varm vind fra nordlige Afrika.
Nordmenn som skal ut på reise til Sør-Europa, bør følge med på advarsler og meldinger fra myndighetene i landet man skal til.
I tillegg til at heten har rammet land i Vest- og Sør-Europa som Spania, Italia, Hellas og Balkan, strekker varmen seg også østover. Blant annet er det høye temperaturer i deler av Ukraina og Russland.
EU-kommisjonen gir grønt lys til Bulgaria om å ta i bruk euro fra neste år.
Bulgaria blir dermed det 21. medlemmet i eurosonen.
Ifølge EU-kommisjonen har Bulgaria oppfylt de strenge kriteriene for å kunne bli med i eurosamarbeidet.
Mange bulgarere har imidlertid protestert mot å bytte ut myntenheten lev med euro. De frykter smertefulle økonomiske konsekvenser.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen gratulerer på sin side Bulgaria.
– Takket være euro vil Bulgarias økonomi bli sterkere, sier hun.
Antallet registrerte antisemittiske hendelser i Tyskland var nær en dobling i fjor sammenlignet med året før.
Det føderale forsknings- og informasjonspunktet for antisemittisme (Rias) opplyser at de i 2024 registrerte 8627 vold-, vandalisme og trusselhendelser mot jøder i Tyskland i fjor. I 2023 var tallet 4886.
– Objektivt sett har risikoen for å forfølges som jøde i Tyskland økt siden 7. oktober 2023, sa Rias-sjef Benjamin Steinitz.
Han viste til datoen da Hamas angrep Israel, som førte til en kraftig eskalering av krigføringen på Gazastripen.
Den største gruppen hendelser var ifølge tyske myndigheter i kategorien for antiisraelsk antisemittisme.
Tre bomber fra andre verdenskrig ble mandag funnet i den tyske byen Köln. Onsdag er uskadeliggjøringen i gang og 20.000 mennesker er evakuert.
Deler av Köln sentrum ligner en spøkelsesby, butikker er stengt og gatene tømt for mennesker. Planen er at desarmeringsoperasjonen skal være fullført onsdag kveld.
Det er tre udetonerte bomber fra andre verdenskrig som er funnet i Deutzer Werft-området i Köln.
Faresonen har en radius på 1000 meter – og dermed må rundt 20.000 mennesker midlertidig forlate sine hjem.
Bombene ble ifølge det tyske mediet Tagesschau funnet mandag ved det gamle skipsverftet Deutzer Werft – et område som hvor det ofte holdes konserter og festivaler i byen. Det ligger også tett på bysentrum.
Bygninger som den verdensberømte katedralen Kölner Dom ligger også nær åstedet, selv om den ikke har fått direkte evakueringsordre. Flere store arrangementer i byen er avlyst, og det er store problemer på tognettet da mye skinnegang ligger i det avsperrede området.
Den travle skipstrafikken langs Rhinen blir også midlertidig stanset og luftrommet over Köln sentrum stengt.
Det blir funnet rundt 1500–2000 udetonerte bomber fra 2. verdenskrig i delstaten Nordrhein-Westfalen hvert eneste år. Som mange andre tyske storbyer var Köln utbombet da Tyskland overga seg 8. mai 1945.
(©NTB) NTB-DPA-Ritzau
Dagen etter at en måling viste at Jonas Gahr Støre (Ap) var velgernes favoritt som statsministerkandidat, kommer nedturen. Ap faller kraftig på ny partimåling.
Arbeiderpartiet får en oppslutning på 26,7 prosent i junimålingen som InFact har utført for Nettavisen.
Det er en tilbakegang på 2,3 prosentpoeng fra forrige måling, noe som gjør at de rødgrønne partiene mister flertallet på Stortinget.
Høyre, Frp, Venstre og KrF får til sammen 85 mandater på denne målingen, noe som er ett mandat mer enn de rødgrønne partiene får.
Tilbakegangen for Støre og Ap er imidlertid innenfor feilmarginen, som for Ap er på 2,9 prosent, og partiet er fortsatt landets største. Aps tidligere regjeringspartner Sp går tilbake med 0,3 prosentpoeng til 5,5 prosent.
Frp klokker inn på 21 prosents oppslutning, tilbake 0,2 prosentpoeng, mens Høyre er landets tredje største parti med rekordlave 17 prosents oppslutning, tilbake 1,6 prosentpoeng.
Både Venstre og KrF var under sperregrensen i mai, men får nå henholdsvis 4,6 og 4,0 prosent. Mens Venstre går fram med 1,6 prosentpoeng, noe som er utenfor feilmarginen, går KrF fram med 1 prosentpoeng, som er innenfor feilmarginen.
Oppslutningen for de andre partiene (med endring fra forrige måling i parentes), er som følger: Rødt 6,1 (+0,6), SV 8,7 (+1,4), MDG 2,2 (-0,6), Andre 4.2 (+0,5).
1076 personer er intervjuet 3. juni. Den totale feilmarginen er ikke oppgitt.
Hennig-Olsen Is trekker tilbake Sørlandsis Cookie Dough og Sørlandsis Dobbel Sjoko fordi enkelte bokser har feil etikett.
Tilbaketrekkingen gjelder Sørlandsis Cookie Dough med best før dato 04.02.2027 og Sørlandsis Dobbel Sjoko med best før dato 13.03.2027, opplyser Hennig-Olsen Is.
Sørlandsis Cookie Dough har feil etikett på lokket på enkelte bokser.
