Tips oss:
Tips
55 92 29 00
Kontakt
Artikkelen fortsetter etter annonsen.
Iran har sendt over 100 droner mot Israel, melder det israelske militæret.
Det iranske droneangrepet kommer etter nattens israelske angrep på Iran.
(©NTB) NTB
USA er ikke involvert i det israelske luftangrepet mot Iran, sier landets utenriksminister Marco Rubio.
– I kveld gikk Israel ensidig til angrep mot Iran. Vi er ikke involvert i angrepet mot Iran og vår høyeste prioritet er å beskytte amerikanske styrker i regionen, sier Rubio i en uttalelse.
– La meg gjøre det klart: Iran bør ikke angripe amerikanske interesser eller personell, legger han til.
USA hadde i forkant evakuert noen av sine ansatte fra ambassaden i Bagdad, og Iran uttalte torsdag at amerikanske mål i Midtøsten kan bli angrepet hvis Israel angriper Iran.
(©NTB) NTB-Reuters
Utenriksminister Espen Barth Eide går hardt ut mot Israels angrep på iranske atomanlegg natt til fredag.
– Dette er ekstremt alvorlig og alarmerende. Det virker som Netanyahu og Israel nå vil gå hele veien på det som har vært hans langvarige mål om å slå ut Irans evne til å produsere atomvåpen på egen hånd. Om ikke han får med seg USA, så vil han gjøre det selv, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NRK.
Uttalelsen kommer etter at Israel natt til fredag angrep iranske atomanlegg.
Eide sier at Israel, etter hva han forstår, ikke har støtte for angrepet fra noen andre.
Atomanlegget i Natanz er blitt angrepet gjentatte ganger, men det er ikke tegn til radioaktiv forurensning, melder iransk statlig fjernsyn.
Svart røyk stiger til værs fra anlegget etter angrepet, melder statlig fjernsyn.
Anlegget i Natanz, som inngår i Irans atomprogram for anriking av uran, «ble truffet flere ganger», ifølge statskanalen.
Det er ikke tegn til radioaktiv forurensning, ifølge meldingen.
FNs generalsekretær António Guterres fordømmer eskaleringen i Midtøsten, og han er særlig bekymret over israelske angrep mot atomanlegg i Iran.
Guterres sier i en uttalelse tidlig fredag morgen at han er spesielt bekymret over israelske angrep mot iranske atomanlegg samtidig som Iran og USA diskuterer det iranske atomprogrammet.
Søndag skal Iran og USA etter planen møtes på nytt i Omans hovedstad Muskat.
Guterres viser til at FNs medlemsland er forpliktet til å overholde FN-charteret og folkeretten. Han oppfordrer Iran og Israel til å vise tilbakeholdenhet og unngå at konflikten eskalerer ytterligere. Midtøsten-regionen har ikke råd til det, sier han i uttalelsen.
Oljeprisene stiger over 12 prosent etter at Israel har gått til angrep mot Iran.
Tidlig fredag morgen norsk tid hadde prisen på nordsjøolje steget 12,2 prosent til 77,77 dollar fatet.
Et fat amerikansk lettolje ble da omsatt for 76,61 dollar, en oppgang på 12,6 prosent.
Samtidig var de toneangivende børsene i Asia ned. Nikkei-indeksen i Tokyo falt 1,3 prosent, Hang Seng-indeksen i Hongkong ned 0,8 prosent, og hovedindeksen på Shanghai-børsen falt også 0,8 prosent.
NTB-AFP
Opposisjonen i Israel har ikke fått flertall for forslaget sitt om å oppløse nasjonalforsamlingen i landet.
Forslaget ble nedstemt med 61 mot 53 stemmer, skriver avisene Haaretz og Times of Israel.
Avstemningen ble holdt tidlig natt til torsdag. Opposisjonen består av seks partier. Partiet Yisrael Beiteinu var initiativtaker.
