Tips oss:
Tips
55 92 29 00
Kontakt
Artikkelen fortsetter etter annonsen.
Oljeprisen stupte over 3 prosent etter at USAs president Donald Trump sa at en atomavtale med Iran nærmer seg.
Prisen på amerikansk lettolje (West Texas Intermediate, eller WTI) sank til 61,07 dollar fatet, tilsvarende et fall på 3,29 prosent. Samtidig gikk prisen på nordsjøolje ned 3,15 prosent til 64,01 dollar fatet.
Nedgangen skjedde etter at Trump torsdag morgen sa at USA nærmet seg en atomavtale med Iran. Han sa også at en avtale vil gjøre at angrep mot iranske atomanlegg kan «unngås».
– Vi kommer ikke til å lage noe atomnedfall i Iran. Jeg tror vi nærmer oss kanskje å inngå en avtale uten å måtte gjøre det, sa presidenten.
Han sa også at Iran «på en måte» har gått med på vilkår for avtalen. En rådgiver til Irans leder ayatolla Ali Khamenei, Ali Shamkhani, har uttalt i et intervju med amerikanske medier at Iran er villig til å gå med på langtrekkende begrensninger på atomprogrammet sitt.
USA og Iran har den siste måneden gjenopptatt forhandlinger om en ny atomavtale. Trump har satset på diplomati med Iran i et forsøk på å avverge en trussel om et militært angrep fra Israel mot Irans atomanlegg.
(©NTB) NTB-AFP
Seks dagligvareselskaper er kalt inn til et møte hos statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Han krever en forklaring på de høye matvareprisene.
– Vi kan ikke sitte rolig og se på at dagligvareprisene stiger så mye som de har gjort. Veksten i matprisene har vært altfor høy. Vi vil ha klare svar, så skal vi handle etter det, sier Støre til VG.
Det er dagligvareselskapene Coop, Norgesgruppen, Reitan Retail (som har Rema), Oda, Nortura og Orkla som er kalt inn for å forklare seg for statsministeren, melder avisen.
Planen er at én etter én skal møte med Støre og næringsminister Cecilie Myrseth i løpet av neste uke. De to vil ha svar på følgende spørsmål:
Bård Gultvedt, direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt i Norgesgruppen, viser til at den internasjonale kostnadsveksten har preget hele verdikjeden for mat. Han sier at selskapet ser fram til møtet hos SMK.
(©NTB) NTB
Regjeringen legger i revidert nasjonalbudsjett opp til å bruke 172 milliarder kroner på Forsvaret, noe som anslås å tilsvare 3,3 prosent av BNP.
I budsjettet for 2025 ble det opprinnelig lagt opp til at Norge skal bruke 2,15 prosent av BNP på Forsvaret i år.
I april plusset regjeringen på budsjettet med 15,5 milliarder kroner, og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) anslo alt da at 3,3 prosent av BNP i år ville gå til Forsvaret.
– Regjeringen vil legge til rette for at Forsvaret har et høyt aktivitetsnivå og at Forsvaret kan gjennomføre planlagt operativ aktivitet. Det er viktig for vår trygghet og beredskap, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
– Samtidig må vi håndtere økte kostnader som følge av blant annet prisvekst på militært materiell og tjenester og økt vedlikeholdsbehov. Derfor øker vi Forsvarets driftsbudsjett med 2,5 milliarder kroner gjennom omprioriteringer og tilleggsbevilgninger, opplyser han.
NTB
USAs president Donald Trump sier han vil ha en ny atomavtale med Iran, men lister opp en rekke krav for å få til dette.
– Jeg ønsker å få til en avtale med Iran. Jeg vil gjøre noe, om det er mulig, sa Trump på et pressetreff i Saudi-Arabia onsdag.
– De må slutte å sponse terror, stoppe sine blodige proxy-kriger og permanent og beviselig stanse sin innsats for å skaffe seg kjernevåpen. De kan ikke få atomvåpen, sa han videre.
Irans utenriksminister Abbas Araghchi omtaler Trumps utspill som bedragersk, men han kommenterer ikke oppfordringen til Iran om å stanse støtten til væpnede grupper.
USA og Iran har den siste måneden gjenopptatt forhandlinger om en ny atomavtale. Søndag, etter en fjerde runde med samtaler i Oman, ble forhandlingene fra iransk hold omtalt som «vanskelige, men nyttige». Fra amerikansk hold er de beskrevet som oppmuntrende.