– I slike tilfeller vil informasjon om allergenene egg og gluten, som finnes i Sørlandsis Cookie Dough, mangle på ingredienslisten – hvis det står feil etikett under boksen. En slik feilmerking kan utgjøre en helsefare for allergikere, opplyser Hennig-Olsen.
Også Sørlandsis Dobbel Sjoko kan ha feil etikett, men dette rammer ikke allergener. Feilen utgjør ikke noen helsefare, men er et kvalitetsavvik.
– Det er viktig å understreke at det ikke er noe galt med produktet. Men for å være føre var velger vi å trekke tilbake begge disse partiene. Hennig-Olsen Is gjennomgår nå alle rutiner for å forhindre at lignende feil skjer igjen. Mattilsynet er rutinemessig varslet om saken, sier markedsdirektør Marianne Høy Erikstad i Hennig-Olsen Is.
NTB
Boligprisene steg med 0,2 prosent i mai. Korrigert for sesongvariasjoner var prisene uendret. Totalt har boligprisene i år steget med 7 prosent.
– Boligprisene steg med 0,2 prosent i mai, noe som ga en uendret sesongjustert prisutvikling. Det er fortsatt et svært sterkt boligmarked i Stavanger-regionen, og boligprisene har her steget med hele 12,2 prosent så langt i år. I Oslo er prisutviklingen svakere enn de fleste, også vi, så for seg ved inngangen til året, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
Gjennomsnittsprisen for en bolig i Norge var 5.112.498 kroner ved utgangen av mai.
– Det rekordstore omsetningsvolumet i bruktboligmarkedet fortsatte i mai, og det er omsetningsrekord nok en gang både i mai måned og så langt i år, sier Lauridsen.
– I mai har også veksten i antall boliger lagt ut for salg vært større enn det som er solgt, og vi går inn i juni med en stor tilbudsside. Forsommeren er imidlertid høysesongen for å kjøpe og selge bolig, så vi venter at mye av tilbudet vil bli drenert unna gjennom juni, sier Lauridsen.
Så langt i år har boligprisene steget med 7 prosent.
Kronprins Haakon foretok onsdag den årvisse inspeksjonen av Hans Majestet Kongens Garde på Huseby leir i Oslo.
I tillegg til den populære drilloppvisningen ble det under inspeksjonen utdelt hedersbevisninger: Gardens ur og Brigader Leif Schanches æresbevisning.
Ledende menig Maren Madelen Berntsen fikk Gardens ur som årets beste gardist. Gardens Ur skjenkes vernepliktige som har utmerket seg spesielt i tjenesten.
I tillegg delte kronprins Haakon ut Brigader Leif Schanches æresbevisning – en sabel – til løytnant Oliver Eide.
Inspeksjonen finner tradisjonelt sted i begynnelsen av juni hvert år. Rammene rundt inspeksjonen er preget av presisjon, orden og detaljer.
Seks personer måtte reddes fra en båt som tok inn vann i Borebukta ved Svalbard tirsdag kveld.
Båtføreren meldte over radio klokken 22.42 at han trengte øyeblikkelig assistanse, skriver Svalbardposten.
Sysselmesteren sendte både helikopter og tjenestefartøyet Polarsyssel. Da helikopteret kom fram, hadde de seks om bord allerede gått over i en bergingsflåte fordi de fryktet at båten skulle synke.
– De seks ble ivaretatt av helikopteret. Så vidt vi vet, kom ingen personer fysisk til skade, opplyser vakthavende redningsleder på Hovedredningssentralen Nord-Norge.
Politiet etterforsker hendelsen.
Nato jobber for å femdoble sin luftvernkapasitet, melder Bloomberg.
Det er snakk om å øke kapasiteten på det bakkebaserte luftvernet i Europa kraftig, ifølge meldingen, som gjengis av nyhetsbyrået Reuters.
(©NTB)
NTB-Reuters
Nederlands statsminister Dick Schoof trekker seg. Det skjer etter at ytre høyre-partiet PVV valgte å forlate regjeringen.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB.
Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og PPVs leder Geert Wilders ble ikke selv minister.
Schoof sier på en pressekonferanse tirsdag at regjeringen vil fortsette som et forretningsministerium uten PPVs ministre, og at de særlig vil forsøke å ta hånd om saker knyttet til sikkerhetspolitikken.
68-åringen har vært Nederlands statsminister siden 2. juli i fjor.
De folkevalgte i Danmark avviser et såkalt borgerforslag om å stanse all direkte og indirekte våpenhandel med Israel.
Over 50.000 danske velgere har undertegnet borgerforslaget, som blant annet krever stans i leveranser av danske deler til det amerikanske kampflyet F-35 som Israel benyttes i krigføringen i Gaza.
Den manglende politiske støtten er klar etter at den danske regjeringen og partiene Danmarksdemokraterne, Liberal Alliance, SF, De Konservative og Dansk Folkeparti i forrige uke sa at de ikke stiller seg bak forslaget.
Enhedslisten og Alternativet støtter forslaget om stans i våpenhandelen, mens De Radikale er positivt innstilt.
Alt dette kom fram da den danske nasjonalforsamlingen tok opp forslaget til en første behandling etter at det 31. mars ble klart at 50.000 dansker hadde slutte seg til det.
Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen sier beslutningen om å ikke stanse handelen først og fremst skyldes at hans departement allerede har lagt seg på en restriktiv linje og skjerpet adgangen til våpeneksport til Israel.
– Samtidig er det vår vurdering at Danmarks tilgang til eksportkontroll, også når det gjelder F-35-programmet, er i overensstemmelse med Danmarks EU-rettslige og internasjonale forpliktelser, sier utenriksministeren.
(©NTB) NTB-Ritzau