Det vil nå ta seks måneder før et nytt forslag om å oppløse Knesset kan fremmes.
Statsminister Benjamin Netanyahus koalisjon på seks partier har i dag 67 av 120 seter i Knesset, men det var likevel en mulighet for at forslaget kunne gå gjennom. De ultraortodokse partiene Shas og Torah hadde nemlig varslet at de ville stemme for fordi Israel har begynt å innkalle ultraortodokse menn til militærtjeneste.
Men like før selve avstemningen sa representanter fra de to partiene at de likevel ville stemme mot forslaget.
USAs utenriksminister har lagt ut en hilsen til det russiske folket på Russlands nasjonaldag og gjentar ønsket konstruktiv innsats for fred i Ukraina.
I uttalelsen, som er lagt ut på utenriksdepartementets nettsider, sier Marco Rubio at USA «forblir engasjert i å støtte det russiske folket mens de bygger videre på sine ambisjoner om en bedre fremtid».
– Vi benytter også anledningen til å bekrefter USAS ønske om et konstruktivt engasjement med Russland for å oppnå varig fred mellom Russland og Ukraina, sier Rubio.
Russlands dag markeres 12. juni, som er årsdagen for suverenitetserklæringen til Den russiske sovjetrepublikken i 1990, året før Sovjetunionen gikk i oppløsning.
Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard og flere andre svenske folkevalgte er blitt utsatt for trusler, skriver Aftonbladet.
Truslene synes å være tilknyttet konflikten i Midtøsten. Stenergards pressesekretær har henvist til Säkerhetspolisen for spørsmål om saken, og Säpo var ordknappe overfor Aftonbladet , som først fikk opplyst at utenriksministeren var blitt truet.
Stenergard ble spurt om hendelsen på en pressekonferanse torsdag.
– Jeg kommer alltid til å stå opp for retten til å demonstrere og protestere – og også for retten til å kunne være politiker og ikke være redd for trusler og vold verken på arbeidsplassen, i samfunnet eller i hjemmet, sa hun.
– Vi har sett utviklingen de siste ukene, og jeg har får opplysninger om at medlemmer av Riksdagen er redde og ikke tør å bevege seg fritt, sa hun videre.
Statsminister Ulf Kristersson bekrefter truslene i en kommentar til avisa. Han skriver at flere politikere det siste døgnet har «blitt truet og trakassert av aktivister» og omtaler dette som trusler mot demokratiet.
– Et tungt ansvar hviler nå på dem som gjennom å spre løgner, terrorromantikk og antisemittisme, polariserer og pisker opp hatsk stemning i Sverige. Ikke ta Midtøstens konflikter til svenske gater og torg, skriver Kristersson.
Alle de 242 menneskene som var om bord i flyet som styrtet i Ahmedabad i India, er døde, ifølge avisen Indian Express, som siterer politikilder.
Flyet fra Air India hadde 230 passasjerer og et mannskap på tolv om bord.
Flyet traff et hybelhus for legestudenter da det styrtet, og det meldes også om flere døde her.
NTB-Reuters-AP
Alle frister er utløpt, alle klager er vurdert, og dermed er oversikten over hvem du kan stemme på til høsten helt klar.
– Publiseringen av de godkjente listene markerer en viktig milepæl i forberedelsene til høstens stortingsvalg. Nå starter arbeidet med å trykke og distribuere stemmesedlene til kommunene, slik at alt er klart til forhåndsstemmeperioden starter 11. august, sier fagdirektør Elin Olderlund Westby i Valgdirektoratet.
Nå skal til sammen 45 millioner stemmesedler trykkes og distribueres innen forhåndsstemmeperioden starter 11. august.
Og lista over lister og kandidater kan man se på Valgdirektoratets sider.
Prisen for en amerikansk dollar falt torsdag formiddag under 10 kroner – for første gang rundt to år.
Den norske kronen har ikke vært så sterk mot dollar siden 13. juli 2023. Da var den en kort stund nede i 9,94 kroner før den tok seg opp igjen.