Omans visestatsminister Asad bin Tariq al-Said uttrykte onsdag optimisme rundt en mulig avtale. Samtidig er det meldt en ny runde med samtaler mellom Iran og europeiske land fredag.
(©NTB) NTB-AFP-AP
Fra høsten får ansatte i skolen rett til å gripe fysisk inn for å stoppe elever som forstyrrer undervisningen eller driver med verbal trakassering.
Dermed kan lærere gripe fysisk inn mot truende oppførsel, skjellsord, nedsettende kommentarer eller filming, melder regjeringen.
En lærer for eksempel føre en elev ut av klasserommet hvis undervisningen forstyrres slik at den ikke kan gjennomføres, eller ta mobiltelefonen fra en elev som filmer en annen elev i en situasjon hvor det ikke er greit.
Dette har ikke opplæringsloven åpnet for tidligere. Nå kan lærere og andre ansatte gripe inn fysisk, ikke bare for å forhindre skade på personer eller eiendom, men også for å stoppe alvorlige verbale krenkelser eller vesentlige forstyrrelser i undervisningen.
– Det er på tide at loven beskytter retten til undervisning for det store fellesskapet i klasserommet. Skolen skal være et trygt sted hvor elever og ansatte trives og lærer, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
De nye reglene kommer i tillegg til reglene regjeringen fikk gjennom i fjor, om at ansatte kan gripe inn fysisk overfor elever for å avverge skade på person eller eiendom.
Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, KrF og Pasientfokus er enige om barnehageloven som ligger til behandling i Stortinget.
Partiene er enige om regjeringens forslag om nye regler for styring og finansiering av barnehagesektoren.
Forslaget er en oppfølging av barnehageforliket fra i fjor høst og har som mål å sikre forutsigbarhet og gode forhold for både private og kommunale barnehager.
– Alle partier har strukket seg for å få til en dette, til det beste for ungene. For Arbeiderpartiet har det vært helt avgjørende å få på plass likeverdige pensjonsvilkår for ansatte i private barnehager og kunne stille krav til bruk av tilskuddene slik at pengene går til barna, sier Elise Waagen fra Arbeiderpartiet.
Loven behandles i Stortinget 3. juni.
USAs president Donald Trump sier han ikke vet om Russlands president Vladimir Putin vil møte opp til planlagte samtaler om Ukraina-krigen i Istanbul torsdag.
– Han vil at jeg skal være der, og det er en mulighet, sier Trump til journalister på Air Force One onsdag.
– Jeg vet ikke om han kommer om jeg ikke er der. Vi kommer til å finne det ut, sier Trump videre.
Trump er på en rundreise i Midtøsten og var onsdag på vei fra Saudi-Arabia til Qatar. Han har sagt at han kan komme til å dra innom Tyrkia på turen.
De planlagte samtalene vil være de første direktesamtalene mellom Ukraina og Russland siden 2022. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har sagt at han kommer og har bedt Putin om å stille. Fra russisk hold har de ikke villet opplyse om hvem som skal delta.
Putin foreslo samtalene i Tyrkia etter at Ukraina og europeiske land oppfordret Russland til å slutte seg til en 30 dager lang våpenhvile, uten vilkår, fra og med mandag 12. mai.
NTB-Reuters
NHO reagerer på økningen i grensehandelen og mener politikere ikke tar ansvar.
Tirsdag ble det kjent at grensehandelen økte med 5,9 prosent i første kvartal. Til sammen brukte nordmenn 2,5 milliarder kroner på dagsturer til utlandet i løpet av årets første tre måneder.
NHO skylder på norske særavgifter, som sukkeravgift, alkoholavgift og tobakksavgift, for den høye grensehandelen.
Serveringsbransjen har små marginer, og næringen har ikke råd til å miste så mye inntekter til Sverige, mener bransjesjef Tobias Strandskog-Christensen for servering i NHO Reiseliv.
– Norge mister tusenvis av arbeidsplasser, investeringer og viktige skatteinntekter. Likevel har politikerne passivt sett på mens nordmenn valfarter til Sverige – og utviklingen bare fortsetter, sier Strandskog-Christensen.
Også Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke mener de nye grensehandelstallene burde få regjeringen til å våkne.