Amerikanske inflasjonstall – selv om de kom inn svakere enn ventet onsdag – viser tegn til at økte tollsatser begynner å slå ut i høyere priser, ifølge DNB Carnegie.
– Lange renter falt etter publiseringen av inflasjonstallene, og dollaren svekket seg noe, skriver valuta og rentemegler Lena Hetland Grønsberg i morgenrapporten onsdag.
Dollaren var i januar rekordsterk mot norske kroner, og var da oppe i rundt 11,50 kroner. Siden april har den imidlertid svekket seg mot flere valutaer, og nærmer seg også årets svakeste nivå målt mot euro.
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken setter den siste dollarsvekkelsen i sammenheng med nye handelspolitiske utspill fra president Donald Trump.
– Dersom høyere tollsatser vedvarer eller trappes opp, venter økonomer at bedrifter i større grad vil måtte sende regningen videre til forbrukerne. Markedsreaksjonene var tydelige: amerikanske renter falt, dollaren svekket seg og aksjemarkedene steg, skriver han i sin morgenrapport torsdag.
NTB
Egyptiske myndigheter har pågrepet mer enn 200 propalestinske aktivister før en planlagt internasjonal marsj til Gaza. Minst to av dem er nordmenn.
March to Gaza Norway opplyste tidligere at minst ti deltakere i en gruppe norske aktivister på vei til Gaza skal være pågrepet eller deportert fra Egypt. Den beskjeden kom etter at gruppen natt til torsdag først opplyste at to av deltakerne i den norske delegasjonen var pågrepet.
– De ble oppsøkt av egyptisk politi på hotellrommet i Kairo og avhørt. Dette skjedde klokken 21.30, kort tid etter at de ankom hotellet. Siden har vi ikke hørt noe fra dem, sier organisasjonens talskvinne Susan Abdallah i en pressemelding natt til torsdag.
Utenriksdepartementet bekrefter at to norske borgere er pågrepet. UD sier at de gjennom ambassaden i Kairo har vært i kontakt med egyptiske myndigheter gjennom natten for å få oversikt over situasjonen og for å komme i kontakt med de to arresterte.
De to skal ha vært i Kairo i forbindelse med en planlagte «March to Gaza»-aksjonen, opplyser UD torsdag morgen. Departementet sier de har hatt dialog med den norske arrangøren.
Norsk gruppe på 26
Etter den første meldingen, opplyste arrangøren ved 6-tiden at ti av deres folk var pågrepet eller deportert.
– Den første er allerede satt på fly hjem. Det foregår massedeportasjoner, skriver Abdallah.
Ifølge March to Gaza er det til sammen 26 personer i den norske gruppen. Noen har ankommet Kairo og andre er på vei dit, ifølge Abdallah.
Mer enn 200 er pågrepet, sier Global March To Gazas talsperson Saif Abukeshek.
– Mer enn 200 deltakere ble pågrepet på flyplassen i Kairo eller avhørt ved hoteller rundt om i Kairo, sier han til AFP. De er fra blant annet USA, Australia, Nederland, Frankrike, Marokko og Algerie, heter det videre.
1700 aktivister på vei
Rundt 1700 aktivister har dratt fra Tunisia i busser og biler, ifølge det statlige tunisiske nyhetsbyrået TAP. De håper å kunne dra gjennom Libya og Egypt og nå Rafah-grenseovergangen til Gaza.
Onsdag meldte det tyske nyhetsbyrået DPA at egyptiske myndigheter oppfordrer aktivister til å innhente nødvendige innreisetillatelser i forkant før de kommer til Egypt.
Ifølge en egyptisk sikkerhetskilde er over 100 aktivister blitt pågrepet av egyptiske myndigheter ved ankomst til landet, blant dem 52 fra Frankrike, 67 fra Algerie, 13 fra Marokko og 8 fra Libya.