– Når myndighetene ikke gjør noe for å bremse veksten, blir mer handel i nabolandene det resultatet man får. Regjeringens handlingslammelse gjør at viktig verdiskaping, arbeidsplasser og avgiftsinntekter havner i utlandet, og aller mest i Sverige, i stedet for hos norske bedrifter og den norske statskassen, sier han.
USAs president Joe Bidens fysiske helse ble så redusert at rådgiverne hans diskuterte om han måtte bruke rullestol hvis han skulle bli gjenvalgt.
Det kommer fram i en ny bok av journalistene Jake Tapper og Alex Thompson, skriver Axios.
De skriver at presidentens helse ble raskt redusert i 2023 og 2024, og at rådgiverne diskuterte om han måtte bruke rullestol dersom han skulle bli gjenvalgt. De skal ha konkludert med at rullestol ikke ble aktuelt før etter valget var avgjort.
Rådgiverne og Bidens lege skal ha vært særlig bekymret for flere fall og skader som kunne redusere ham ytterligere.
Det kommer også fram at de ønsket å dekke over 81-åringens helseproblemer under valgkampen, samt at det var avvik mellom det som ble sagt offentlig fra legen og rådgiverne, og den faktiske situasjonen.
Boken er basert på intervjuer med flere enn 200 personer og er gjennomført etter valget i 2024.
To stasjoner målte over 25 varmegrader mandag, og dermed ble 12. mai årets første høysommerdag, opplyser Meteorologisk institutt.
– I går fikk vi årets første høysommerdag, melder de på X.
Målingene ble gjort i Bø i Telemark og Gulsvik i Buskerud. Sistnevnte var høyest med 25,4 varmegrader.
Gjennomsnittlig dato for første høysommerdag er 20. mai, og tidligste høysommerdag som er målt, er 26. april i 1993.
Den seneste første høysommerdagen var 23. juni i 1995.
To sivile Nato-komiteer er på besøk på Svalbard denne uken, hvor de skal få en oppdatering om den sikkerhetspolitiske situasjonen.
Delegasjonen ankom mandag og blir til onsdag, skriver Svalbardposten.
Rundt 40 politikere fra 20 av Natos 32 medlemsland er med i delegasjonen som ledes av Høyres Trond Helleland.
– Det er vesentlig for oss at våre alliansepartnere har kunnskap om Svalbards helt spesielle betydning, sier Helleland.
Nato-delegasjonen skal blant annet møte sysselmester Lars Fause og spesialrådgiver Jon Fitje Hoffmann fra Politiets sikkerhetstjeneste.
Det er alliansens komiteer for demokrati og sikkerhet og forskning og teknologi som er på besøk på Svalbard. De sivile komiteene er ikke underlagt forsvarsalliansens militære kommandostruktur.
Det er mange år siden sist en så stor Nato-delegasjon besøkte Svalbard. For åtte år siden ble det bråk da en lignende parlamentarikerdelegasjon var på besøk. Russland mente det var en provokasjon og brudd på Svalbardtraktatens ånd.
Erfaringene fra koronapandemien har gjort at Helsedirektoratet nå lanserer en ny veileder for å tydeliggjøre kommuneoverlegenes rolle.
Veilederen er et resultat av at koronakommisjonen påpekte mangler i kapasitet og kompetanse hos mange kommuneoverleger under pandemien.
– Veilederen skal bidra til at kommuneledelsen bruker kommuneoverlegens kompetanse som samfunnsmedisiner, spesielt til rådgivning innen folkehelse- og beredskapsområdet, sier Knut Berglund, avdelingsdirektør for samfunnshelse i Helsedirektoratet, i en pressemelding.
Veilederen åpner for fleksible løsninger, inkludert interkommunale samarbeid. Den gir også råd om hvordan kommunene kan organisere funksjonen for best mulig utnyttelse av kapasitet og kompetanse.
USAs tidligere president Barack Obama er på Oslo-besøk. Mandag formiddag hadde han et møte med oljefondssjef Nicolai Tangen, ifølge VG.
Ifølge VG ble Tangen observert på vei ut av hotellet der den tidligere presidenten bor, rundt klokka 14.10 mandag.
– De diskuterte verdensøkonomien, geopolitikk og den generelle situasjonen i USA, forteller kommunikasjonssjef Line Aaltvedt i oljefondet til avisen.
Obama er i Norge for å holde foredrag mandag kveld. Billettene har blitt solgt for mellom 1200 og 5000 kroner.
Tirsdag skal den tidligere presidenten møte kong Harald og statsminister Jonas Gahr Støre.
Det er fortsatt flertall for å si nei til norsk medlemskap i EU, viser en fersk måling. Ja-siden går tilbake, og nei-siden styrker seg.
34 prosent sier nå ja til norsk EU-medlemskap, dersom det var avstemning i morgen, viser en maimålingen som Opinion har gjort for Altinget og ABC Nyheter.
På forrige måling i mars var det 40 prosent som svarte ja.
Nei-siden går på sin side fram fra 49 prosent på forrige måling til 55 prosent på maimålingen.
De som stemmer Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Arbeiderpartiet og Høyre, er mer positive til EU-medlemskap, mens det er velgerne til Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Rødt som plasserer seg på nei-siden.
11 prosent er ikke sikre på hva de ville ha stemt, samtidig som tallene viser at andelen som ville stemt ja, er langt høyere blant dem som er 50 år og eldre enn de som er yngre.
En amerikansk tjenestemann sier at fjerde runde av atomsamtalene mellom USA og Iran har vært positiv.
Fjerde runde av samtalene i Muscat i Oman ble avsluttet søndag ettermiddag etter tre timer og dreide seg om tekniske elementer i en eventuell avtale.
– Vi er oppmuntret av dagens resultater og ser fram til neste møte, sier tjenestemannen etter samtalene der USAs utsending Steve Witkoff ledet den amerikanske delegasjonen.
En talsmann for den iranske delegasjonen, Esmail Baghaei, sier at samtalene er vanskelige, men nyttige.
USA sier at samtalene i Oman har vært både direkte og indirekte, men Iran insisterer på at de kun har vært indirekte, trolig på grunn av press hjemmefra.
Irans utenriksminister Abbas Araghchi beskriver den siste samtalerunden som mer seriøs og detaljert enn tidligere, men han legger samtidig til at det ikke er rom for noen kompromisser når det gjelder anriking.
Men Irans president Masoud Pezeshkian gjør det klart at snakk om at Iran skulle demontere sine kjernefysiske anlegg, er uakseptabelt. Iran insisterer på at de har rett til å ha kjernefysiske kraftanlegg.
USAs president Donald Trump har gjentatte ganger truet med å bombe Iran om landet ikke går med på en avtale. Trump selv trakk USA ut av den forrige atomavtalen som Iran hadde godtatt.
Siden den avtalen ble brutt, har Iran fortsatt anrikingen av uran nesten til det nivået som trengs for å produsere atomvåpen.
(©NTB) NTB-Reuters-AP
Handelssamtalene mellom USA og Kina beskrives av president Donald Trump som svært gode. Partene ble enige om mye, sier han. I dag fortsetter samtalene i Genève.
Ifølge sveitsiske medier startet dag to av samtalene kort tid etter klokken 10 søndag formiddag.
Samtalene startet i Genève bak lukkede dører lørdag. Da de var avsluttet for dagen, var det ennå ikke kommet ut noe om hva partene har snakket om.
Men noen timer senere uttalte Trump seg.
– Mange ting ble diskutert, og det var enighet rundt mye, står det i et innlegg på Truth Social.
Trump beskriver første dag av møtet som «en fullstendig omstart» og sier at det foregikk på en vennlig, men konstruktiv måte.
– Vi ønsker, av hensyn til det beste for både Kina og USA, at Kina åpner opp for amerikansk næringsliv. Stor fremgang er gjort, avslutter Trump innlegget med.
Kinas delegasjon ledes av visestatsminister He Lifeng, mens USA representeres av finansminister Scott Bessent og handelsutsending Jamieson Greer.
Delegasjonene har møttes for å forsøke å trappe ned handelskrigen som Trump utløste da han innførte 145 prosent toll på varer fra Kina, som Kina besvarte med å innføre 125 prosent på amerikanske varer.
(©NTB) NTB-AP-Reuters
Irans utenriksminister Abbas Araghchi er i Oman for en fjerde runde med atomsamtaler med USA.
Iranske myndigheter melder at samtalene er i gang søndag formiddag. I forkant sa Araghchi at han håper den fjerde runden fører til et avgjørende punkt.