Israel ber Egypt gripe inn
Israels forsvarsminister Israel Katz ber Egypt hindre at aktivistene når grensen mellom Egypt og Gazastripen, slik at de ikke kan ta seg inn i Gaza.
I en uttalelse skriver Katz at israelske soldaters sikkerhet settes i fare hvis aktivistene tillates å slippe inn på Gazastripen. Det kan ikke skje, skriver han.
Det israelske militæret kontrollerer Gaza-siden av Rafah-grenseovergangen.
Kolonnen med aktivister har reist gjennom flere byer i Tunisia, og videre derfra og inn i Libya. Der følger de kysten videre mot Egypt, og håper å kunne få med seg flere aktivister underveis.
Til fots
En av koordinatorene for kolonnen, Ahmed Ghniyah, opplyser ifølge DPA at det har kommet rundt 400 forespørsler fra frivillige i Libya som vil være med videre.
Aktivistene sier at hensikten med reisen er å rette oppmerksomhet mot den humanitære situasjonen på Gazastripen, og å protestere mot israelske angrep.
Siste del av reiseruten er planlagt å skje til fots, over en strekning på rundt 50 kilometer fra kystbyen Al-Arish nordøst i Egypt til Rafah-grenseovergangen, fredag denne uken. Fra og med søndag planlegger aktivistene å demonstrere i flere dager på rad på grensen til Gaza.
(©NTB) NTB-DPA-AFP
Statsministrene fra India og Storbritannia er rystet etter at et passasjerfly som skulle fra India til Storbritannia, har styrtet. 242 mennesker var om bord.
– Tragedien i Ahmedabad har sjokkert oss og gjort oss triste. Den er ubeskrivelig hjerteskjærende, skriver Indias statsminister Narendra Modi på X.
– I denne triste tiden er tankene mine med alle som er rammet av den, legger han til.
– Bildene som er kommet fram av et fly på vei til London med mange britiske statsborgere krasjer i Ahmedabad, er rystende. Mine tanker går til passasjerene og deres familier i denne svært sørgelige tiden, skriver Storbritannias statsminister Keir Starmer.
69 indere, 53 briter, sju portugisere og en canadier er blant passasjerene. Flyet hadde også to piloter og ti kabinansatte, har Air India, som driftet flyet, bekreftet.
Flyet traff et hybelhus da det styrtet, og minst 30 døde er hentet ut av bygningen, ifølge indiske redningsmannskaper.
(©NTB) NTB-AFP
Den ukrainske generalstaben hevder flere enn 1 million russiske soldater er drept eller såret siden Russland startet sin fullskalainvasjon i februar 2022.
Ifølge generalstaben har 1.000.340 russiske soldater falt i strid eller blitt såret, men det tallet kan ikke verifiseres.
Ukrainerne sier 1140 russiske soldater er drept eller såret det siste døgnet, noe som altså fører til at totalen har passert 1 million.
De oppdaterte ukrainske tallene ble offentliggjort på Russlands nasjonaldag torsdag.
I april anslo Nato de russiske tapene til 900.000. En høytstående Nato-tjenestemann sa at de drepte utgjorde opp mot 250.000 av totalen.
Russland oppgir ikke egne tapstall, og det er ikke mulig å bekrefte de ukrainske tallene. Uavhengige observatører mener tallet er lavere. Begge sider mener tapstallene er nyttige i propagandasammenheng.
I mai rapporterte uavhengige medier at flere enn 108.000 russiske soldater var drept. De viste til gransking av dødsfallregistre og meldinger.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa nylig at over 46.000 ukrainske soldater var drept. Internettprosjektet UA Losses har imidlertid registrert navnene på minst 76.010 døde ukrainske soldater, basert på offentlige kilder og nettkilder.
NTB-DPA
Iran har startet en militærøvelse med fokus på «fiendtlige bevegelser», ifølge statlige medier i landet.
Øvelsen skal nå ha begynt tidligere enn opprinnelig planlagt.
Situasjonen i Midtøsten er svært spent, og flere amerikanske medier hevder Israel vurderer et angrep på Iran i et forsøk på å stanse landets atomprogram.
USA har begynt å hente hjem noen av sine diplomater i Irak og andre land i Midtøsten. Torsdag erklærte Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) at Iran bryter sine forpliktelser i henhold til ikkespredningsavtalen om atomvåpen, noe som kan øke spenningen ytterligere.
Israelske soldater har funnet og hentet ut likene av to gisler fra Gaza, bekrefter statsminister Benjamin Netanyahus kontor.
Ifølge flere israelske medier, blant dem Times of Israel , er det ene gisselet 59 år gamle Yair Yaakov.
Samtalene mellom Russland og USA om å bedre forholdet, ventes ikke å gi raske resultater, sier Kreml-talsmann Dmitrij Peskov.
– Vel, la oss si at det er mange sperrer i det bilaterale forholdet. Det er åpenbart knapt håp om å få raske resultater, men det er akkurat slikt komplekst arbeid som er begynt steg for steg, og som vil fortsette, sa Peskov onsdag. Han bestrider at dialogen mellom landene har gått i stampe.
De to landene har siden Donald Trumps retur til Det hvite hus i januar, hatt en pågående dialog med mål om å bedre et forhold som fra russisk hold ble beskrevet som «under null» da Joe Biden var president.
Begge land sier det er store muligheter for avtaler om næringsliv og investeringer om relasjonen styrkes, men Trump har etter fire telefonsamtaler med Russlands president Vladimir Putin uttrykt frustrasjon over Russlands krigføring i Ukraina og fraværet av åpenbar framgang når det gjelder en fredsavtale.
Russlands nye USA-ambassadør Aleksandr Dartsjev sa til det statlige russiske nyhetsbyrået Tass onsdag at tilnærmingen går saktere på grunn av den såkalte «dype staten» i USA og antirussiske «hauker» i Kongressen.
NTB-Reuters
Det åpnes etterforskning av dansk politi etter at dokumentarserien «Den sorte svane» avdekket at politiet spionerte på journalister i dansk TV 2.
Mens jurist Amira Smajic var muldvarp i «Den sorte svane», spionerte hun for politiet på journalistene hun jobbet med, viser nye episoden i serien. I de opprinnelige fem episodene viste Smajic fram Danmarks kriminelle underverden i serien.
I fjor oppdaget dokumentarskaperne at Smajic også hadde spionert på dem, skriver NRK , som har produsert serien sammen med dansk TV 2. Dette er tema i to nye spesialepisoder som kanalene publiserte onsdag morgen.
Fotograferte notater og kopierte harddisk
Der kommer det fram at Smajic blant annet fotograferte sidene i notatblokken til en av journalistene fra dansk TV 2. Hun kopierte også en harddisk som tilhørte en annen journalist. Materialet delte hun med politiet.
Onsdag opplyser Den Uafhængige Politiklagermyndighed (DUP) at den har startet etterforskning basert på det som har kommet fram i episodene. DUP tilsvarer Spesialenheten i Norge.
Etterforskningen omhandler «politiets mulige straffbare forhold vedrørende en rekke av hendelsene som går fram i de to episodene», heter det i en uttalelse.
Spionasjen ble oppdaget da dokumentarskaperne hentet ut innholdet på Smajics telefon, med hennes samtykke. Der oppdaget de over 2000 meldinger og bilder mellom henne og politiet på en kryptert meldingstjeneste.
Rystede journalister
Journalistene sier det som virkelig rystet dem, var at politiet ikke bare tok imot materialet, men også kom med ønsker eller instrukser til henne.
– Jeg trodde faktisk ikke at politiet ville medvirke til å spionere mot journalister i en rettsstat som Danmark. Det lyder som noe fra et land vi normalt ikke sammenligner oss med, sier Peter Vesterlund i dansk TV 2.