– Vi hadde flere konsultasjoner i Teheran i morges, og i denne runden håper vi å nå et avgjørende punkt, sa han før han dro til Muskat.
I en uttalelse sier talsperson for det iranske utenriksdepartementet, Esmaeil Baqaei, at et ekspertteam er i den omanske hovedstaden for å kunne gi råd hvis nødvendig.
Iran kommer til å presse på for sanksjonslettelser og retten til et fredelig atomprogram i samtalene, heter det fra utenriksdepartementet.
Før helgen ble det meldt at Iran hadde gått med på å møte USA til en fjerde runde med indirekte samtaler om spørsmål knyttet til atomvåpen i landet.
USA har på forhånd sagt at de tror samtalene kommer til å ha både indirekte og direkte deler, slik det har vært i tidligere forhandlingsrunder.
Pave Leo oppfordrer til fred i Ukraina og en våpenhvile og frigivelse av gislene i Gaza i sin første søndagsmesse på Petersplassen.
Den nye paven ba verdenslederne om å få en slutt på krig, og at han ber til Gud om å gi verden «mirakelet fred».
– Ikke mer krig! sa han fra balkongen på Peterskirken i Vatikanet.
Paven ønsket også våpenhvilen mellom India og Pakistan velkommen, og sa han håper på forhandlinger vil føre til varig fred der.
Pave Leo XIV ble valgt av konklavet til å bli pave Frans' etterfølger denne uken. Hans første messe på Petersplassen ble møtt av en stor folkemengde, jubel og musikk.
Equinor truer med å skrote havvindprosjektet Empire Wind utenfor New York hvis ikke Trump-administrasjonen reverserer ordren om å sette prosjektet på vent.
– Vi befinner oss i en presserende og uholdbar situasjon akkurat nå med Empire Wind 1. Vi har fortsatt ikke noen løsning fra de føderale myndighetene, og hver dag med usikkerhet koster oss ekstremt mye, sier Molly Morris, direktør for Equinor Renewables Americas, til den amerikanske nettavisen E&E News.
I Norge ble nyheten deretter omtalt først av E24 , som av Equinors informasjonsdirektør Sissel Rinde får bekreftet at Morris' uttalelser stemmer.
Lørdag kveld fikk også DN bekreftet at uttalelsene er korrekte.
Morris sier til den amerikanske nettavisen at det ikke er gjennomførbart å måtte vente i månedsvis på en midlertidig forføyning fra en amerikansk domstol og som kan få byggingen i gang igjen.
Hun mener at Equinor trenger avklaring umiddelbart.
I påsken varslet Trump-administrasjonen at prosjektet settes på vent. Denne uken hadde Equinor-sjef Anders Opedal et møte med president Donald Trumps økonomiske rådgiver i Det hvite hus, skrev DN torsdag.
Etter møtet fortalte Opedal at det fortsatt er uklart for selskapet nøyaktig hvilke vurderinger som er gjort i Bureau of Ocean Energy Management og innenriksdepartementet i forbindelse med stoppordren.
Empire Wind 1 , som etter den opprinnelige planen skal være ferdig i 2027, vil ha en kapasitet på 810 MW. Havvindparken skal ligge rundt 25 til 50 kilometer sørøst for Long Island, og prosjektet skal forsyne 500.000 hjem med strøm i New York.
– Vi ønsker velkommen at India og Pakistan nå begge har bekreftet at det er inngått en umiddelbar våpenhvile, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB.
– Det er en veldig god nyhet, for dette var i ferd med å eskalere fullstendig ut av kontroll, sier han videre.
– Så vidt vi vet er det våpenhvile nå, også skal de møtes igjen om et par dager. De har i hvert fall sluttet å skyte på hverandre, og det er svært gledelig, sier Eide.
USAs president Donald Trump meldte først at det var inngått en umiddelbar våpenhvile mellom landene, og dette ble senere bekreftet av landene selv.
Ifølge Pakistan har mer enn 30 land vært involvert i diplomatisk virksomhet rundt konflikten de siste dagene. Eide sier det har vært et «ganske unisont budskap fra verdenssamfunnet» om at landene måtte trappe ned og ty til diplomatiet.
– Jeg håper at denne veldig alvorlige runden med opptrapping er en påminnelse om at Kashmir-spørsmålet fortsatt er uløst, påpeker han.
– Jeg håper at man nå kan bruke dette til å komme videre i å forsøke å finne løsninger, eller i hvert fall måter å leve ved siden av hverandre på som ikke fører til syklusen av vold, sier Eide videre.
Kunstig intelligens er menneskehetens største utfordring, mener nyutnevnte pave Leo XIV.
Pave Leo la lørdag fram sin visjon for sitt pavedømme og trakk der fram kunstig intelligens som en av de viktigste utfordringene menneskeheten står overfor. KI skaper utfordringer og gjør det påtrengende å forsvare menneskeverdet, rettferdighet og arbeidslivet, sa han.
I sitt første møte med kardinalene som valgte ham, gjorde paven det også klart at han vil følge opp reformene som pave Frans satte i verk for å gjøre Den katolske kirke mer inkluderende og opptatt av dem som er utstøtt eller sitter nederst ved bordet.
Paven siterte forgjengeren flere ganger og fortalte kardinalene at han helt og fullt vil følge opp reformene som ble vedtatt under det andre vatikankonsil, møtene på 1960-tallet som moderniserte kirken.
(©NTB) NTB-AP
Pakistans forsvarsminister Khawaja Asif tilbakeviser meldinger om at det er innkalt til møte for å diskutere mulig bruk av atomvåpen i konflikten med India.
I morgentimene lørdag ble det meldt at Pakistans statsminister Shehbaz Sharif hadde innkalt det øverste militære og sivile organet som har tilsyn med landets atomvåpenarsenal, til møte.
Dette avviser forsvarsminister Khawaja Asif.
– Det er ikke holdt noe slikt møte, og det er heller ikke planlagt noe slikt møte, sier han til pakistanske ARY TV, gjengitt av Al Jazeera.
– Atomvåpenalternativet er til stede, men la oss ikke snakke om det – vi bør behandle det som en fjern mulighet, vi bør ikke engang diskutere det, sier han.
– Før vi kommer til det punktet, tror jeg temperaturen vil synke, sier Asif, men henvisning til den pågående konflikten med India.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er dypt bekymret over utviklingen i konflikten mellom India og Pakistan.
– Svært urovekkende, vil jeg si. Dette er en opptrapping vi ikke har sett på veldig lenge, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NRK lørdag morgen.
Eide er spesielt bekymret over angrepene mot Rawalpindi, like ved den pakistanske hovedstaden Islamabad. Han ser på dette som et nytt nivå i konflikten, fordi dette området ligger så langt inn i landet.
Barth Eide gjentar oppfordringen til partene om å ikke eskalere situasjonen, og ber dem om å vise måtehold.
– Dette er en farlig spiral. Det vet jeg at begge partene vet. Det er egentlig ingen som ønsker dette, men det er heller ingen som klarer å være den som slutter, sier han.
India og Pakistan har angrepet hverandre i løpet av natt til lørdag, og beskylder hverandre for å ha startet, men sier samtidig at de ikke ønsker å eskalere situasjonen.
Natt til lørdag ble alle regnbueflagg, både kommunale og private, som var hengt opp i Volda og Ørsta revet ned av ukjente.
Politiet er varslet om saken, melder NRK.
Det skal være prideparade i Volda klokken 15 lørdag, og frivillige mobiliserer for å få hengt opp flaggene igjen i tide før paraden skal gå av stabelen.
Ifølge leder i Bygdepride, Anbjørn Steinholm Frislid, har dette skjedd hvert år siden Bygdepride startet opp i 2018.
– Jeg ble litt sjokkert. Men vi opplevde jo også søndag at flere av flaggene våre forsvant, sier han. Også dette ble meldt til politiet.
Bygdepride startet opp forrige lørdag, og feiringen avsluttes denne lørdagen.
Iran er gått med på å møte USA til en fjerde runde med indirekte samtaler om spørsmål knyttet til atomvåpen, melder det iranske nyhetsbyrået Tasnim.
Samtalene via mellommenn finner sted i Oman.
Nyhetsbyrået omtales som halvoffisielt og knyttes til Revolusjonsgarden i Iran.
Fjerde runde skulle opprinnelig ha vært holdt i Roma 3. mai, men ble utsatt. Myndighetene i Oman, som opptrer som mellomledd, oppga at det på grunn av logistikkutfordringer var nødvendig å utsette møtet.
(©NTB) NTB-Reuters