Smajic bekrefter at hun har samarbeidet med NSK, Danmarks svar på Kripos, og sikkerhetstjenesten PET.
Politidirektør Lasse Boje Nilsen i NSK avviser på generelt grunnlag at politiet spionerer på journalister, men vil ikke kommentere det som kommer fram i de nye episodene.
(©NTB)
Simen Bondevik, som har vært sentral i Partiet Sentrum siden opprettelsen i 2020, er nå utnevnt som partiets politiske talsperson.
Det skjer både for å styrke partiets profil nasjonalt, men også for å avlaste partileder Geir Lippestad, opplyser partiet i en pressemelding.
– Simen og jeg jobber tett sammen om utviklingen av vår politikk, og han har en unik innsikt og forståelse for Partiet Sentrums visjon og verdigrunnlag. Vi ønsker å bruke hans ressurser i enda større grad for å fremme vår politikk, sier Lippestad.
– Jeg er stolt og takknemlig for å få dette ansvaret. Jeg ser fram til å løfte fram Partiet Sentrums politikk og våre kjerneverdier i den offentlige samtalen, og bidra til å skape et varmere og mer rettferdig samfunn, sier Bondevik.
Partiet Sentrum fikk 0,1 prosent oppslutning i en fersk partimåling utført for Altinget og ABC Nyheter av Opinion i forrige uke.
Israels opposisjonsledere har fremmet et forslag om å oppløse nasjonalforsamlingen Knesset. Blir det vedtatt, baner det vei for nyvalg.
Speaker Mike Johnson i Representantenes hus skal tale til de folkevalgte i Israels nasjonalforsamling Knesset 22. juni, opplyser en talsperson.
USAs utenriksminister Marco Rubio krever at Norge og andre land trekker tilbake sanksjonene mot de to ytterliggående israelske ministrene Itamar Ben-Gvir og Bezalel Smotrich. – Disse sanksjonene fremmer ikke de USA-ledede bestrebelsene på å få i stand en våpenhvile, få alle gislene hjem og avslutte krigen, skriver Rubio på X. – USA ber om at sanksjonene blir trukket tilbake, og vi står skulder ved skulder med Israel, fortsetter han.
Greta Thunberg er tilbake i Sverige. Hun ble møtt på Arlanda-flyplassen med applaus og palestinaflagg etter å ha blitt deportert fra Israel.
Tirsdag fløy Thunberg fra Israel til Sverige via en mellomlanding i Paris. På spørsmål om hvordan det føles å være hjemme igjen, svarte Thunberg tirsdag kveld: – Det jeg føler mest er uro over den fortsatte utviklingen, brudd på folkeretten og krigsforbrytelsene som Israel gjør seg skyldige i.
(©NTB) NTB-TT
En ansatt på en ungdomsskole sørøst for Paris ble stukket i hjel av en 15 år gammel elev i forbindelse med en kontroll av elevens sekk, opplyser politiet.
En politibetjent ble lettere skadet i forbindelse med pågripelsen av eleven etter angrepet på skolen i Nogent, rundt 25 mil sørøst for den franske hovedstaden. Politiet sier de etterforsker angrepet.
– En undervisningsassistent mistet livet mens hun tok seg av barna våre i Nogent, et offer for meningsløs vold. Nasjonen er i sorg, og regjeringen mobiliserer for å få ned kriminaliteten, skriver president Emmanuel Macron på X.
Det er sjelden slike angrep får dødelige utfall i Frankrike, men bekymringen for vold ved landets skoler er økende.
Utdanningsdepartementet innførte tidligere i år kontroll av elevenes sekker ved enkelte skoler som et tiltak for å bekjempe volden. I løpet av to vårmåneder ble 186 kniver beslaglagt og 32 personer pågrepet i forbindelse med disse kontrollene.
I april knivstakk en elev på en videregående skole fire medelever. En av medelevene ble drept og tre såret før gjerningsmannen ble pågrepet.
(©NTB) NTB-AP
